Nedsatt seksuallyst (libido) av SSRI.
Fråga: Mannlig pasient har brukt citalopram (Cipramil(R)) i flere år. Opplevde merkbar nedsatt seksuallyst relativt raskt etter oppstart med legemidlet. Pasienten var ikke særlig bekymret for dette i starten men det har etterhvert blitt et mentalt problem for ham. Mannen lever i et stabilt ekteskap og har ingen andre seksuelle problemer. Pasienten bruker ingen andre legemidler. Mannens lege ønsker å vite om andre SSRI gir mindre slike effekter.
Svar: RELIS har sett på problemstillingen tidligere og da oppsummert at enkelte SSRI har vært på markedet i USA, andre i Europa, noe som har medført at oversiktsartikler i flere tilfeller bare beskriver enkelte legemidler innen gruppen. Seksuelle bivirkninger synes å ha sammenheng med disse midlenes serotonerge effekter, slik at høy selektivitet og spesifisitet kan gi høyere forekomst av seksuell dysfunksjon. Det synes som SSRI primært er assosiert med orgasmeforstyrrelser og i mindre grad påvirker libido og potens. Selektiv hemming av serotoninreopptak antas å resultere i en 5-HT2-mediert reduksjon i noradrenalin- og dopaminaktivitet nødvendig for orgasme og ejakulasjon (1-2).
Forekomsten av seksuelle bivirkninger ved bruk av SSRI er i mange tilfeller høyere enn forventet ut fra kliniske studier foretatt før markedsføring, noe som kan ha sammenheng med lengre behandlingstid og økende interesse og oppmerksomhet rundt dette problemet. Tilsynelatende forskjeller i bivirkningsfrekvens kan være reelle, men kan også gjenspeile legemiddelforbruk/tid på markedet, forskjeller i doser, metoder for bivirkningsregistrering og -rapportering, behandlingens varighet o.l., i de forskjellige studiene (1,2).
Nyere oversiktsartikler (3,4) gjentar disse poengene over og understreker at seksuell dysfunksjon er rapportert for alle typer antidepressiva (MAOI, TCA, SSRI, SNRI), og at det er komplisert å vurdere hyppigheten av bivirkningen(e) på bakgrunn av hyppigheten av seksuell dysfunksjon hos deprimerte uten behandling. Forekomsten av seksuell dysfunksjon i befolkningen generelt er også svært vanskelig å anslå.
Det er dog flere rapporter som viser at hyppigheten er høyere blant deprimerte som behandles med antidepressiva enn de som ikke behandles. De studier som er gjennomført har metodologiske mangler (mangler valideringsskala for seksuell dysfunksjon, mangler baseline vurdering og/eller placebo-kontroll, mangler randomisering og/eller blinding). Ingen sammenlignende studier mellom antidepressive medikamenter er funnet som gir dokumentasjon for at det er forskjeller mellom noen av dem, foreløpig (3).
Konklusjon
Det er ikke mulig å trekke sikre konklusjoner om eventuelle forskjeller innen gruppen SSRI når det gjelder forekomst av seksuelle bivirkninger ut fra det datagrunnlaget som nå foreligger. En rekke generelle tiltak er beskrevet som mulig effektive for å redusere seksuelle bivirkninger, men de innebærer ingen garanti for den aktuelle pasienten:
1) opprettholde dosen og vente på toleranseutvikling,
2) redusere dosen,
3) bytte preparat,
4) tilføre et nytt legemiddel som reduserer bivirkningene av det første preparatet.
Til sist blir det en avveining av pasientens behov for antidepressiv behandling mot ønsket om å forsøke og gjenopprette normal seksuallyst. Om seponering er uaktuelt, kan det hjelpe å bytte preparat.
- RELIS database 1997; spm.nr. 856, RELIS Sør.
- RELIS database 2001; spm.nr. 1756, RELIS Vest.
- Montgomery SA, Baldwin DS et al. Antidepressant medications: a review of the evidence for drug-induced sexual dysfunction. J Affect Disord 2002; 69(1-3): 119-40.
- Keltner NL, McAfee KM et al. Mechanisms and treatments of SSRI-induced sexual dysfunction [abstract]. Perspect Psychiatr Care 2002; 38(3): 111-6.