Frågedatum: 2025-08-29

RELIS database 2025; id.nr. 10322, RELIS Midt-Norge

Smertestillende og amming

Fråga: En pasient har fått sterke smerter postoperativt som trolig er nevropatiske. Forsøkt oppstart med gabapentin, men seponert på grunn av bivirkninger, deretter oppstart med pregabalin. Hun har fått langtidsvirkende oksykodon depottabletter (Oxycontin) og kortidsvirkende oksykodon tabletter (Oxynorm) mot postoperative smerter, som trolig kan trappes ned og seponeres på grunn av manglende effekt og svak indikasjon. Hun får også etorikoksib (Arcoxia) 60 mg x1 (med god effekt) og paracetamol 1 g x4. Hun har også fått oksazepam (Sobril) ved behov under smerteanfall. Barnet er rundt tre måneder og tilsynelatende friskt og mor har et sterkt ønske om å amme. Kan pasienten amme ved bruk av disse legemidlene og eventuelt hvilke tiltak kan gjøre det mulig å amme?

Sammanfattning: Paracetamol er førstevalg ved behandling av smerter hos ammende. Ved behov for NSAID er ibuprofen førstevalget. Det er svært lite erfaring med bruk av etorikoksib og pregabalin ved amming, og tilbakeholdenhet anbefales på grunn av risiko for farmakologiske effekter hos barnet og manglende erfaring med bruk hos ammende. Forutsatt at legemiddelbehandling med pregabalin og/eller etorikoksib er påkrevd, må det gjøres en individuell vurdering av hva som blir det beste med hensyn til amming i det enkelte tilfellet. Mor/foreldrene må være godt informert om usikkerheten rundt risiko for barnet. Hvis kvinnen velger å amme må hun/foreldrene følge nøye med på barnet med tanke på eventuelle farmakologiske effekter. Fast bruk av opioider bør ikke forekomme under amming. Oksazepam går i liten grad over i morsmelk, og det er ikke forventet at oksazepam skal medføre bivirkninger hos brysternærte barn ved enkeltdoser. Ved fast bruk av oksazepam anbefales likevel ikke amming.

Svar: Generelt gjelder det at ved vurdering av hvilket smertestillende legemiddel som skal gis til kvinne som ammer må behandlende lege foreta en individuell vurdering av kvinnen og barnet, blant annet med tanke på grad av og type smerter, eventuell annen medisinbruk (mulige interaksjoner), alder på barnet som ammes, om barnet er friskt og i hvor stor grad barnet ammes (fullamming versus delamming). Generelt er spedbarn under 2-3 måneder, premature og syke barn mest sårbare for bivirkninger av legemidler via morsmelk. Når barnet blir eldre og ikke lenger fullammes er det over den fasen hvor det er mest følsomt for påvirkning av medisiner via morsmelken (1).

Foretrukne smertestillende ved amming
Paracetamol er førstevalg ved behandling av smerter hos ammende. Ved behov for NSAID er ibuprofen førstevalget (2, 3). Det er lang erfaring med bruk av ibuprofen hos ammende, legemiddelet har lav overgang til morsmelk og skilles raskt ut av kroppen. Vi forventer derfor ikke noen bivirkninger hos diebarn når mor bruker ibuprofen innenfor anbefalt dosering (3).

Etorikoksib og amming
Etorikoksib er en COX-2 hemmer som det er svært lite erfaring med ved amming, og som derfor ikke er et foretrukket legemiddel (1, 2, 4a, 5a). Det betyr at dersom det er mulig, bør man velge et annet legemiddel som er forenlig med amming. Dette er en vurdering som bør gjøres av behandlende lege. Det er ikke undersøkt hvor mye av etorikoksib som går over i morsmelken. Det tar lang tid (rundt 3-4 dager) før medisinen er helt ute av kroppen til mor, og den kan derfor teoretisk hope seg opp i kroppen til barnet og gi bivirkninger (3, 4a, 5a). Inntak av en enkelt tablett en sjelden gang vil innebære mindre risiko for barnet enn sammenhengende bruk, men etorikoksib anbefales generelt ikke til ammende (3). Veileder i fødselshjelp åpner opp for at mor kan amme ved noen få dagers bruk av COX-2-hemmere, fortrinnsvis celekoksib (2), men dette bør behandlende lege vurdere.

