Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Terbinafin tabletter og amming



Fråga: En kvinne som ammer sitt ni måneder gamle barn er svært plaget av neglesopp. Har forsøkt lokalbehandling i lengre tid. Kan hun bruke terbinafin (Lamisil) tabletter mot neglesopp under amming?

Sammanfattning: Det er generelt lite og sprikende dokumentasjon på overgang av terbinafin til morsmelk ved peroral behandling. Kliniske data hos barn som ammes mangler. Noen kilder angir at man bør vente med peroral behandling av neglesopp til ammingen er avsluttet eventuelt til barnet som ammes er over 18 måneder gammelt. Behandlende lege kan likevel vurdere at det på bakgrunn av klinisk vurdering og tilstandens alvorlighetsgrad er aktuelt å kombinere en tablettkur med terbinafin med samtidig amming, men dette må vurderes individuelt.

Svar: Behandling av neglesopp
Ved soppinfeksjon i tånegler med lett misfarging og liten tendens til progresjon, samt ved liten utbredelse, kan man i mange tilfeller avvente forløpet uten behandling. Systemisk behandling med terbinafin anses å være gullstandard for behandling av neglesopp, grunnet bedre effekt og kortere behandlingstid enn topikal behandling (1). Kliniske vurdering vil avgjøre hvilken type behandling det foreligger indikasjon for.

Norsk forening for dermatologi og venerologi anbefaler i sine Kloke valg å unngå systemisk behandling av mistenkt neglesopp uten at soppinfeksjon er bekreftet. Behandlingen med terbinafin tabletter er langvarig (12 uker) og hos opptil 25% av pasientene fører den ikke til målet. Det kan sees milde og i sjeldne tilfeller alvorlige bivirkninger, inkludert leversvikt og Stevens-Johnson syndrom (SJS) og toksisk epidermal nekrolyse (TEN), ved bruk av peroral terbinafin (2).

Sikkerhet ved amming
Det er generelt lite dokumentasjon på overgang av terbinafin til morsmelk ved peroral behandling (3). På bakgrunn av det begrensede datagrunnlaget og den lange behandlingstiden, er enkelte kilder tilbakeholdne med å anbefale peroral bruk av terbinafin under amming (3).

Begrenset informasjon antyder at systemisk behandling med doser på 500 mg gir lave nivå i morsmelk, og at påvirkning av barnet som ammes ikke er forventet, spesielt ikke dersom barnet er eldre enn to måneder gammelt (4). Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell angir at terbinafin tabletter kan brukes med forsiktighet av ammende og at overgang til morsmelk er minimal, men at dokumentasjonen som foreligger er svak (5).

Basert på konsentrasjonsmålinger i melk hos to friske frivillig kvinner som tok 500 mg terbinafin har man anslått den relative barnedose (RID) å være omtrent 4%. Studien var dessverre designet slik at man ikke fikk med seg maksimal konsentrasjon, og det er sannsynlig at man vil finne en noe høyere RID i nye studier av terbinafinkonsentrasjon i brystmelk (4, 6).

Et svensk oppslagsverk angir i motsetning til blant annet Norsk legemiddelhåndbok at terbinafin passerer over i brystmelk i høy grad. Forfatterne viser til data fra melkeprøver hos to kvinner hvor RID er beregnet å være 23%, men påpeker at kliniske data hos barn savnes (7).

Terbinafin har lang halveringstid (30 timer), og på grunn av fare for akkumulering og potensiell leverskade, anbefales det generelt forsiktighet ved bruk under amming (3). En kilde anbefaler å utsette behandlingen med terbinafin tabletter hos mor til spedbarnet som ammes er minst 18 måneder gammelt (6).

Barnets alder
Generelt er risikoen for bivirkninger størst når barnet er nyfødt, og spesielt hvis det er prematurt eller sykt. Nesten 80% av bivirkninger rapportert hos brysternærte barn, har vært hos nyfødte og spedbarn under to måneder. Årsaken til dette er at barn under to måneder, og spesielt premature barn, omsetter og utskiller de fleste legemidler vesentlig langsommere enn eldre barn og voksne (3). For et barn på ni måneder, som sannsynligvis også spiser en del annen mat, vil eksponeringen og følgelig risikoen for bivirkninger være lavere.

Referenser:
  1. Norsk elektronisk legehåndbok. Neglesopp. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 19. mars 2024).
  2. Norsk forening for dermatologi og venerologi. Gjør kloke valg. https://www.legeforeningen.no/kloke-valg/anbefalinger/legeforeningens-anbefalinger/norsk-forening-for-dermatologi-og-venerologi/ (Publisert: 14. desember 2022).
  3. RELIS database 2023; spm.nr. 9470, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
  4. National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed). Terbinafine. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK501922/ (Sist oppdatert: 15. oktober 2024).
  5. Norsk legemiddelhåndbok. Amming og legemidler. https://www.legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 15. mai 2019).
  6. Hale TW, Krutsch K, editors. Medications and mothers milk 2025-2026; 21th ed.: 572.
  7. Avdelningen för klinisk farmakologi, Karolinska universitetssjukhuset. Janusmed amning. Terbinafin. https://www.janusinfo.se/beslutsstod/janusmedamning/ (Sist endret: 13. august 2025).