Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Laktoseallergi og amming.



Fråga: Går laktose over i morsmelk? Hvor store mengder laktose er det i morsmelk? Kan ammende barn få allegisk reaksjon på laktose fra morsmelk (etter p-pillebruk)?

Svar: Laktose er et disakkarid sammensatt av monosakkaridene glukose og galaktose. Hvorvidt laktose passerer fra kroppen/blod til mormelk er i grunnen et rent teoretisk spørsmål. Laktose syntetiseres utelukkende i brystkjertlene, og utelukkende fra glukose via laktose syntase komplekset bestående av beta-1,4-galaktosyltransferase og alfa-laktalbumin. Alfa-laktalbumin finnes bare i brystkjertlene, og laktose syntase komplekset er et resultat av beta-1,4-galaktosyltransferases endrede substratspesifisitet ved kombinasjon med alfa-laktalbumin. Laktose kan heller ikke passere ut av golgi-apparatet eller vesiklene i brystkjertlene og fungerer der som osmotisk agens (1,2).

Laktose tilført kroppen via melkeprodukter eller som tilsetningsstoff i tabletter eller matvarer vil spaltes i tarmen av beta-galaktosidaseenzymet laktase til sine monosakkarider; glukose og galaktose, og deretter absorberes. Ved laktoseintoleranse (mangel på eller redusert mengde laktase) vil laktose fungere som osmotisk agens i tarmen og trekke vann ut slik at det kan gi diarré. Det kan også føre til oppvekst av uønsket tarmflora av bakterier som kan nyttegjøre seg av laktose, og dermed fermentering som gir gassutvikling og mulige abdominale kramper (1). Laktose som sådan vil altså ikke absorberes fra tarmen.

For at man skal kunne oppleve laktoseintoleranse-symptomer av (eget) tablettinntak må mengden laktose være i området 6-12 g/døgn. Dette tilsvarer naturligvis et langt større tablettinntak enn p-piller vil utgjøre, sammenlignbart med ca. 120-240 ml melk (3).

I morsmelk er laktosemengden etter 1-5 dager 5,3 g/dl (4) og 7,3 g/dl fra og med 30 dager (2,4).

Laktoseallergi er et kombinert medisinsk begrep. Man skiller mellom melkeallergi (som er en allergisk reaksjon overfor proteiner i melken, som kasein eller laktoglobulin) og laktoseintoleranse (som er en mangel på laktaseenzymer i tarmen). En god oversikt over allergi-terminologi finnes på; http://www.hon.ch/Library/Theme/Allergy/Glossary/allergy.html

Konklusjon
Laktoseinntak av ammende mor vil ikke påvirke mengden laktose i morsmelken, og dermed ikke mengden laktose barnet inntar. Ved amming (eller morsmelkerstatning som ikke er laktoseredusert) vil barnet få i seg så store mengder laktose at en eventuell laktoseintoleranse vil vise seg ved symptomer som diarré, tarmgassproduksjon og/eller abdominale kramper. Eventuelle allergiske symptomer som barnet har skyldes sannsynligvis noe annet.

Referanse 3 vil bli trykt i Tidsskrift for Den norske lægeforening i løpet av høsten 2000.

Referenser:
  1. Hurley WL. Department of Animal Sciences, University of Illinois. Lactose synthesis. http://classes.aces.uiuc.edu/AnSci308/lactosesynthesis.html (14. juli 2000).
  2. Hurley WL. Department of Animal Sciences, University of Illinois. Human milk and lactation. http://classes.aces.uiuc.edu/AnSci308/humanlact.html (13. juli 2000).
  3. Braathen P, Småbrekke L. Legemidler med laktose til pasienter med laktoseintoleranse? Tidsskr Nor Lægeforen. I trykk 2000.
  4. Bennett PN, editor. Drugs and Human Lactation 1996; 2nd ed.: 14-5.