Frågedatum: 2026-01-14

RELIS database 2026; id.nr. 10489, RELIS Midt-Norge

Lisdeksamfetamin til undervektig pasient

Fråga: Spørsmålet gjelder en ung voksen pasient med ADHD, autismespekterforstyrrelse og undervekt. Pasienten har alltid vært undervektig i samme grad, og det foreligger ikke spiseforstyrrelse. Det er nå ønsket reoppstart av lisdeksamfetamin for ADHD. Pasienten har brukt lisdeksamfetamin tidligere, trolig omtrent samme BMI da, men såpass kortvarig at man ikke vet om vektnedgang ville blitt et problem. Det foreligger ingen andre kontraindikasjoner for bruk av lisdeksamfetamin enn undervekt. Hvordan forholder man seg til dette da man i utgangspunktet pleier å være restriktiv og avvente oppstart til pasienten er normalvektig, men i dette tilfellet er nok det svært vanskelig å oppnå. Skal man anse BMI på 16 å være en absolutt kontraindikasjon eller kan man forsøke det under tett vektoppfølging og heller seponere om vekten blir ytterligere forverret? Er det noen annen risiko enn ytterligere vektnedgang man kan frykte i denne situasjonen?

Svar: Lav vekt eller spiseforstyrrelser er ikke angitt som kontraindikasjon for lisdeksamfetamin (1a-d), men det er angitt under forsiktighetsregler at det kan være nødvendig å avbryte behandlingen hos pasienter som går ned i vekt (1a). I den godkjente norske preparatomtalen (SPC) til metylfenidat, som også er et sentralstimulerende legemiddel, er anorexia nevrosa/anorektiske forstyrrelser kontraindisert (1e). Sentralstimulerende legemidler har vært forbundet med vekttap, og redusert appetitt er angitt som en kjent, svært vanlig bivirkning (>10%), og vekttap som en kjent, vanlig bivirkning (<10%) av lisdeksamfetamin hos voksne (1a).

Verken amerikanske eller europeiske oppslagsverk omtaler undervekt eller angir noen spesielle forhåndsregler ved oppstart med sentralstimulerende legemidler til undervektige pasienter (2, 3). British Medical Journal (BMJ) Best Practice angir at dersom pasienten opplever vekttap under behandling, bør dosen sentralstimulantia minimeres og pasienten vurderes for spiseforstyrrelse. Protein- eller næringsdrikker kan hjelpe, men hvis ikke kan det bli nødvendig å avbryte behandlingen (3).

Ifølge europeisk konsensusrapport og norske retningslinjer anses lisdeksamfetamin generelt som førstevalg til voksne med ADHD siden det er mest effektivt i kliniske studier og gir raskt effekt (2-5). Det må likevel gjøres en individuell klinisk vurdering for om mulig vekttap/redusert appetitt gjør behandling med lisdeksamfetamin uforsvarlig i det aktuelle tilfellet.

Eventuell behandling med lisdeksamfetamin forutsetter tett oppfølging med tanke på vurdering av effekt og bivirkninger, spesielt relatert appetitt/ernæring og endret stemningsleie. Vekt bør følges med tette kontroller, da det vil være viktig å fange raskt opp hos en undervektig pasient. Ved vekttap kan det være nødvendig å avbryte behandlingen (1a). Ved eventuell oppstart med lisdeksamfetamin kan det vurderes å dosere noe lavere på grunn av lav BMI, og bruke god tid på opptrapping for å raskt kunne reversere et uheldig utfall på vekt. Det bør gjøres en grundig nytte-risiko-vurdering før et eventuelt behandlingsforsøk med lisdeksamfetmin hos den aktuelle pasienten.

For vurdering av annen risiko i den aktuelle situasjonen bør man vurdere å konferere med kardiolog, da takykardi og økt blodtrykk er vanlige bivirkninger av lisdeksamfetamin hos voksne (1a). Vi viser ellers til sjekkliste før forskriving, helsepersonell (6) og sjekkliste oppfølging av behandling, helsepersonell (7).

VURDERING
Det er ikke kontraindisert å starte opp med lisdeksamfetamin hos undervektige pasienter., men det er angitt at det kan være nødvendig å avbryte behandlingen hos pasienter som går ned i vekt. På grunn av pasientens svært lave BMI må det likevel gjøres en individuell klinisk vurdering med en grundig nytte-risiko-vurdering for om mulig ytterlige vekttap/redusert appetitt gjør behandling med lisdeksamfetamin uforsvarlig i det aktuelle tilfellet. For vurdering av annen risiko i den aktuelle situasjonen bør man vurdere å konferere med kardiolog.

1. Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) a) Elvanse. b) Aduvanz c) Balidax. d) Volidax. e) Concerta. https://www.legemiddelsok.no/ (Søk: 14. januar 2026).
2. Brent DA, Bukstein OG et al. Attention deficit hyperactivity disorder in adults: Treatment overview. Version 39.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 14. november 2025).
3. Adamou M. Attention deficit hyperactivity disorder in adults. In: BMJ Best Practice. https://bestpractice.bmj.com/ (Sist oppdatert: 4. juni 2024).
4. Helsedirektoreatet. ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse – Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/adhd (Sist oppdatert: 1. april 2022).
5. Kooji JJS, Bijlenga D et al. Updated European Consensus Statement on diagnosis and treatment of adult ADHD. Eur Psychiatry 2019; 56: 14-34.
6. Felleskatalogen. Elvanse. Sjekkliste 1: sjekkliste for lisdeksamfetamindimesilat før forskrivning. https://www.felleskatalogen.no/ (Utarbeidet: august 2022).
7. Felleskatalogen. Elvanse. Sjekkliste 2: Sjekkliste for den løpende oppfølgingen av lisdeksamfetamindimesilatbehandling. https://www.felleskatalogen.no/ (Utarbeidet: august 2022).