Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Røntgenbestråling tidlig i svangerskap.



Fråga: Pasient har bekkenfraktur og har hatt flere røntgenundersøkelser gjennom de siste fire uker. Det gjenstår én røntgenundersøkelse. Det viser seg at kvinnen er blitt gravid like forut for bekkenfrakturen slik at fosteret er eksponert i denne tiden. Kan røntgenbestrålingen ha (hatt) negative konsekvenser for fosteret? Pasienten har i tillegg fått Voltaren(R) [diklofenak] som smertestillende i denne perioden.

Svar: Det foreligger få oversiktsartikler, og lite nye oversiktsdata på røntgenbestråling tidlig i graviditeten (1, 2). Men disse, og annen omtale av røntgenbestråling i graviditeten tilsier at man ikke kjenner til at røntgenstråler gir spesifikke, systematiske skader på fosteret (3-5). Dette gjør det naturligvis vanskelig å sikkert tilskrive eventuelle uheldige effekter til røntgensbestrålingen uten at man kan utelukke alle andre faktorer. Misdannelser hos nyfødte forekommer med en frekvens på 3-5% i normalbefolkningen (6).

To kilder (3, 4) oppgir at eksponering i uke 0-1 av svangerskapet kan gi fosterdød, i uke 2-7 kan gi misdannelser, redusert vekt og kreft, og i uke 8-40 misdannelser, redusert vekt, kreft og mental retardasjon. Det er allikevel viktig å ta med at dette ikke nødvendigvis vil skje, og at skadelige effekter er doseavhengige. Det er også stråledosen fosteret faktisk er utsatt for, og ikke en ekstrapolering av mors stråledose som bør legges til grunn. Department of Health and Human Services i Food and Drug Administration (FDA) i USA (5) og en kilde basert på EU-dokumenter om strålevern (7) oppgir at risikoen for skadelige effekter på fosteret av røntgenbestråling anses som liten, men at eksponeringen allikevel bør holdes på et minimum av klinisk nødvendighet.

En risikobedømning av det aktuelle tilfellet hvor røntgenundersøkelsene foretatt før pasienten selv var klar over at hun var gravid er nokså komplisert. Området som er bestrålt er i umiddelbar nærhet av livmoren, slik at eksponeringen fosteret er blitt utsatt for kan være betydelig. Eksponeringen har allikevel skjedd så tidlig i svangerskapet at eventuelle skader trolig ville resultert i spontanabort.

Konklusjon
Ut fra det vi har kunnet finne i litteraturen kan røntgenbestråling i høye doser trolig gi skader på fosteret, men risikoen ved konvensjonelle doser anses som liten. Røntgenundersøkelser som kan unnværes eller forskyves til etter fødselen skal ikke foretas på gravide, mens i de tilfeller der det anses klinisk nødvendig å gjennomføre røntgenundersøkelsen under graviditeten skal dette gjøres med lavest mulig stråledose. Det er nær sagt umulig å angi risiko presist i enkelttilfeller, spesielt uten eksakt angivelse av stråleeksponering for fosteret.

Referenser:
  1. Unlubay D, Bilaloglu P. Review: Fetal risks in radiological examinations and estimated fetal absorption dose (tyrkisk) abstract. Tani Girisim Radyol 2003; 9(1): 14-8.
  2. Brent RL. The effects of embryonic and fetal exposure to x-ray, microwaves, and ultrasound abstract. Clin Perinatol 1986; 13(3): 615-48.
  3. Newcomb P, Poleshuck V. Psychosocial and Environmental Pregnancy Risks. http://www.emedicine.com/med/topic3237.htm (29. april 2005).
  4. http://www.healthgoods.com/Education/Health_Information/Pregnancy/x_ray_and_pregnancy.htm (29. april 2005).
  5. Department of Health and Human Services (FDA, USA). X-Rays, Pregnancy and You... http://www.fda.gov/cdrh/consumer/xraypreg.html (Sist oppdatert 11. mai 2001).
  6. Källen B, Källen K. Läkemedel och fosterskador. http://www.janusinfo.org/gravreg/ (29. april 2005).
  7. Ringertz H. Röntgen vid graviditet. http://www.internetmedicin.se/dyn_main.asp?page=637 (29. april 2005).