Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Angstbehandling i svangerskap



Fråga: En gravid kvinne med panikkangst, har tidligere bruk hydroksyzin (Atarax) som angstdempende legemiddel, men denne er ifølge Felleskatalogen kontraindisert (1). Finnes det noen andre angstdempende legemidler foruten benzodiazepiner som kan være aktuelle i svangerskap?

Sammanfattning: Om man skal videreføre hydroksyzin i laveste effektive dose ved graviditet og amming bør vurderes i samråd med psykiater etter en grundig nytte-risiko-vurdering, dersom pasienten har hatt god effekt av denne behandlingen tidligere. Bruk av enkeltdoser hydroksyzin ved behov vurderes som trygt under amming, med mindre barnet er helt nyfødt eller prematurt. Ved behov for behandling med SSRI er sertralin og ecitalopram foretrukne legemidler ved panikklidelse, og de kan begge benyttes ved graviditet og amming. Av hensyn til barnet veier vanligvis en friskest mulig mor tyngre enn en eventuell liten usikkerhet knyttet til bruk av legemidler som hydroksyzin, sertralin eller escitalopram.

Svar: Angstbehandling i graviditeten
De fleste angstlidelser i graviditeten behandles som ellers i livet (2, 3). Kognitiv atferdsterapi eller annen egnet samtaleterapi kan vurderes for kvinner ved moderate tilstander. Behov for medikamentell behandling bør vurderes i samråd med psykiater. Norsk metodebok for fødselshjelp anbefaler videre at faste psykofarmaka ikke seponeres uten at behandlende lege rådføres (2).

Ikke-farmakologiske metoder er viktigere i graviditeten enn ellers. Kognitiv adferdsterapi, eller annen egnet samtaleterapi bør gis av psykolog eller psykiater med spesialkompetanse på psykisk helse i perinatalperioden. Etter fødselen bør mor og barn følges opp i et tverrfaglig samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Ubehandlet angst kan utløse en depresjon (3).

Angstbehandling generelt
Kognitiv terapi med eksponering er den best dokumenterte behandlingen av panikklidelse (4, 5). Metodebok for angstlidelser i psykiatri (4) beskriver under medikamentell behandling at serotoninreopptakshemmere (SSRI), for eksempel sertralin har godkjent indikasjon panikklidelse, og at legemidler bør vurderes ved høyt lidelsestrykk og vedvarende symptomer. Som beroligende medikasjon kan hydroksyzin tabletter tabletter velges. Ved panikkangstanfall med hjertebank og takykardi kan det forsøkes propranolol. Benzodiazepiner har et stort misbruks-/tilvenningspotensiale hos angstpasienter (5). Metodeboken har et eget kapittel for miljøterapeutiske tiltak ved angstlidelser, som også inkluderer eksponeringsterapi (6).

Kognitiv adferdstrerapi og psykoedukasjon bør vurderes (4, 5). Psykodynamisk terapi, psykologisk støttebehandling og forklaring av anfallsopplevelser samt antidepressiva kan være nyttig. Ikke-medikamentell terapi kan løse panikkproblemene hos 80-90% (5).

Antidepressiver generelt
På grunn av sin sikkerhetsprofil anbefales SSRI som førstevalg, eventuelt en serotonin- og noradrenalinreopptakshemmer (SNRI). En nettverks-metaanalyse trekker fram sertralin og escitalopram som preparatene med best effekt sett opp mot bivirkningsprofil av alle undersøkte legemidler og legemiddelgrupper. Ved behov for legemiddelbehandling bør man starte med svært lave doser (5). Det tar noen uker før man får innsettende effekt av SSRI.

Videreføring i graviditeten av eksisterende behandling?
Hydroksyzin regnes ikke som et psykofarmaka, og er ikke førstevalg for behandling av panikklidelse, men dersom dette har hatt god effekt før graviditeten, skal man grundig vurdere endringer når pasienten først har blitt gravid. Felleskatalogen er ingen god kilde til kunnskap om svangerskap og amming, da denne i stor grad er hensyntar juridiske forhold, og ikke det som foreligger av kjent, klinisk erfaring (7).

Hydroksyzin ved graviditet og amming
Hydroksyzin er et antihistamin med sederende/beroligende effekt som samtidig har antikolinerge og spasmolytiske egenskaper. Hovedmetabolitten til hydroksyzin er cetirizin, som er virkestoff i flere allergimidler (1). Det foreligger mindre kunnskap om bruk av hydroksyzin hos gravide sammenliknet med en del andre antihistaminer. Det er ikke vist at hydroksyzin er fosterskadelig hos mennesker. Som legemiddelgruppe er det generelt ingen mistanke om at antihistaminer medfører fosterskader (8). Tilgjengelige humane data tyder på liten fosterskadelig risiko av hydroksyzin (9-11). Erfaring fra bruk sent i svangerskapet er mer begrenset, og det er rapportert tilfeller av seponeringssymptomer hos nyfødte hvor mor har brukt hydroksyzin nært opp til fødselen, spesielt etter høye doser (9). Hydroksyzin er godkjent som tilleggsbehandling pre- og postpartum i USA ved blant annet angst (11).

