Frågedatum: 2004-04-23

RELIS database 2004; id.nr. 1221, RELIS Midt-Norge

Alternativ til bromokriptin til prolaktinhemming.

Fråga: Er Norprolac(R) [kvinagolid] noe som kan brukes som laktasjonshemmende middel, når mor allerede har etablert amming (f.eks. ved krybbedød)? Vi har tidligere brukt Parlodel(R) [bromokriptin], men har på grunn av beskrevede alvorlige bivirkninger sluttet med dette. Finnes det eventuelt andre medikamenter til dette formålet?

Svar: Parlodel(R) [bromokriptin] er som Norprolac(R) [kvinagolid] og Dostinex(R) [kabergolin] prolaktinhemmende midler av dopaminagonisttypen. De har imidlertid ulike indikasjoner, og kvinagolid er (foreløpig) bare indisert ved hyperprolaktinemi med kliniske manifestasjoner. Kabergolin er også indisert ved ønske om laktasjonshemming av medisinske grunner etter fødsel og abort. Kun bromokriptin har godkjent indikasjon undertrykkelse av etablert laktasjon (1).

Ved St. Olavs hospital opplyses det (2) at det der rutinemessig benyttes kabergolin (Dostinex(R)) som der doseres én gang med to tabletter á 0,5 mg ved laktasjonshemming etter fødsel. Det opplyses også at tablettene bør tas til måltid for å redsere gastrointestinale bivirkninger.

RELIS har tidligere sett på valg av bromokriptin eller kabergolin for laktasjonshemming og konkluderte da med at medikamentell behandling for å hemme eller stoppe laktasjon bør bare skje der man ikke kommer til målet med andre midler som isposer, oppbinding av bryster og tiltak for å unngå stimulering av brystvorter. Om medikamentell behandling er indisert bør kabergolin være førstevalg med bakgrunn i at færre pasienter får tilbake laktasjon etter seponering og færre pasienter opplever bivirkninger med kabergolin enn med bromokriptin (3).

Andre sammenligninger mellom de tre legemidlene oppsummerer at både kabergolin og kvinagolid er minst like effektive som bromokriptin ved laktasjonshemming og begge har færre bivirkninger enn bromokriptin. Kabergolin og kvinagolid er bare sammenlignet ved behandling av hyperprolaktinemi (som er den eneste godkjente indikasjonen alle tre legemidlene har i Norge) og her har kabergolin dosert to ganger ukentlig vist bedre effekt enn kvinagolid en gang daglig i to studier (4).

At alle de tre legemidlene har samme virkningsmekanisme (redusert prolaktinfrisetting fra hypofysen via D 2 -agonisme) medfører at de bivirkningene som er resultat av virkestoffeffektene ikke kan utelukkes for noen av de tre legemidlene. Redusert behandlingstid med kabergolin (1-2 dager fremfor 14 dager) reduserer også risiko/varighet av bivirkninger av behandlingen og bør derfor være førstevalg ved laktasjonshemming.

Konklusjon
D 2 -agonistene bromokriptin, kvinagolid og kabergolin er alle prolaktinhemmende midler som reduserer prolaktinutskillelsen i hypofysen. Bromokriptin og kabergolin har laktasjonshemming etter fødsel og abort som godkjent indikasjon i Norge, mens kvinagolid foreløpig ikke har denne indikasjonen. Kun bromokriptin har foreløpig undertrykkelse av etablert laktasjon som godkjent indikasjon. Allikevel er det naturlig å anbefale bruk av kabergolin om medikamentell laktasjonshemming er indisert på grunn av at dets kortere behandlingsperiode og færre rapporterte bivirkninger.

1. Felleskatalog. http://www.felleskatalogen.no (30. april 2004).
2. Overlege. Barsel, St. Olavs hospital, pers. medd. 28. april 2004.
3. Myhr K. Bromokriptin eller kabergolin ved laktasjonshemming? Nor Farmaceut Tidsskr 2002; 110 (10): 22-3.
4. Drugdex® System. Drug evaluation. Bromocriptine/Cabergoline/Quinagolide. MICROMEDEX® Healthcare Series Vol. 120 expires 6/2004.