Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Kreatin hos pasienter med autismespekterlidelse og ADHD



Fråga: Finnes det fullførte studier som tør antyde eller anbefale noe angående bruk av kreatin til pasienter med autismespekterforstyrrelse og ADHD? Dette i håp om bedring i kognitive reserver.

Sammanfattning: Vi har ikke funnet studier som har sett på effekt av kreatin som kosttilskudd på kognitiv reserve hos pasienter med autismespekterforstyrrelse eller ADHD.

Svar: Vi har ikke funnet studier som har sett på effekt av kreatin som kosttilskudd på kognitiv reserve hos pasienter med autismespekterforstyrrelse eller ADHD. Vi har heller ikke funnet veiledere eller retningslinjer hvor kreatin som kosttilskudd generelt anbefales til pasienter med autismespekterforstyrrelse eller ADHD.

Vi gjør oppmerksomme på at det ikke foreligger krav til dokumentasjon av effekt, sikkerhet eller kvalitet for kosttilskudd. Uten en godt dokumentert nytteverdi bør man være svært tilbakeholden med å anbefale bruk av kosttilskudd med uavklart risiko. Det er sjelden mulig å finne vitenskapelig støtte for slik bruk i etterkant. Det bør utvises ekstra forsiktighet med bruk av kosttilskudd hos barn, eldre, gravide, ammende og pasienter med kronisk eller alvorlig sykdom som bruker viktige legemidler, og særlig ved bruk av legemidler med smalt terapeutisk vindu (1).

Kreatinmangelsykdommer (CDD), som er medfødte feil i kreatinmetabolismen og -transporten, har et klinisk bilde med utviklingsforsinkelse, kognitiv svikt eller intellektuell funksjonsnedsettelse og språkforstyrrelser. Andre kliniske funn rapportert hos affiserte gutter (130 personer) inkluderer, i tillegg til utviklingsforsinkelser: epilepsi, atferdsforstyrrelser (for eksempel oppmerksomhetsvansker og/eller hyperaktivitet, autistiske trekk, impulsivitet, sosial angst), hypotoni og (sjeldnere) bevegelsesforstyrrelser. Dårlig vektøkning med forstoppelse og forlenget QTc‑intervall på EKG er også rapportert. Diagnosen bekreftes ved genetisk undersøkelse med påvisning av mutasjon i AGAT-, GAMT- eller SLC6A8-genet. Behandlingen er blant annet kreatintilskudd (2, 3).

I en studie oppgir forfatterne at det sannsynligvis sjeldent forekommer kreatinmangelsykdommer i en kohort med pasienter som har autismespekterforstyrrelse (4).

Forfatteren av en annen studie oppgir at på grunn av at autismespekterforstyrrelser og arvelige metabolske sykdommer blir stadig mer kjente og vanlige kan metabolsk og genetisk testing være nyttig hos enkelte pasienter ved autismespekterforstyrrelser. Årsaken til dette er at en rekke metabolske sykdommer som aminosyreforstyrrelser, organiske acidurier, kreatinmangel og sykdommer som påvirker purin- og pyrimidinmetabolismen kan gi symptomer som ligner autistiske trekk. Forfatteren fant ni studier der barn som allerede hadde fått diagnosen autismespekterforstyrrelser senere ble testet for metabolske sykdommer, hvorpå noen fikk bekreftet metabolsk sykdom. Forfatteren angir videre at selv om det ikke finnes evidens for at metabolske sykdommer forårsaker autismespekterforstyrrelser, kan mange nevrometabolske sykdommer som gir utviklingshemming, likevel oppfylle kriteriene for en autismespekterforstyrrelse-diagnose (5).

I en nylig systematisk kunnskapsoppsummering angis det at tilgjengelig dokumentasjon kan tyde på at tilskudd av kreatinmonohydrat kan ha gunstige effekter på kognitiv funksjon hos voksne, når det gjelder hukommelse, oppmerksomhetstid og informasjonsbehandlingshastighet. Likevel viser resultatene fra metaanalyse at kreatintilskudd ikke har en signifikant effekt på den samlede kognitive funksjonen. Forfatterne understreker at det er behov for større og metodisk robuste kliniske studier for å kunne verifisere disse funnene ytterligere. Videre bør fremtidig forskning undersøke hvordan ulike populasjoner og varigheten av intervensjonen påvirker effekten av kreatinmonohydrat‑tilskudd, samt klarlegge de presise mekanismene bak tilskuddets potensielt kognitive forsterkende egenskaper (6).

Referenser:
  1. Fleiner HF. Roland PDH. Plantebaserte produkter – hva vet vi? Utposten 2017; 46(2): 52-4.
  2. National Library of Medicine. Creatine Deficiency Disorders. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov (Sist oppdatert: 7. august 2025).
  3. Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser - enhet FRAMBU. Medisinsk beskrivelse av kreatinmangeltilstander. https://frambu.no/ (Sist oppdatert: Januar 2024).
  4. Wang L, Angley MT, Sorich MJ, Young RL, McKinnon RA, Gerber JP. Is there a role for routinely screening children with autism spectrum disorder for creatine deficiency syndrome? Autism Res. 2010; 3(5): 268-72.
  5. Lipiński P. Autism spectrum disorder and inherited metabolic diseases: are there any common features? Pediatr Endocrinol Diabetes Metab. 2025; 31(1): 30-4.
  6. Xu C, Bi S, Zhang W, Luo L. The effects of creatine supplementation on cognitive function in adults: a systematic review and meta-analysis. Front Nutr. 2024; 11: 1424972.