Bruk av enkeltdoser hydroksyzin ved behov vurderes som trygt under amming, med mindre barnet er helt nyfødt eller prematurt (12). Antihistamin kan en sjelden gang redusere serumprolaktin hos mor før ammingen er etablert (11, 13). Det foreligger ikke dokumentasjon om eventuell overgang til morsmelk for hydroksyzin (13). Sedasjon, trøtthet og irritabilitet har blitt rapportert blant ammede barn eksponert via bruk av hydroksyzin hos mor. Barnet bør følges med på med tanke på sedasjon og matinntak ved gjentatt bruk, grunnet hydroksyzins relativt lange halveringstid. Bruk av minste effektive dose er anbefalt. Høyere doser og langvarig bruk utgjør sannsynligvis økt risiko for bivirkninger hos barnet enn ved bruk av enkeltdoser. Jo yngre barnet som ammes er, dess mer følsomt vil det være for påvirkning. Ved delamming vil barnet få i seg mindre medisin enn ved fullamming, noe som reduserer sannsynligheten for bivirkninger. I mange tilfeller vil man likevel foretrekke andre medisiner som er mer egnet ved amming ved behov for kontinuerlig bruk (9, 12, 13).

SSRI ved graviditet og amming
Sertralin og escitalopram er i utgangspunktet førstevalg til gravide (14-15) dersom det er behov for slik behandling av panikkangst. SSRI er blant de mest studerte antidepressiva brukt i graviditet (14). Barnet bør observeres for forbigående, neonatale adaptasjonssymptomer rett etter fødselen. Sertralin er også blant førstevalgene ved amming grunnet lav overgang til morsmelk (16), og kan være et fornuftig valg. Escitalopram har også lav overgang til morsmelk og kan benyttes ved amming (15).

Panikkanfall og graviditet
Et panikkanfall kan gi intense følelser av hjelpeløshet, desperasjon og frykt for å miste kontrollen. Gravide med panikklidelse kan derfor frykte panikkanfall under fødsel og ønske planlagt keisersnitt (2). Ved bruk av hydroksyzin eller SSRI frem til fødselen bør man informere fødeavdelingen om å følge litt ekstra med på barnet de første dagene etter fødselen (16).

Referenser:
  1. Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) Atarax. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 3. august 2023).
  2. Metodebok. Norsk gynekologisk fødselshjelp (NGF). Angstlidelser. https://metodebok.no/ (Sist oppdatert: 26. mai 2025).
  3. Steen TB, Eberhard-Gran M et al. Kapittel 30 Mental helse i svangerskapet. Den norske legeforening. https://www.legeforeningen.no/contentassets/1099f10d02734fd8a623c89fab4715b5/mental-helse.pdf (Søk: 30. oktober 2025).
  4. Metodebok. Ahus og Sykehuset i Østfold. Angstlidelser. https://metodebok.no/ (Sist oppdatert: 5. juni 2025).
  5. Norsk elektronisk legemiddelhåndbok. Panikklidelse / (Sist oppdatert: 3. juli 2025).
  6. Metodebok. Miljøterapi ved angstlidelser. https://metodebok.no/ (Sist oppdatert 19. oktober 2023).
  7. Widnes SF, Bakkebø T. Ikke bruk Felleskatalogen for informasjon om legemidler ved graviditet eller amming! https://relis.no/artikler/28998/ (Publisert: 5. september 2014)
  8. RELIS database 2022; spm.nr. 9147, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
  9. Källén K, Winbladh B et al. Janusmed fosterpåverkan. Hydroksizin. https://www.janusinfo.se/beslutsstod/janusmedfosterpaverkan/ (Sist oppdatert: 17. mars 2024).
  10. UKtis (UK teratology information service). USE OF CETIRIZINE IN PREGNANCY. Version: 3. https://www.toxbase.org/ (Sist oppdatert: november 2018).
  11. Lexidrug in UpToDate. Hydroxyzine: Drug information. https://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 30. oktober 2025).
  12. National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed). Hydroxyzine. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK501922/ (Sist oppdatert: 15. september 2025).
  13. Norsk legemiddelhåndbok. Legemidler og amming. https://www.legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 15. mai 2019).
  14. RELIS database 2025; spm.nr. 10332, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
  15. RELIS database 2025; spm.nr. 10268, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
  16. RELIS database 2025; spm.nr. 10393, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)