Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Hydrokinon topikalt og amming.



Fråga: En pasient på 31 år har fått forskrevet hydrokinon krem 5% av hudlege grunnet chloasma i panne/kinn. Hun skal bleke hudforandringene, og hun ammer. Pasienten fikk beskjed på apoteket at hun ikke bør bruke dette preparatet mens hun ammer. Det skal vel ikke brukes av gravide, men er det også kontraindisert ved amming? Pasienten ønsker å starte behandlingen før sommeren kommer.

Svar: Systemisk absorpsjon av topikalt administrert hydrokinon er så høy som 35% (1). Konsentrasjonen i pasientens krem er også høyere enn normalt som er oppgitt til 2-4% (2, 3). Det er ikke kjent verken om, eller i hvilken grad, hydrokinon passerer over i morsmelk. Dette gjelder også for alle 7 topikale preparater med hydrokinon som markedsføres i USA (3). Vi har ikke funnet informasjon om hydrokinon i andre medisinske databaser med opplysninger om legemidler og amming.

Hydrokinon (1,4-dihydroksybenzen) finnes i lav konsentrasjon hos alle, hovedsaklig fra gastrointestinal flora og mat. Fenol omdannes (hovedsaklig i lever) til hydrokinon. Det er fremsatt en hypotese om at høye nivåer av fenol og hydrokinon kan bidra til økt risiko for utvikling av leukemi (4). En nederlandsk artikkel (5) antyder at hydrokinon ikke burde benyttes selv i behandling, da det i dyrestudier er vist å være nefrotoksisk og karsinogent. I tillegg opplyses det i denne artikkelen at daglig bruk kan føre til akkumulering av hydrokinon ettersom absorpsjonen gjennom hud er raskere enn utskillelsen i urin.

Konklusjon
Generelt bør bruk av farmakologisk aktive substanser unngås ved graviditet og amming dersom det ikke foreligger adekvat dokumentasjon om sikkerhet. Det synes også å gjelde topikal bruk av hydrokinon som potensielt kan ha svært alvorlige bivirkninger, og ingen dokumentasjon vedrørende bruk av hydrokinon og amming finnes.

Referenser:
  1. Klasco RK (Ed): Hydroquinone (Drug Evaluation). DRUGDEX® System (electronic version). Thomson MICROMEDEX, Greenwood Village, Colorado, USA. Available at: http://www.thomsonhc.com (24. januar 2005).
  2. Sweetman SC, editor. Martindale. The Complete Drug Reference 2005; 34th ed.: 1184.
  3. Physicians Desk Reference (PDR) 2003; 57th ed.
  4. McDonald TA, Holland NT et al. Hypothesis: Phenol and hydroquinone derived mainly from diet and gastrointestinal flora activity are causal factors in leukemia. Leukemia 2001; 15(1): 10-20.
  5. Kooyers TJ, Westerhof W. Toxicological aspects and health risks associated with hydroquinone in skin bleaching formula Nederlandsk. Ned Tijdschr Geneeskd 2004; 148(16): 768-71.