Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Valg av melatonin-produkt, dosering og formulering.



Fråga: Et autistisk barn på 12 år har hatt effekt av melatonin kapsler 6 mg, men ikke av én kapsel på 3 mg. Tidligere var det bare et preparat, men nå er det "dukket opp" en masse nye å velge blant i bestillingssystemet. Er det rasjonale for å velge det ene fremfor det andre?

Svar: Det er lite god dokumentasjon på melatonin, ettersom det i store deler av verden er klassifisert som et kosttilskudd, og dermed ikke er spesielt (økonomisk) interessant å studere da det ikke kan patenteres, og en eventuell patentert formulering/fremstilling trolig raskt ville prises ut av markedet. Det finnes noen få, relativt nye publikasjoner på norsk (1-3). Når det gjelder dosering vil doser (0,1-0,3 mg) langt under de vanligste doseringer brukt i Norge (2, 3 og 5 mg) gi serumkonsentrasjoner lik eller høyere enn normal endogen produksjon. Lysbehandling, om dette er praktisk for pasienten, er trolig minst like effektivt som melatoninbehandling (1).

I følge en nyere publikasjon er fokus på melatoninbehandling i dag rettet mot optimering av terapi med tanke på tidspunkt for administrasjon, dosering og formulering av melatonin samt intensistet og varighet og spektrum av lysbehandling (4). Med andre ord er det meste ved melatoninbasert behandling av søvnvansker relativt uavklart per dato. Langtidseffekter og bivirkninger er heller ikke systematisk undersøkt (1). En kasusbeskrivelse (5) av én autistisk pasient som ble behandlet med 6 mg melatonin er publisert. Resultatene fra denne poengterer viktigheten av riktig doseringstidspunkt for den enkelte pasient, noe som må bestemmes individuelt.

Når det gjelder de "nye" pakningsstørrelsene som er tilgjengelige for bestilling er dette tabletter, depottabletter, kapsler og sugetabletter i styrker fra 0,5 mg til 5 mg. I alt 8 preparater ble funnet ved Sykehusapoteket, men en nærmere undersøkelse viste at fremdeles var kun ett på lager hos grossisten (6).

Det er ikke skjedd noen endring i registreringsstatus for melatonin, som fremdeles er et uregistrert legemiddel, uavhengig av dosering og indikasjon, i Norge. Det er altså ikke funnet god dokumentasjon for valg av dosering, på noen indikasjoner, slik at om man allikevel ønsker å behandle pasienten med melatonin er en generell anbefaling å innstille denne på laveste effektive dose og finne riktig doseringstidspunkt. Av praktiske hensyn kan man kontakte det apotek pasienten ønsker å få utlevert sitt preparat ved for å høre hvilke(t) de kan skaffe gjennom sine grossistledd.

Referenser:
  1. Roland PDH. Melatonin - bruk og misbruk. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121(12): 1498-9.
  2. Ramstad K, Loge JH. Melatoninbehandling av et blindt barn med store søvnforstyrrelser. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122(10): 1005-6.
  3. Ramstad K, Loge JH. Melatoninbehandling ved søvnforstyrrelser hos funksjonshemmede barn. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122(10): 1009-11.
  4. Skene DJ. Optimization of light and melatonin to phase-shift human circadian rhythms Review. J Neuroendocrinol 2003; 15(4): 438-41.
  5. Hayashi E. Effect of melatonin on sleep-wake rhythm: the sleep diary of an autistic male. Psychiatry Clin Neurosci. 2000; 54(3): 383-4.
  6. Farmasøyt. Sykehusapoteket i Trondheim, pers. medd. 16. juni 2003.