Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Melkesyrebakterier og tarmbakterier som probiotika.



Fråga: Finnes det faginformasjon om melkesyrebakterier generelt og medisinsk bruk? I tillegg ønskes det informasjon om forskjellen mellom bakteriene i Bifolac(R) [Lactobacillus rhamnosum og Bifidobacterium longum] og Idoform(R) [Bifdobacterium longum og Enterococcus faecium].

Svar: Gruppen av melkesyrebakterier omfatter Streptococcus, Enterococcus, Lactobacillus, Lecunostoc, Pediococcus og Bifidobacteria. Generell informasjon og informasjon om medisinsk bruk finnes i referansene 1-5. Der vil man også finne omtalt forskjellen mellom melkesyrebakterier og enterobakterier som finnes i produktene Bifolac(R) og Idoform(R). Probiotika brukes ved ulike medisinske indikasjoner: diaré, candida vaginitt, urinveisinfeksjon, modulering av immunrespons, laktoseintoleranse, hyperkolesterolemi og matallergi (1).

Informasjon om produktene Bifolac(R) og Idoform(R) spesielt omtalt i produktresymeéne gitt av Lægemiddelstyrelsen i Danmark (6,7). Lactobacilli, enterococci og bifidobacteria er fysiologiske symbioter i den humane tarmkanal. Lactobacilli koloniserer hovedsaklig i tynntarmen, enterococci er blant de mest alminnelige bakteriene i munn/svelg og tykktarmen, mens bifidobakteriene representerer størstedelen av tykktarmens bakterieflora. De hemmer veksten av patogene bakterier ved produksjon av antibakterielle stoffer, men primært ved produksjon av melke- og eddiksyre og dermed en senkning af pH. Dessuten fortrenges de symptomgivende bakterier fra tarmslimhinnen, og det oppstår konkurranse om næringsstoffer (6,7).

Man har spesielt vært opptatt av sikkerhetsaspektet ved anvendelse av bakteriestammer til medisinsk bruk og faremomenter omkring resistensutvikling av disse stammene(8, 9). Faren for en infeksjon med antibiotikaresistente stammer av enterokokker er tilstede. Risikoen er størst for immunsupprimerte pasienter (9). Opportunistiske infeksjoner som skyldes melkesyrebakterier eller bifidobakterier er svært sjeldne (8). Man må allikevel huske at disse bakteriene i utgangspunktet er "endogene" i den forstand at de normalt skal finnes i tarmfloraen, og der utøver sine funksjoner/effekter uten å gi bakteremi eller andre infeksjonstilstander.

Konklusjon
De viktigste punktene for probiotika av typen som er beskrevet her er at effekter er stammespesifikke, og risiko for å utvikle resistente "endogene" bakterier må tas på alvor. De studier som er gjort, spesielt på probiotikabehandling av diaré har vist varierende resultater også med bakgrunn i årsaken til diaréen som skal behandles. Det etterlyses randomiserte, placebokontrollerte studier i litteraturen, og selv om riktig probiotika på riktig indikasjon kan synes å ha positive effekter kan det ikke regnes som erstatning for legemiddelbehandling ved behandlingstrengende sykdom.

Referansene 1-3 vedlagt.

Referenser:
  1. Mombelli B, Gismondo MR. The use of probiotics in medical practice Review. Int J Antimicrob Agents 2000; 16(4): 531-6.
  2. Bergogne-Berezin E. Treatment and prevention of antibiotic associated diarrhea Review. Int J Antimicrob Agents 2000; 16(4): 521-6.
  3. Gismondo MR, Drago L et al. Review of probiotics available to modify gastrointestinal flora Review. Int J Antimicrob Agents 1999; 12(4): 287-92.
  4. Vanderhoof JA, Young RJ. Probiotics in pediatrics Review. Pediatrics 2002; 109(5): 956-8.
  5. Reid G. Probiotic agents to protect the urogenital tract against infection Review. Am J Clin Nutr 2001; 73(2 Suppl): 437S-443S.
  6. Produktresumé Bifolac(R) enterokapsler. http://www.produktresume.dk/docushare/dscgi/ds.py/View/Collection-257 (12. februar 2004).
  7. Produktresumé Idoform(R) enterokapsler. http://www.produktresume.dk/docushare/dscgi/ds.py/View/Collection-257 (12. februar 2004).
  8. Borriello SP, Hammes WP et al. Safety of probiotics that contain lactobacilli or bifidobacteria Review. Clin Infect Dis 2003; 36(6): 775-80.
  9. Kayser FH. Safety aspects of enterococci from the medical point of view Review. Int J Food Microbiol 2003; 88(2-3): 255-62.