Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Bedøvelse ved tanninngrep og lang QT-tid



Fråga: Pasienter med lang QT-tidsyndrom (LQTS) skal unngå en del legemidler fordi de forlenger QT-tiden som bivirkning. Blant annet tilsier europeiske anbefalinger forsiktighetsregler ved adrenalin i lokalanestesi, for eksempel ved tannlegebesøk. Hvilke råd bør pasientene få i forbindelse med tannlegebesøk og bedøvelse? Er det noen preparater som kan anbefales?

Sammanfattning: Avhengig av tanninngrepet kan flere typer sedativa, analgetika og anestetika være aktuelle. Vi har ikke funnet absolutte anbefalinger for bedøvelse/anestesi ved LQTS. Adrenalin gir sympatisk stimulering og flere kilder fraråder derfor bruk av anestetika med adrenalin til pasienter med LQTS som en forsiktighetsregel, selv om mindre studier har vist at dette trolig ikke medfører betydelig økt risiko for alvorlige arytmier. Legemiddelindusert forlenget QT-tid hos pasienter med LQTS er potensielt svært alvorlig, slik at man må observere pasienter nøye og ha beredskap tilgjengelig ved eventuelle arytmier. Det er viktig at også andre faktorer som kan påvirke hjerterytmen hensyntas i vurderingen.

Svar: Både angst og smerte kan utløse arytmier, slik at premedikasjon før anestesi anbefales for pasienter med LQTS ved større operasjoner/inngrep (1). For eventuell sedasjon anbefales midazolam i flere kilder, og som bedøvelse lidokain. Flere kilder angir at adrenalin bør unngås på grunn av risiko for sympatisk stimulering (1-5). Økt QT-tid av adrenalin er trolig genetisk betinget basert på at LQTS1 (KCNQ1), men ikke LQTS2, LQTS3 eller kontroller, viser økt QT-tid ved provokasjonstester med adrenalin (6, 7).

I en brasiliansk studie av 28 pasienter med LQTS eller Brugadasyndrom som gjennomgikk to tanningrep hver hvor de fikk lokalbedøvelse med 2% lidokain uten vasokonstriktor og med lidokain 2% med 1:100000 (10 mikrogram/mL) adrenalin. Median korrigert QT-tid økte fra 450,1 ms til 465,4 ms ved slutten av anestesi hos pasientene som fikk lidokain med adrenalin. Øvrige målinger av QT-tiden under og etter inngrepet viste ikke statistisk signifikant forskjell, men alle var høyere etter lidokain med adrenalin sammenlignet med kun lidokain. Hjertefrekvens var heller ikke økt etter lidokain med adrenalin. Ingen opplevde livstruende arytmier, og forfatterne antyder at lokalanestesi med lidokain, med eller uten adrenalin, er trygt for stabile pasienter med LQTS eller Brugadasyndrom. Med stabil menes her at pasientene ikke hadde rapportert synkope eller arytmier de siste tre måneder forut for inngrepene (8).

RELIS har også tidligere oppsummert at flere faktorer som stress, auditive stimuli, fysisk og mental status, og prosedyrens kompleksitet må tas i betraktning, da dette har en innvirkning på QT-intervallet. Lokalanestesi ved dentale inngrep ansees generelt som trygt, også med adrenalin. Enkelte kilder anbefaler at pasienter med LQTS som trenger større tanninngrep bør få dette på sykehus under kardiell monitorering og generell anestesi (9). Legemiddelindusert forlenget QT-tid hos pasienter med LQTS er potensielt svært alvorlig, slik at man må observere pasienter nøye og ha beredskap tilgjengelig ved eventuelle arytmier (5).

Én kilde angir 0,04-0,054 mg adrenalin per inngrep som maksimaldose ved lokalanestesi hos pasienter med kardiovaskulær sykdom, men samtidig at adrenalin er kontraindisert ved kompliserte arytmier (10). Kilden til denne doseangivelsen er et Position paper fra American Academy of Periodontology i 2002 (11), men dette ble trukket (uten angitt grunn) i 2007 (12). RELIS kan følgelig ikke verifisere en slik dosegrense. En sprøyte Xylocain Dental inneholder 0,0225 mg adrenalin, og det må presiseres at dette preparatet formelt er kontraindisert ved alvorlige hjertesykdommer, spesielt ved takykardi (13). To nyere oversiktsartikler argumenterer hver for seg for at lokalanestesi med adrenalin trolig er uproblematisk ved de fleste kardiovaskulære sykdommer, inkludert arytmier, men at dette fremdeles er kontroversielt (10, 14).

