Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Nyretransplantasjon ved bipolar lidelse



Fråga: En eldre pasient med alvorlig nyresvikt og dialyse utredes for nyretransplantasjon. Pasienten har en bipolar lidelse med veldig god effekt av litium, serumkonsentrasjon på rundt 0,40 mmol/L de siste årene. Pasienten bruker fortsatt litium tross nyresvikten fordi pasienten ellers blir alvorlig depressiv, dels med psykose. Pasienten har ikke vært manisk de siste tiårene og kun hatt noen få alvorlige episoder med depresjon, alvorligst en periode uten litium. Hva sier litteraturen om nyretransplantasjon ved bipolar lidelse?

Sammanfattning: Det som finnes av dokumentasjon konkluderer med at pasienter med bipolar lidelse ikke bør ekskluderes fra nyretransplantasjon på grunn av sin psykiatriske diagnose med tanke på forløpet for transplantasjonen. Samtidig ser transplantasjonen ut til å påvirke det psykiatriske sykdomsforløpet, og forfatterne anbefaler derfor en systematisk psykiatrisk vurdering før transplantasjon og tett oppfølging av psykofarmaka særlig i perioperativ og tidlig postoperativ fase.

Svar: Små observasjonsstudier viser at personer med alvorlige psykiske lidelser har like gode transplantasjonsutfall som andre (1-3). Depressive symptomer er forbundet med færre og kortere hemodialyseøkter og redusert etterlevelse av kost- og væskerestriksjoner, men det foreligger lite kunnskap om grad av etterlevelse og oppmøte blant personer med kronisk nyresykdom og alvorlige psykiske lidelser (4).

Retningslinjer for organtransplantasjon beskriver ofte bipolar lidelse og psykotiske lidelser som relative kontraindikasjoner, men det foreligger begrenset dokumentasjon om hvordan disse pasientene klarer seg etter nyretransplantasjon. I en retrospektiv multisentersstudie (1979–2014) inkluderte man 34 nyretransplanterte pasienter med bipolar lidelse og 13 pasienter med psykose og sammenlignet dem med kontrollpasienter uten psykiatrisk sykdom. Totalt 23 pasienter opplevde et tilbakefall innen 60 måneder, og det førte til totalt 13 sykehusinnleggelser. Samlet sett tyder funnene på at pasienter med bipolar lidelse eller psykotiske lidelser trygt kan vurderes for nyretransplantasjon, ettersom både overlevelse og graftutfall er sammenlignbare med pasienter uten slike lidelser. Studien konkluderer med at pasienter med bipolar lidelse eller psykotiske lidelser ikke bør ekskluderes fra nyretransplantasjon på grunn av sin psykiatriske diagnose. Samtidig ser transplantasjonen ut til å påvirke det psykiatriske sykdomsforløpet, og forfatterne anbefaler derfor en systematisk psykiatrisk vurdering før transplantasjon og tett oppfølging av psykofarmaka særlig i perioperativ og tidlig postoperativ fase. Videre etterlyses randomiserte, prospektive studier som sammenligner overlevelse og psykiatrisk utvikling mellom psykiatriske pasienter som blir transplantert, og de som forblir på dialyse (5).

I den den retrospektive multisenterstudien ble det observert enkelte tilfeller av psykiatriske tilbakefall i forbindelse med akutt avstøtning, men studien var ikke utformet for å vurdere effekten av steroider eller antirejeksjonsbehandling på psykiatriske symptomer. Tidligere oversikter viser heller ikke at psykiatrisk sykdom i seg selv øker risikoen for steroidindusert psykose. I befolkningen generelt kan riktignok høy dose immunsuppresjon etter transplantasjon øke risikoen for psykotiske episoder. Samtidig kan høyere immunsuppresjonsbehov under akutt avstøtning, eller manglende behandlingsadherens under psykiatriske tilbakefall, bidra til at avstøtning og psykiatriske episoder opptrer samtidig (5).

En liten registerstudie (1986-2013) undersøkte utfallet av nyretransplantasjon hos pasienter med bipolar lidelse eller schizofreni, der 21 pasienter med enten bipolar lidelse (n=15) eller schizofreni (n=6) ble identifisert blant totalt 3000 nyretransplanterte ved det irske nasjonale transplantasjonsprogrammet. Resultatene viste ingen signifikante forskjeller, mellom disse pasientene og den øvrige transplantasjonspopulasjonen når det gjaldt pasientoverlevelse, graftoverlevelse, graftfunksjon, liggetid ved transplantasjon eller forekomst av akutte avstøtnings­episoder. Forfatterne konkluderer med at selv om psykiatrisk komorbiditet er viktig å vurdere før transplantasjon, finnes det ingen evidens for at diagnoser som bipolar lidelse eller schizofreni påvirker transplantasjonsutfall negativt, og at pasienter derfor ikke bør ekskluderes på bakgrunn av disse diagnosene (1). Til tross for lang studieperiode er antall pasienter med psykiatrisk sykdom lavt i disse studiene, og større studier er nødvendige for å kunne konkludere mer sikkert vedrørende utfallet for transplantasjonen hos disse pasientene.

En studie som undersøkte mer enn 3600 amerikanske veteraner med gjennomgått nyretransplantasjon fant ingen forskjell i etterlevelse av immunsuppressiv behandling med takrolimus og mykofenolat i gruppen med mani (n=24), psykose (n=106) eller begge deler (n=4) i sykehistorien, sammenlignet med gruppen uten disse psykiatriske diagnosene. Resultatene indikerer at pasienter med tidligere psykoselidelser eller mani, når de velges ut og vurderes grundig før transplantasjon, ikke har dårligere transplantasjonsutfall enn andre nyremottakere. Seleksjon av relativt friske / godt behandlede pasienter kan være en svakhet ved studien (2).

Referenser:
  1. Butler MI, McCartan D et al. Outcomes of Renal Transplantation in Patients With Bipolar Affective Disorder and Schizophrenia: A National Retrospective Cohort Study. Psychosomatics 2017; 58(1): 69-76. doi: 10.1016/j.psym.2016.08.010. PMID: 27887740.
  2. Molnar MZ, Eason JD et al. History of psychosis and mania, and outcomes after kidney transplantation - a retrospective study. Transpl Int 2018; 31(5): 554-65. doi: 10.1111/tri.13127. PMID: 29405487.
  3. Boyle SM, Fehr K et al. Barriers to kidney transplant evaluation in HIV-positive patients with advanced kidney disease: a single-center study. Transplant Infect Dis 2020; 22(2): e13253.
  4. Cogley C, Smith-Jones M et al. Premature mortality and disparities in kidney healthcare for people with chronic kidney disease and severe mental health difficulties. J Nephrol 2024; 37(9): 2609-20. doi: 10.1007/s40620-024-02103-6. PMID: 39487949.
  5. Kofman T, Pourcine F et al. Safety of renal transplantation in patients with bipolar or psychotic disorders: a retrospective study. Transpl Int 2018; 31(4): 377-85. doi: 10.1111/tri.13078. PMID: 28945291.