Pregabalin og amming
Det finnes svært lite dokumentasjon på bruk av pregabalin under amming (1, 4b, 5b, 6, 7). Pregabalin passerer over i morsmelk. I en studie av ti friske kvinner (median 35 uker postpartum) ble den relative barnedosen beregnet å være 7% (4b, 6). Tilbakeholdenhet anbefales på grunn av risiko for farmakologiske effekter hos barnet og manglende erfaring med bruk hos ammende (1). Siden det foreligger svært lite data om bruk av pregabalin og amming er det usikkert hvilke effekter man kan forvente å se hos barnet. Til nå er det ikke kjent at barn som ammes har fått bivirkninger av mors bruk av pregabalin, men dette er ikke undersøkt systematisk.

Forutsatt at legemiddelbehandling med pregabalin er påkrevd, må det gjøres en individuell vurdering av hva som blir det beste med hensyn til amming i det enkelte tilfellet. Mor/foreldrene må være godt informert om usikkerheten rundt risiko for barnet. Hvor viktig amming er for kvinnen og hva slags usikkerhet hun tolerer, vil ha mye å si for valget om å amme eller ikke amme.

Hvis kvinnen velger å amme må hun/foreldrene følge nøye med på barnet. Symptomer/tegn som foreldrene/helsepersonell bør være spesielt oppmerksomme på er mage/tarm-symptomer, redusert sugevillighet/dårlig appetitt, lav vektoppgang, unormal trøtthet og redusert pustefrekvens (6, 7). Hvis foreldrene er usikre på om barnet har noen bivirkninger som følge av legemiddelbehandlingen, bør de kontakte lege og få barnet undersøkt (8).

Inntil det foreligger mer data, bør et alternativt legemiddel foretrekkes, særlig ved amming av nyfødte eller premature (9).

Oksykodon og amming
Fast bruk av opioider bør ikke forekomme under amming. Nøye monitorering av barnet for opioidbivirkninger som økt trøtthet, respirasjonsdepresjon, redusert appetitt eller andre tegn på CNS-depresjon er nødvendig ved all opioidbehandling av mor som ammer (1, 10, 11). Ved bruk av kodein, tramadol og oksykodon er det viktig å være klar over at disse legemidlene omdannes til mer potente metabolitter via CYP2D6. Kvinner som er ultraraske omsettere via CYP2D6 vil få betydelig økte nivåer av de mer potente metabolittene i blod og dermed også i brystmelk. Risikoen for toksiske effekter hos barnet vil være betydelig forhøyet (10).

Oksazepam og amming
Oksazepam går i liten grad over i morsmelk. Sammenlignet med andre aktuelle benzodiazepiner, har oksazepam kortest halveringstid, og har heller ingen aktive metabolitter. Det er ikke forventet at oksazepam skal medføre bivirkninger hos brysternærte barn ved enkeltdoser. Ved vedvarende bruk av benzodiazepiner er det risiko for opphopning av legemiddelet hos barnet ettersom tilførselen etter hvert blir større enn barnets egen kapasitet til å bryte ned og skille ut midlet. Ved fast bruk av oksazepam anbefales vanligvis ikke amming. Hvis mor skal bruke oksazepam fast må barnet observeres for sedasjon, respirasjonspåvirkning, redusert næringsinntak og vektoppgang (12).

1. Norsk legemiddelhåndbok. Amming og legemidler. https://www.legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 15. mai 2019).
2. Veileder i fødselshjelp. Smertestillende til ammende i barsel. https://metodebok.no/ (Sist oppdatert: 30. oktober 2024).
3. RELIS database 2025; spm.nr. 18501, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)
4. Avdelningen för klinisk farmakologi, Karolinska universitetssjukhuset. Janusmed amning. a) Etorikoksib. b) Pregabalin. https://www.janusinfo.se/beslutsstod/janusmedamning/ (Søk: 29. august 2025).
5. National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed). a) Etoricoxib. b) Pregabalin. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK501922/ (Sist oppdatert henholdsvis 15. mai 2025 og 15. november 2024).
6. Hale TW, Krutsch K, editors. Medications and mothers´milk 2025-2026; 21th ed.: 538-9.
7. SPS (Specialist Pharmacy Service) Using gabapentin or pregabalin during breastfeeding. https://www.sps.nhs.uk/ (Sist oppdatert: 12. april 2023).
8. RELIS database 2019; spm.nr. 11857, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)
9. RELIS database 2018; spm.nr. 7060, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
10. Roland PDH, Skråstad RB. Foretrukne smertestillende legemidler til ammende. Nor Farmaceut Tidsskr 2016: 124(7-8): 26-7.
11. RELIS database 2020; spm.nr. 1342, ELINOR. (www.relis.no)
12. RELIS database 2019; spm.nr. 7719, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)