Høy dose melatonin over tid
Fråga: En pasient har hatt søvnproblemer i mange år etter å ha hatt hjernehinnebetennelse og bruker aktuelt 35 mg melatonin hver kveld for å få sove, tross kjennskap til at dette er en dosering som er langt ut over anbefalt dosering. Apoteket spør om hva som skjer med kroppen når det blir inntatt 35 mg melatonin daglig over tid?
Sammanfattning: Melatonin i doser som 35 mg daglig ligger betydelig over vanlig anbefalt dosering. Selv om melatonin generelt anses som et trygt legemiddel, og akutt toksisitet sjelden er rapportert selv ved høye doser, er kunnskapsgrunnlaget om sikkerhet ved langvarig bruk av høye doser mangelfullt. Det er rapportert sentralnervøse bivirkninger ved bruk av høye doser, og langtidsstudier er få og av lav kvalitet. Ved vedvarende bruk av høye doser melatonin bør pasienten vurderes av behandlende lege med tanke på indikasjon, dose, preparatvalg og alternative behandlingsstrategier for pasientens plager.
Svar: Vi vet hverken hva slags søvnproblemer pasienten har eller hvilket melatoninprodukt pasienten bruker. Uavhengig av det vil det beste rådet vi kan gi i dette tilfellet være å ta kontakt med behandlende lege for en ny vurdering av behandling av pasientens søvnproblemer.
Bruk av melatonin med umiddelbar frisetting har dokumentasjon ved døgnrytmelidelser, som for eksempel jetlag, nattarbeid og forsinket søvnfaselidelse (1). Melatonin er ikke et innsovningsmiddel, men det kan flytte tidspunktet når man blir søvnig. I slike tilfeller bør det ikke doseres rett før leggetid, men 3-5 timer før såkalt Dim Light Melatonin Onset (DLMO, tidspunktet når melatoninproduksjonen stiger ved svakt lys), som er individuell og må måles (2). Den vanligste doseringen ved disse indikasjonene er 3 mg, og høyere doser gir sjeldent mer effekt. Melatonin med umiddelbar frisetting har likevel dårlig dokumentert effekt ved andre søvnsykdommer, som for eksempel insomni (1).
Melatoninkapsler eller -tabletter med depoteffekt kan være aktuelt ved insomni hos personer som er 55 år og eldre. Vanlig anbefalt dosering er 2 mg, vanligvis 1-2 timer før sengetid (1). Hvor vidt dette er den beste dosen og tidspunktet for inntak er omdiskutert.
På grunn av syklisk utskillelse, hemmet av lys, er nattlig melatonin plasmakonsentrasjon 10-50 ganger høyere enn på dagtid. Doser på 3-6 mg gir en melatoninkonsentrasjon på 10-100 ganger endogen konsentrasjon (2).
Forfatterne av en systematisk litteraturgjennomgang og metaanalyse fant at effekten av melatonin på reduksjon av innsovningstid (SOL) øker gradvis med dosen og når et toppunkt ved 4 mg/dag. Tilsvarende gjaldt dette effekten av melatonin på økning av total søvntid (TST) som øker gradvis med dosen frem til et toppunkt mellom 3 og 5 mg per dag. Ytterligere økning av dosen gir ingen ekstra effekt verken på SOL eller TST. Metaanalysen bekreftet også at innsovningstiden (SOL) ble redusert når melatonin ble administrert 2 og 3 timer før søvnepisoden sammenlignet med dosering under en time for innsovingstidspunkt (3).
Et oppslagsverk angir maksimaldose ved egenbehandling av voksne med lett insomni på opptil 12 mg/døgn. Det foreligger ingen spesifikk informasjon om maksimal dosering av melatonin; tilgjengelige anbefalinger er basert på generelle retningslinjer fra publisert litteratur eller fra merking av kosttilskuddsprodukter (4).
Melatonin regnes generelt som et trygt produkt (1). De fleste bivirkninger ved bruk av melatonin synes å være sjeldne og milde hos de fleste pasienter ved bruk over noen få dager. Dette gjelder da ved bruk av normale doser. De hyppigst rapporterte bivirkningene er hodepine og somnolens. Ved inntak av høye doser melatonin (for eksempel 24–30 mg) er det rapportert kognitiv svekkelse, letargi, desorientering, korttidshukommelsestap, akutt psykose og forvirring (4).
En studie som analyserte data fra amerikanske giftinformasjonssentraler identifiserte drøye 140 000 tilfeller av eksponering for melatonin som eneste stoff (gjennomsnittlig dose 38,4 mg; doseintervall 75 mikrogram til 6,5 gram). Døsighet var den hyppigst rapporterte bivirkningen (12%). Hos 97% av pasientene ble det observert kun milde eller ikke‑toksiske effekter (5).
Det finnes likevel betydelig mindre kunnskap om bivirkninger ved langtidsbruk av melatonin, ettersom de fleste kliniske studier har hatt en behandlingsvarighet på seks måneder eller kortere (4). En systematisk litteraturgjennomgang fra 2022 undersøkte sikkerheten ved høy-dose melatonin, definert som mer enn 10 mg, og fant at tilgjengelig evidens samlet sett indikerer en generelt gunstig sikkerhetsprofil. Forfatterne understreket at kvaliteten på datagrunnlaget er lav, og at langtidsstudier er få (6). Det er ikke dokumentert verken avhengighet, tilvenning eller reboundeffekter som for andre hypnotika, eller påvirket endogen melatoninutskillelse ved behandling i opptil ett år (7).
Referenser:- Haukeland universitetssjukehus. Melatoninbehandling av søvnproblemer. https://www.helse-bergen.no/nasjonal-kompetansetjeneste-for-sovnsykdommer-sovno/sovn-og-sovnsykdommer/melatoninbehandling-av-sovnproblemer/ (Sist oppdatert: 16. desember 2025).
- Roland PDH, Frost J. Melatonin: Økende bruk, men fortsatt manglende kunnskap om langtidseffekter og påvirkning på pubertetsutvikling. Nor Farmaceut Tidsskr 2022; 130(5): 38-9.
- Cruz-Sanabria F, Bruno S et al. Optimizing the Time and Dose of Melatonin as a Sleep-Promoting Drug: A Systematic Review of Randomized Controlled Trials and Dose-Response Meta-Analysis. J Pineal Res. 2024;76(5):e12985.
- Clinical Pharmacology 2019 database. Melatonin. Elsevier, Inc. https://www.clinicalkey.com/pharmacology/login (Sist oppdatert: 3. januar 2026).
- Micromedex Drugdex (online). Melatonin. https://www.micromedexsolutions.com/ (Sist oppdatert: 24. februar 2026).
- Menczel Schrire Z, Phillips CL et al. Safety of higher doses of melatonin in adults: A systematic review and meta-analysis. J Pineal Res. 2022; 72: e12782.
- Roland PDH, Frost J. Medikamentell behandling av insomni. Utposten 2018; 47(7/8): 44-6.