Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Metylfenidat og leverpåvirkning



Fråga: En ungdom med ADHD behandles med metylfenidat (Equasym) 50 mg

daglig med god effekt. Siden oppstart (for flere år siden) har pasienten hatt
svingende og lett forhøyede leververdier. Det er kun alaninaminotransferase (ALAT) og aspartataminotransferase (ASAT)
som er forhøyet, sist henholdsvis 43 og 62 U/L, verdiene har ikke vært høyere
enn dette. Finnes det veiledende verdier for når medisinen må/bør seponeres?

Sammanfattning: Metylfenidat regnes som et ikke levertoksisk legemiddel og pasientens leverenzymverdier er ikke så høye at de krever vurdering av seponering av behandlingen. Dersom enzymene stiger bør dette følges og vurderes. Hvis albuminkonsentrasjonen i plasma og INR-nivåene ikke er påvirket, eventuelt gamma GT, er det ingen grunn til å redusere legemiddeldosen. Lett forhøyede ALAT- og ASAT-verdier kan ha en rekke ulike årsaker som bør utredes og eventuelt utelukkes.

Svar: I den godkjente norske

preparatomtalen (SPC) er forhøyede leverenzymer angitt som en mindre vanlig (<1%)
bivirkning, mens unormal leverfunksjon, inkludert hepatisk koma er angitt som
en svært sjelden (<0,01%) bivirkning. Metylfenidat regnes ikke som et
levertoksisk legemiddel, og bare sjeldne tilfeller av leveraffeksjon er
rapportert (1).

ALAT har øvre referanse på 24 og 33
U/L for henholdsvis jenter og gutter 13-18 år og ASAT har øvre referanse på 33
og 40 U/L for henholdsvis jenter og gutter 12-18 år, ifølge Nasjonal brukerhåndbok.
Til forskjell fra ALAT er ASAT ikke leverspesifikk, og ASAT kan påvises i mange vev, men er særlig høy i
hjerte, lever og skjelettmuskulatur (2). På St.
Olavs hospital er øvre grense 31 U/L for begge kjønn i alderen 6-18 år, mens
den for ASAT er 47 for aldersgruppen 9-19 år (3). En mild, asymptomatisk økning
i ALAT og ASAT kan beskrives som under fem ganger øvre referansegrense (4). For
et ikke levertoksisk legemiddel er dette mindre relevant. Leveren har en
betydelig reservekapasitet når det gjelder legemiddelmetabolsk funksjon. Mindre
økninger i serumnivåene til ALAT og ASAT vil derfor ikke påvirke metabolismen
av legemidler nevneverdig, og er i mange tilfeller selvbegrensende (5).

Det finnes således ikke veiledende
verdier for ALAT og ASAT for når ikke levertoksiske legemidler bør seponeres,
og hvis albuminkonsentrasjonen i plasma og INR-nivåene ikke er påvirket,
eventuelt gamma GT, er det ingen grunn til å redusere legemiddeldosen (6). Metylfenidat
brytes ikke ned i lever i særlig grad heller.

Ved litteratursøk har vi som
forventet ikke funnet veiledende leververdier for seponering ved bruk av
metylfenidat og stigning i leverenzymer. For et ikke levertoksisk legemiddel
som metylfenidat må det ses høye verdier av leverenzymer isolert, dersom disse skal
gi grunn til seponering hos en asymptomatisk pasient. Kontroll av albumin, INR
og gamma GT kan gjøres for å utelukke leverskade med påvirkning av levermetabolismen.

Referenser:
  1. Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) Equazym. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 16. januar 2024).
  2. Norsk forening for Medisinsk biokjemi. Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk biokjemi. http://brukerhandboken.no/ (Sist oppdatert: 30. september 2021).
  3. Avdeling for Medisinsk biokjemi, St. Olavs hospital. https://data.stolav.no/eqspublic/Stolav-Medisinsk_biokjemi/ (Søk: 17. september 2025).
  4. Oh RC, Hustead TR et al. Mildly Elevated Liver Transaminase Levels: Causes and Evaluation. Am Fam Physician. 2017; 96(11): 709-15.
  5. Spigset O. Legemiddelutløste leverskader. Tidsskr Nor Lægeforen 1998; 118(18): 2805-8.
  6. Spigset O. Bruk av legemidler ved nedsatt leverfunksjon. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 2645–6.