Frågedatum: 2026-01-22

RELIS database 2026; id.nr. 10498, RELIS Midt-Norge

Hyppig behandling med paracetamol og ibuprofen til barn

Fråga: Et lite barn (<2 år) med tidligere alvorlige feberkramper har siden hatt hyppige infeksjoner, cirka månedlig med feber som ofte varer tre til seks dager. Foreldre har fått beskjed av pediater om at feber over 38 grader skal behandles med febernedsettende legemidler. Det alterneres mellom paracetamol og ibuprofen, som doseres etter vekt. Vet man noe om langtidseffekter av hyppig bruk av paracetamol og ibuprofen? Er det risiko for at hyppig intermitterende behandling vil skade leveren eller nyrene på sikt?

Sammanfattning: Regelmessig (intermitterende) bruk av febernedsettende legemidler som paracetamol og ibuprofen ved infeksjoner forebygger ikke senere feberkrampe-anfall, men febernedsettende legemidler kan gis ved nytt anfall med feberkramper. Generelt angis at feber bør behandles hos barn med påvirket allmenntilstand (uavhengig av grad av feber) og ved feber > 40 grader hos ellers friske barn. Det må likevel gjøres en individuell vurdering og behandlingen må individualiseres og evalueres fortløpende både med tanke på nytte og sikkerhet. Intermitterende bruk av paracetamol og ibuprofen hos ellers friske barn er generelt ansett som trygt med tanke på lever og nyreskader når det brukes i anbefalte doser på velbegrunnet indikasjon

Svar: Feberkramper
Feberkramper er en vanlig tilstand og gir ikke hjerneskade eller økt mortalitet, selv om det ofte oppleves veldig dramatisk for pårørende. Regelmessig (intermitterende) bruk av febernedsettende legemidler som paracetamol og ibuprofen ved infeksjoner forebygger ikke senere feberkrampe-anfall (1-5), men febernedsettende legemidler kan gis ved nytt anfall med feberkramper (1).

Paracetamol er førstevalg ved feber hos barn, blant annet fordi det har lite bivirkninger. Ved manglende effekt med adekvate doser paracetamol, eller hvis en også ønsker antiinflammatorisk effekt, kan skifte til ibuprofen vurderes (6, 7).

Ifølge generell veileder i pediatri er barnets allmenntilstand viktigere enn feberen per se. Vurdering av allmenntilstanden er vanskeligere jo yngre barnet er. Generelt angis at feber bør behandles hos barn med påvirket allmenntilstand (uavhengig av grad av feber) og ved feber > 40 grader hos ellers friske barn. Det må likevel gjøres en individuell vurdering og behandlingen må individualiseres og evalueres fortløpende (6).

Langtidseffekter av hyppig bruk av paracetamol og ibuprofen Paracetamol
Overdoser av paracetamol kan gi leverskade forårsaket av den toksiske metabolitten NAPQI. Endogent glutation konjugerer NAPQI til en inaktiv metabolitt. Den viktigste risikofaktoren for leverskade er overdosering av paracetamol over tid, for eksempel flere påfølgende dager. Gjentatte overdoseringer øker risikoen for leversvikt ved at utgangsnivået av glutation i aktiv form, vil være lavere enn normalt (8).

Intermitterende, langvarig bruk av paracetamol hos barn er likevel generelt ansett som trygt når det brukes i anbefalte doser på velbegrunnet indikasjon (9, 10). Det er likevel stilt spørsmålstegn til bevisgrunnlaget for denne påstanden (10), og det er løftet frem bekymring for mulige uheldige effekter på nevro­utvikling ved eksponering for paracetamol tidlig i livet. De studiene som finnes i dag, har likevel ikke i tilstrekkelig grad vurdert langsiktige nevro­utviklingsutfall (10).

Ibuprofen
Ibuprofen virker ved å hemme syntesen av prostaglandiner som er viktig for opprettholdelse av renal blodgjennomstrømning. Ibuprofen kan dermed potensielt være nefrotoksisk, og bør brukes med forsiktighet hos barn med nedsatt nyrefunksjon, kardiovaskulær sykdom, dehydrering eller hos barn som også bruker andre nefrotoksiske legemidler. Barn under seks måneder anses for å være en risikogruppe med hensyn til nefrotoksisitet på grunn av mulig nedsatt eliminasjonskapasitet for ibuprofen samt umoden nyrefunksjon (11, 12). Ibuprofen er i tillegg kontraindisert hos barn som tidligere har reagert på NSAID med astma, angioødem, urtikaria eller rhinitt, aktivt eller tidligere magesår eller gastrointestinal blødning, alvorlig hjertesvikt og/eller nyresvikt.

Vi har ikke funnet noen studier som tyder på at intermitterende bruk av ibuprofen i anbefalte doser mot feber hos et ellers friskt barn vil gi varige skader på nyre.

1. Norsk barnelegeforening. Akuttveileder i pediatri. Feberkramper. http://www.helsebiblioteket.no/barn-og-ungdom (Sist oppdatert: 16. august 2023).
2. Norsk elektronisk legehåndbok. Feberkramper. https://legehandboka.no/ (Sist revidert: 14. Juli 2022).
3. Roland D. Febrile seizure. In: BMJ Best Practice. https://bestpractice.bmj.com/ (Sist oppdatert: 19. juli 2022).
4. Millichap JJ. Treatment and prognosis of febrile seizures. Version 39.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 9. juli 2025).
5. Offringa M, Newton R et al. Prophylactic drug management for febrile seizures in children. Cochrane Database Syst Rev. 2021; 6: CD003031.
6. Norsk barnelegeforening. Generell veileder i pediatri. Behandling av feber https://www.helsebiblioteket.no/innhold/retningslinjer/pediatri/ (Sist oppdatert: 1. januar 2017).
7. Eriksen AK, Langaas HC. Paracetamol til barn. https://relis.no/content/4868/ (Publisert: 30. juni 2017).
8. Giftinformasjonen. Paracetamol - behandlingsanbefaling ved forgiftning. https://www.helsebiblioteket.no/forgiftninger/legemidler/ (Sist oppdatert: 18. september 2024).
9. Cooper TE, Fisher E et al. Paracetamol (acetaminophen) for chronic non-cancer pain in children and adolescents. Cochrane Database Syst Rev. 2017; 8: CD012539.
10. Cendejas-Hernandez J, Sarafian JT et al. Paracetamol (acetaminophen) use in infants and children was never shown to be safe for neurodevelopment: a systematic review with citation tracking. Eur J Pediatr. 2022; 181: 1835-57.
11. RELIS database 2013; spm.nr. 3337, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)