Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Kreatin ved vaskulitt og nyresvikt?



Fråga: En ung kvinne med vaskulitt og tidligere dialysebehov behandles med immunsuppresjon (Imurel), og har stabilisert nyrefunksjon med kreatinin 90-100 mikromol/L over tid. Tendens til økende albuminuri siste måneder, men ikke sikre holdepunkter for residiv av vaskulitt. Pasienten ønsker å starte med kosttilskudd med kreatin som hjelp i styrketrening. Er det noen kontraindikasjoner mot bruk av kreatin (inntil 3 gram per dag), sett i lys av hennes grunnlidelse, noe reduserte nyrefunksjon og alder tatt i betraktning?

Sammanfattning: Det foreligger ingen absolutte kontraindikasjoner mot lavdose kreatintilskudd (inntil 3 g/dag) hos pasienter med stabil nyrefunksjon, men ved tidligere alvorlig nyresykdom og tegn til vedvarende albuminuri bør det gjøres en grundig nytte-/risikovurdering. Uten en godt dokumentert nytteverdi bør generelt bruk av kosttilskudd med uavklart risiko unngås. Dette gjelder spesielt for pasienter med kronisk eller alvorlig sykdom som bruker viktige legemidler.

Svar: RELIS har tidligere svart på spørsmål om produkter med kreatin brukt blant idrettsutøvere, solgt med påstander om prestasjonsfremmende egenskaper (1, 2).

Kreatin er en naturlig metabolitt som finnes i muskelvev, den omdannes delvis til kreatinin og skilles ut via nyrene. Kreatinfosfat fungerer som en forløper for adenosintrifosfat (ATP), og økt inntak av kreatin kan tenkes å fremme kroppens evne til å resirkulere ATP og resyntetisere kreatinfosfat (1). Effekten av dette kosttilskuddet, som brukes med hensikt å øke yteevnen ved styrketrening, har lenge vært omdiskutert (3).

Fordi kreatin skilles ut gjennom nyrene og har et høyt nitrogeninnhold, har det vært bekymringer om hvorvidt kreatin kan være skadelig for nyrefunksjonen. Kroppen kan også selv syntetisere kreatin fra aminosyrer (arginin, glysin og metionin), men dersom kreatin inntas i mengder som overstiger lagringskapasitet i muskler, vil kreatin omdannes til kreatinin. Kreatinin skilles ut via nyrer ved filtrasjon og tubulær sekresjon, med lite tubulær reabsorpsjon. Økt inntak av kreatin kan føre til midlertidig økt serumkreatinin, uten at dette nødvendigvis er et tegn på renal dysfunksjon. Det foreligger motstridende dokumentasjon for kreatintilskudd og påvirkning på nyrefunksjon. Kliniske studier har ikke vist effekt på nyrefunksjon, mens det er mistenkt i flere kasusrapporter (4-6). En systematisk oversikt og metaanalyse av 290 studier konkluderte med at tilskudd med kreatin ikke induserer nyreskade (6). Det er uavklart om sårbare pasienter, som ikke er inkludert i studiene på kreatin, kan være mer disponerte for slike effekter. Flere kilder anbefaler som en forsiktighetsregel å unngå bruk av kosttilskudd med kreatin ved sykdommer som øker risiko for nyrerelaterte problemer, som diabetes (1).

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har gjort en risikovurdering for kreatin i kosttilskudd. Konklusjonen fra denne rapporten er at det for voksne (over 18 år) er usannsynlig at en dose på 3,0 g/dag med kreatin fra kosttilskudd vil forårsake negative helseeffekter. Dokumentasjonen for bruk av høyere doser er begrenset, og kan representere en risiko for negative helseeffekter hos voksne. VKM fant ikke at det var rapportert negative helseeffekter ved de dosene som er omtalt i tidligere risikovurderinger og i litteratursøket i den aktuelle rapporten (1, 7).

