

Svetting som bivirkning av legemidler.
Fråga: Pasient med mange legemidler er svært plaget av svetting. Kan dette skyldes noen av legemidlene hun behandles med? Disse er:
Levaxin(R) [levotyroksin] - 1 tablett daglig mot lavt stoffskifte
Prednisolon(R) [prednisolon] 5 mg - 2 tabletter annenhver dag mot bindevevssykdom
Selo-Zok(R) [metoprolol] 50 mg - 1 tablett daglig forbeyggende mot nytt hjerteinfarkt
Zocor(R) [simvastatin] 20 mg - 1 tablett kveld som kolesterolsenkende
Imdur(R) [isosorbidmononitrat] 60 mg - 1 tablett daglig mot angina
Nitroglycerin(R) [glyseroltrinitrat] 0,5 mg - ved behov
Marevan(R) [warfarin] - etter skjema
Albyl-E(R) [acetylsalisylsyre] 75 mg - 1 tablett daglig
Diovan comp(R) [valsartan og hydroklortiazid] - 1 tablett daglig mot høyt blodtrykk
Symbicort turbuhaler(R) [Budesonid og formoterolfumaratdihydrat] - 1-4 inhalasjoner daglig ved astmaplager
Zyrtec(R) [cetirizin] 10 mg - 1 tablett daglig mot allergi
Kliogest(R) [østradiol og noretisteron] - 1 tablett daglig
Svar: Økt svetting er rapportert i WHOs bivirkningsbase for prednisolon, metoprolol, isosorbidmononitrat, warfarin, valsartan, cetirizin, østrogen og noretisteron (1). Det er forholdsvis få rapporter for hvert av legemidlene (antall registrerte i databasen: 2-25), men funn i WHOs bivirkningsdatabase kan ikke benyttes til å måle frekvens av bivirkninger. Dette innebærer at de fleste av pasientens legemidler har vært mistenkt å kunne gi økt svettetendens. Selv om det ikke er funnet rapporter om slike bivirkninger for levotyroksin, simvastatin, glyseroltrinitrat, acetylsalisylsyre, eller budesonid og formoterolfumaratdihydrat i databasen kan det ikke kategorisk utelukkes at disse også ville kunne gi økt svetting som bivirkning i sjeldne tilfeller (1).
En grundig teoretisk gjennomgang av hvert enkelt legemiddel vil være svært tidkrevende og forutsetter at man har utelukket andre årsaker til pasientens økte svetting. Man vil kunne begrense omfanget av "mistenkte" legemidler noe ved å vurdere oppstarttidspunkt og tidspunkt for eventuelle doseendringer (spesielt doseøkning!) mot debut eller forverring av pasientens svetteplager. I tillegg kan man ta utgangspunkt i hvilke av pasientens legemidler som tidligere er kjent assosiert med økt svetting fra WHOs bivirkningsdatabase. En slik vurdering og eventuell seponering, substitusjon eller doseendring bør gjøres enkeltvis for legemidlene og i samarbeid med pasientens behandlende lege som har oversikt over pasientens sykdommer og behandling.
Konklusjon
Det kan ikke utelukkes at pasientens svetteplager kan være en bivirkning av ett eller flere av pasientens medikamenter. Man kan heller ikke se bort fra muligheten av at pasientens problemer med svetting kan være forårsaket i et av de medisinske problemer pasienten medisineres mot. Både hjertesykdommer (angina, hypertensjon og hjertesvikt), astma, stoffskiftesykdommer og ikke minst klimakterielle plager vil kunne være assosiert med økt svetting sammenlignet med pasientens "friske" normalsituasjon.
Hvis plagene etter grundig vurdering fortsatt antas å skyldes medisineringen og ikke en eller flere av pasientens grunnsykdommer, og plagene er betydelige, anbefales forsøkvis seponering, bytte eller doseendring av ett medikament om gangen i samarbeid med behandlende lege.
Referenser:- Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase, søk 16. juni 2004.
