Talidomid og trombose
Fråga: Hva er kjent om talidomid og trombose? Er det sannsynlig at talidomid kan være årsaken til dyp venetrombose (DVT) hos pasient som behandles for myelomatose?
Svar: Tromboemboliske tilfeller forårsaket av talidomid er tidligere rapportert. Pasienter med neoplastiske og ulike inflammatoriske tilstander synes å kunne ha en økt risiko for forekomst av dyp venetrombose (DVT) og pulmonær emboli ved samtidig behandling med talidomid. Det er usikkert om annen samtidig terapi som kjemoterapi øker risikoen for slike hendelser (1).
I WHO´s bivirkningsdatabase er det totalt rapportert 25 tilfeller av trombose over siste fireårs periode, hvorav tre har endt med død uten at det er gjort noen vurdering av årsakssammenheng (2). Opplysning om bruk av andre legemidler, indikasjoner samt vurdering av årsak eller sannsynlighet for sammenheng mellom bivirkning og legemiddelbruk er mangelfull i dette materialet. Tallene sier heller ingen ting om frekvensen (1).
Fra en fase II studie gjort i perioden desember 1997 til desember 1998 på 169 pasienter med fremskreden og refraktær myelomatose behandlet med talidomid i økende doser fra 200 til 800 mg, ble det rapportert at DVT oppstod i mindre enn 2 % av tilfellene (3). Talidomid ble gitt som eneste legemiddel.
Fra en fase II studie hvor pasienter med fremskreden og ubehandlet myelomatose fikk kombinasjonsterapi med doxorubicin, deksametason og talidomid (doser 100 til 200 mg), utviklet 4 av 15 pasienter (27 %) DVT. Studien ble stoppet på grunn av den påfallende høye forekomst i forhold til det man hadde sett tidligere hos pasienter som var behandlet for nylig diagnostisert myelomatose (4).
I en toarmet fase III studie der talidomid ble gitt alene til pasienter med nylig diagnostisert myelomatose mens de andre pasientene fikk en kombinasjon av flere ulike kjemoterapeutika, utviklet 14 av 50 (28 %) av pasientene som fikk bare talidomid, DVT. I den andre behandlingsgruppen var det 2 av 50 (4 %) med samme hendelse. Talidomid ble gitt i doser fra 300 til 400 mg. Median tid fra start av behandlingen til tilfellet oppstod var 43 dager (range 7 til 93 dager). Hos 75 % av pasientene fortsatte man med talidomid etter at adekvat behandling med antikoagulerende midler ble startet. Ingen nye trombotiske tilfeller oppstod hos disse pasientene (5).
Urbauer (6) beskriver også tromboemboliske tilfeller etter behandling med talidomid hos pasienter med lymfom og viser dermed til at hendelsen ikke er spesifikk for myelomatose pasienter men at også andre maligne sykdommer gir økt risiko.
Pasienter som behandles med kombinasjonsterapi med kjemoterapeutika og deksametson i tillegg til talidomid, synes å ha størst risiko. Behandlingen synes å kunne fortsette om pasienten innstilles på adekvat dose antikoagulasjon. Profylaktisk antikoagulasjon bør vurderes hos denne pasientgruppen som har ekstra høy risiko grunnet sykdommen i seg selv, særlig hvis det i tillegg finnes andre risikofaktorer (røyking, arv etc.).
Konklusjon:
Med bakgrunn i tidligere publiserte rapporter er det mulig at dette tilfellet av trombose har sammenheng med behandling med talidomid til tross for at malign sykdom er en risikofaktor i seg selv.
Referenser:- "Draft/proposed prescribing information" Thalidomid® http://www.fda.gov/medwatch/SAFETY/2003/03Oct_PI/Thalomid_PI.pdf .
- Søk 8. september 2004
- Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase, søk 08. september 2004.
- Barlogie B et al. Extended survival in advanced and refractory multiple myeloma after single-agent thalidomide: identification of prognostic factors in a phase 2 study of 169 patients. Blood 2001; 98, 2, 492-494
- Osman K, Comenzo R & Rajkumar SV: Deep venous thrombosis and thalidomide therapy for multiple myeloma. N Engl J Med 2001; 344(25):1951-1952.
- Zangari M, Anaissie E, Barlogie B et al: Increased risk of deep-vein thrombosis in patients with multiple myeloma receiving thalidomide and chemotherapy. Blood 2001; 98(5):1614-1615.
- Urbauer E et al. Thromboembolic events during treatment with thalidomide. Blood, 2002, 99, 11, 4247-4248