Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Astma, refluks og PPI



Fråga: Kan refluks og syre til luftveiene kan forklare astmaliknende problemer, siden mange blir bedre av behandling med protonpumpehemmer (PPI)? Man unngår da også langvarig bruk av spesielt inhalasjonsglukokortikoider (ICS)? Hva tenker dere om dette? Dersom slik behandling har en plass, hvor lenge kan man behandle med PPI?

Sammanfattning: PPI gir vanligvis ikke signifikant lindring av astmasymptomer hos de fleste pasienter, selv ved komorbid GERD. Gjeldende retningslinjer anbefaler ikke å behandle en dårlig kontrollert astma med antirefluksbehandling med mindre pasientene også har symptomatisk refluks. Dette er i tråd med oppdaterte anbefalinger i UpToDate.

Svar: PPI gir vanligvis ikke relevant lindring av astmasymptomer hos de fleste pasienter, selv ved komorbid gastroøsofageal reflukssykdom (GERD). Studier viser begrenset nytte, bortsett fra i en liten spesifikk undergruppe av pasienter. Retningslinjene fra Global Initiative for Asthma (GINA) sier at kliniske studier av PPI hos astmapasienter med GERD viste små fordeler for lungefunksjonen, men ingen signifikant fordel for andre astmautfall, inkludert symptomer eller eksaserbasjoner (1-4).

I en studie med voksne pasienter med symptomatisk astma, men uten GERD-symptomer, viste behandling med høydose PPI ingen reduksjon i astmasymptomer eller forverringer (5). En metaanalyse fra 2021 av 14 randomiserte kontrollerte studier (2182 deltakere) fant at PPI ikke signifikant forbedret hverken morgen-PEF, astmasymptomscore, livskvalitet eller eksaserbasjonsrater sammenlignet med placebo (6). American College of Gastroenterology bemerker tilsvarende at to randomiserte kontrollerte studier hos voksne og barn ikke viste noen fordel i å kontrollere astmasymptomer med PPI to ganger daglig (7). En systematisk oversikt fant bare en liten forbedring i morgen-PEF, denne oppfattes ikke å ha klinisk betydning (8).

Atypiske og ekstraøsofageale symptomer og tilstander som kronisk hoste, dysfoni, astma, bihulebetennelse, laryngitt og tannerosjoner har vært assosiert med GERD. Imidlertid har disse symptomene og tilstandene dårlig sensitivitet og spesifisitet for diagnostisering av GERD. Diagnoser av GERD basert på ekstraøsofageale symptomer alene eller ved respons på PPI er upålitelige på grunn av dårlig sensitivitet og spesifisitet for GERD og anbefales ikke (7). Unntaket er pasienter med både symptomatisk GERD og nattlige luftveissymptomer, disse kan oppleve en viss nytte av PPI-behandling (1, 2, 4, 9).

Systematiske oversikter fra 2021 og 2025 fant at behandling av GERD-pasienter var assosiert med en gjennomsnittlig forbedring på 100 ml i FEV1 og 0,71 færre doser per dag av anfallsinhalatorer hos pasienter med moderat til alvorlig astma og samtidig forekommende GERD (4, 10). Gjeldende retningslinjer anbefaler imidlertid ikke å behandle dårlig kontrollert astma med antirefluksbehandling med mindre pasientene også har symptomatisk refluks (1, 2, 4, 10).

Også UpToDate har innført en mer restriktiv linje overfor astmapasienter uten reflukssymptomer, og skriver at selv om stille gastroøsofageal refluks ofte sees hos astmapasienter, har flere studier vist at det ikke er effekt av PPI-behandling hos astmapasienter uten symptomer på refluks (11). Hos pasienter med moderat eller alvorlig astma og samtidige symptomer på gastroøsofageal refluks anbefaler UpToDate forsøk med behandling som inkluderer ikke-medikamentelle tiltak og PPI i en prøveperiode (11). Hvis klinisk bedring av astmasymptomer, 20% bedring i FEV1/PEF eller 20% reduksjon i peroral glukokortiokoid-dose angir forfatteren at det kan være riktig med fortsatt PPI-behandling i vedlikeholdsdose (11).

Referenser:
  1. Reddel HK, Bacharier LB et al. 2023 Global Strategy for Asthma Management and Prevention. Global Initiative for Asthma, Guideline. 2023; 107.
  2. Reddel HK, Bateman E et al. 2025 Global Strategy for Asthma Management and Prevention. Global Initiative for Asthma. Guideline. 2025; 118.
  3. Chan WW, Chiou E et al. The efficacy of proton pump inhibitors for the treatment of asthma in adults: a meta-analysis. Arch Intern Med. 2011; 171(7): 620-9.
  4. Kopsaftis Z, Yap HS et al. Pharmacological and surgical interventions for the treatment of gastro-oesophageal reflux in adults and children with asthma. Cochrane Database Syst Rev. 2021; 5(5): CD001496.
  5. Mastronarde JG, Anthonisen NR et al. Efficacy of esomeprazole for treatment of poorly controlled asthma. American Lung Association Asthma Clinical Research Centers. N Engl J Med. 2009; 360(15): 1487-99.
  6. Zheng Z, Luo Y et al. Randomised Trials of Proton Pump Inhibitors for Gastro-Oesophageal Reflux Disease in Patients With Asthma: An Updated Systematic Review and Meta-Analysis. BMJ Open. 2021;11(8):e043860.
  7. Katz PO, Dunbar KB et al. ACG Clinical Guideline for the Diagnosis and Management of Gastroesophageal Reflux Disease. The American Journal of Gastroenterology. 2022;117(1):27-56.
  8. Havemann BD, Henderson CA et al. The association between gastro-oesophageal reflux disease and asthma: a systematic review. Gut. 2007; 56(12): 1654-64.
  9. Kiljander TO, Harding SM et al. Effects of esomeprazole 40 mg twice daily on asthma: a randomized placebo-controlled trial. Am J Respir Crit Care Med. 2006; 173(10): 1091-7.
  10. Atayde ER, Curran D et al. VA/DOD Clinical Practice Guideline for The Primary Care Management of Asthma (Version 4.0, 2025). Department of Veterans Affairs. https://www.healthquality.va.gov/guidelines/CD/asthma/Asthma-CPG_2025-Guideline_final_20250528.pdf (Sist oppdatert mars 2025).
  11. Harding SM. Gastroesophageal reflux and asthma. Version 31.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert 1. juli 2024).