Generelt for kosttilskudd gjelder det at spesielt for pasienter med kronisk eller alvorlig sykdom som bruker viktige legemidler bør unngå kosttilskudd med uavklart risiko. Utover vitamin- og mineraltilskudd for å korrigere eller forebygge mangeltilstander, mener vi at nytteverdien av kosttilskudd sjelden vil overstige risiko for både ukjente og kjente interaksjoner og bivirkninger. Mattilsynet har ingen godkjenningsordning for kosttilskudd, men har ansvaret for tilsyn med at regelverk blir fulgt. Det er viktig å være oppmerksom på at mange kosttilskudd også tilsettes ulike stoffer. Det er knyttet langt mer usikkerhet til innholdsstoffer og mengder av disse. Det er ingen krav til standardisering eller systematisk analyse av innholdet i kosttilskudd, og det er knyttet større usikkerhet til risiko ved bruk og mulige interaksjoner med andre legemidler (8, 9).

Tilskudd som er produsert for å øke muskelmasse har større sannsynlighet for å inneholde udeklarerte stoffer som anabole kontaminatorer og/eller andre legemiddelsubstanser. Kjøper man slike kosttilskudd på nett er det vanskelig å vite hva produktet egentlig inneholder. Både prohormoner, peptider og andre stoffer, som for eksempel veksthormon eller efedrin, har vært funnet i slike kosttilskudd (4). Importør eller produsent er ansvarlig for at kosttilskudd er helsemessig trygge og at innholdet og merking er i overenstemmelse med norske regler. Det finnes seriøse aktører på markedet som kan ha god kontroll på sine produkter, men det finnes også useriøse aktører, spesielt blant de som selger kosttilskudd på nett (1).

Kreatin kan øke kreatinin, og dermed indirekte eGFR, men nyrefunksjonen forblir stabil når man benytter andre markører, som for eksempel cystatin C (10).

Referenser:
  1. RELIS database 2020; spm.nr. 12955, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)
  2. RELIS database 2025; spm.nr. 17488, RELIS Vest. (www.relis.no)
  3. Mujika I, Padilla S. Creatine supplementation as an ergogenic acid for sports performance in highly trained athletes. Int J Sports Med 1997; 18 (7): 491-6.
  4. Naeini EK, Eskandari Met al. Effect of creatine supplementation on kidney function: a systematic review and meta-analysis. BMC Nephrol. 2025; 26(1): 622. doi: 10.1186/s12882-025-04558-6.
  5. Rubinchuk A, Dulkoski Zet al. Evaluating the Safety of Creatine Monohydrate in Adolescents: A Systematic Review of Renal, Hepatic, and Cardiometabolic Outcomes. Cureus. 2026; 18(4): e106808. doi: 10.7759/cureus.106808.
  6. de Souza E Silva A, Petille A et al. Effects of Creatine Supplementation on Renal Function: A Systematic Review and Meta-Analysis. Journal of Renal Nutrition 2019; 29(6): 480-9.
  7. Vitenskapskomiteen for mat og miiljø (VKM). Risikovurdering av «Andre stoffer» i kosttilskudd og andre næringsmidler (2017). https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/matproduksjon/tilsatte-stoffer-i-mat/risikovurdering-av-andre-stoffer-i-kosttilskudd-og-andre-naeringsmidler-2015-2017 (Publisert: 5. oktober 2017).
  8. Mattilsynet. Kosttilskott. https://www.mattilsynet.no/mat-og-drikke/kosttilskott (Lest: 21. mai 2026).
  9. Nergård CS, Roland PDH. Hvordan gi råd om bruk av plantebaserte produkter? Nor Farmaceut Tidsskr 2019; 127(8): 31-3.
  10. Longobardi I, Gualano B et al. Is It Time for a Requiem for Creatine Supplementation-Induced Kidney Failure? A Narrative Review. Nutrients. 2023; 15(6): 1466. doi: 10.3390/nu15061466.