Dinitrogenoksid (N2O, "lystgass") frarådes av noen på grunn av sin sympatomimetiske effekt, selv om det ikke foreligger dokumentasjon for komplikasjoner hos pasienter med LQTS (2). Andre har beskrevet minimal effekt på QT-tid av N2O, og vellykket sedasjon og anestesi med propofol og N2O hos en 10 år gammel gutt under et tanninngrep (15).

Vi har ikke funnet absolutte anbefalinger for bedøvelse/anestesi ved LQTS, men flere kilder har lister over legemidler som bør unngås og forslag til trygge alternativer (1-3). En amerikansk nettside har kategorisert legemidler med hensyn til kjent risiko for QT-tidspåvirkning, der dette er kjent (16).

Referenser:
  1. Fazio G, Vernuccio F et al. Drugs to be avoided in patients with long QT syndrome: Focus on the anaesthesiological management. World J Cardiol 2013; 5(4): 87-93. PMID: 23675554
  2. O'Hare M, Maldonado Y et al. Perioperative management of patients with congenital or acquired disorders of the QT interval. Br J Anaesth.2018; 120(4): 629-44. PMID: 29576105
  3. Aroke EN, Nkemazeh RZ. Perianesthesia Implications and Considerations for Drug-Induced QT Interval Prolongation. J Perianesth Nurs 2020; 35(2): 104-11. PMID: 31955897
  4. Cohen JA, Dayan J. Anesthetic management in patients with long QT and Brugada syndromes. Curr Opin Cardiol 2025; 40(4): 275-81. PMID: 40305108
  5. Graf M, Kleinschmidt S. Anaesthesia recommendations for Long-QT syndrome. https://www.orphananesthesia.eu/ (Sist oppdatert: juli 2025).
  6. Niimi N, Yuki K et al. Long QT Syndrome and Perioperative Torsades de Pointes: What the Anesthesiologist Should Know. J Cardiothorac Vasc Anesth 2022; 36(1): 286-302. PMID: 33495078
  7. Ackerman MJ, Khositseth A et al. Epinephrine-induced QT interval prolongation: a gene-specific paradoxical response in congenital long QT syndrome (abstract). Mayo Clin Proc 2002; 77(5): 413-21. PMID: 12004990
  8. Oliveira ACG, Neves ILI et al. Is It Safe for Patients With Cardiac Channelopathies to Undergo Routine Dental Care? Experience From a Single-Center Study. J Am Heart Assoc 2019; 8(15): e012361. PMID: 31319747
  9. RELIS database 2017; spm.nr. 12026, RELIS Vest. (www.relis.no)
  10. Gupta K, Kumar S et al. Dental Management Considerations for Patients with Cardiovascular Disease-A Narrative Review. Rev Cardiovasc Med 2022; 23(8): 261. PMID: 39076626
  11. Research, Science and Therapy Committee, American Academy of Periodontology. Periodontal management of patients with cardiovascular diseases. J Periodontol 2002; 73(8): 954-68. PMID: 12211507
  12. Anon. Position paper update. J Periodontol. 2007 Aug;78(8):1476. doi: 10.1902/jop.2007.078003. PMID: 17668965
  13. Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) Xylocain Dental adrenalin. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 8. februar 2019).
  14. Guimaraes CC, Lopes LC et al. Local anaesthetics combined with vasoconstrictors in patients with cardiovascular disease undergoing dental procedures: systematic review and meta-analysis. BMJ Open 2021; 11(7): e044357. PMID: 34266837
  15. Kim KJ, Hyun HK et al. Dental treatment of a patient with long QT syndrome under moderate sedation with target-controlled infusion of propofol. J Dent Anesth Pain Med 2015; 15(3): 161-5. PMID: 28879275
  16. Woosley RL. QTDrug lists. http://www.crediblemeds.org/ (Sist oppdatert: 7. november 2025).