Farmakologisk årsak til at citalopram kan gi både munntørrhet og økt spyttsekresjon?
Fråga: Hvorfor har citalopram både munntørrhet og økt spyttsekresjon som bivirkning? Hva er den farmakologiske forklaringen til dette?
Svar: Citalopram-preparater har oppført munntørrhet som en svært vanlig bivirkning (>1/10) og økt spyttsekresjon som en vanlig bivirkning (>1/100, <1/10) (1). Dette er som følge av rapporterte bivirkninger i kliniske studier og bivirkningsrapporter til de forskjellige lands myndigheter etter markedsføring. Hyppigheten av bivirkninger i den godkjente preparatomtalen (SPC) gjenspeiler frekvensen som er rapportert i kliniske studier. Spontanrapporterte bivirkninger samles i WHOs bivirkningsdatabase, men på grunn av den (åpenbare) underrapporteringen benyttes ikke disse til å måle/angi frekvens (2). Med bakgrunn i dette er det heller ikke krav til en farmakologisk forklaring på bivirkningen for at den må angs i preparatomtalen. Det er heller ikke uvanlig at preparater har angitt tilsynelatende motsatte effekter som bivirkninger (både bradykardi og takykardi er også angitt som bivirkninger av citalopram og det samme er forstoppelse og diaré (1)). Det er ingen fasit på hvilke pasienter som får hvilke bivirkninger av et legemiddel.
Bivirkningsrapportering (både i kliniske studier og i spontanrapporteringssystemet) baserer seg på pasient og/eller andres vurdering av en hendelse/"effekt" om har oppstått i en slik tilknytning til behandling med et legemidddel at den angis som en "mistenkt" bivirkning av legemiddelet. Hvorvidt de tas med i SPC avgjøres av myndighetene basert delvis på dokumentasjonsgrad/frekvens i kliniske studier - og delvis av hendelsens alvorlighetsgrad. Ofte kan disse hendelsene forklares farmakologisk, men iblant er det ikke kjente mekanismer som forklarer den. Det kan også knytte seg visse usikkerhetsmomenter til årsakssammenhengen mellom hendelsen og legemiddelet. Hendelser som blir rapportert som bivirkninger av et legemiddel kan også være forvekslet med symptom på tilstanden som skal behandles (men som legemiddelet ikke har tilstrekkelig effekt mot). Dermed kan underbehandlede symptomer på depresjon bli rapportert som bivirkninger av antidepressiva, uten at man sikkert kan avgjøre om dette er et resultat av legemiddelbehandlingen eller den bakenforliggende sykdommen i seg selv.
Munntørrhet og spyttsekresjon påvirkes begge av den kolinerge delen av det autonome nervesystemet. Kolinerg stimulering gir økt spyttsekresjon, men kolinerg hemming (antikolinerg effekt) gir munntørrhet. Økt svetting er også angitt som en vanlig bivirkning av citalopram, noe som også er assosiert til antikolinergt syndrom (3). Man kan altså tenke seg at påvirkning av det autonome nervesystem hvor serotonin er en modulerende ko-transmitter kan være involvert i spyttsekresjon/munntørrhet for selektive serotoninreopptakshemmere. En studie av blant annet citaloprams påvirkning av det autonome nervesystemet (4) fant ingen målbare effekter av citalopram på kardiovaskulære eller spyttsekretoriske parametre, konsistent med dets rapporterte lave affinitet for muskarine acetylkolinreseptorer.
Konklusjon
Bivirkninger som er oppført i SPC for et legemiddel har ikke alltid en klar farmakologisk forklaring, og man kan heller ikke alltid angi sikkert hvovidt det er legemiddelbehandlingen, den bakenforliggende sykdom eller andre forhold som alene eller i kombinasjon er årsak til pasientens bivirkning/hendelse. For citalopram foreligger det ingen kjent mekanisme som kan forklare hvorfor en god del pasienter som behndles med dette opplever munntørrhet eller økt spyttsekresjon. En teoretisk påvirkning av kolinerg transmisjon i det autonome nervesystemet for citalopram synes ikke å kunne bekreftes i kliniske studier.
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Cipramil(R). http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 1. juli 2003).
- Lindquist M. The WHO Adverse Reaction Database - Basic Facts. http://www.who-umc.org/pdfs/WHO%20Adverse%20Reaction%20Database%20basic%20facts.pdf (18, februar 2005).
- Hardman JG et al, editors. Goodman & Gilman's The Pharmacological Basis of Therapeutics 2001; 10th ed.: 115-48.
- Penttila J, Syvalahti E et al. The effects of amitriptyline, citalopram and reboxetine on autonomic nervous system. A randomised placebo-controlled study on healthy volunteers. Psychopharmacology (Berl) 2001; 154(4): 343-9.