Frågedatum: 2005-05-11

RELIS database 2005; id.nr. 1472, RELIS Midt-Norge

Aspartam - farlig for barn ved daglig inntak i form av Singulair (R) over en lengre periode?

Fråga: I det siste har flere og flere blitt opptatt av naturlegemidler og at alt skal være naturlig. En familie som er plaget av mye astma valgte av den grunn, å avslå behandling med Singulair (R) [montelukast] til sitt barn da legemidlet inneholder aspartam. De begrunnet avslaget med at aspartam ikke er naturlig og at det akkumuleres i kroppen. De er redde for evt. senskader. Hvor farlig er det for barn å innta aspartam over en lengre tidsperiode?

Svar: Aspartam har vært omdiskutert i mange år. Søker man på www.google.com fås 78 sider med treff. Det er flere sider med en negativ holdning til såvel påståtte bivirkninger som andre uønskete effekter av aspartam. Søker man i medisinske databaser, dokumenteres det i flere kontrollerte kliniske studier, at det ikke er skadelig med tilsetning av aspartam i hverken næringsmidler eller legemidler i doser mindre enn det akseptable daglige inntak (ADI) (1), se vedlegg 1

Aspartam finnes i mange næringsmidler men brukes lite i legemidler (1, 2, 3). Food and Drug Administration (FDA) angir en ADI til 50 mg/kg/dag (2) mens EU angir 40 mg/kg/dag (1, 4). Den gjennomsnittlige befolkning i USA inntar ca. 2% av den anbefalte ADI (2), mens det i Europa er oppgitt et gjennomsnitt på 25% i hele befolkningen (1). Det vil være nødvendig å drikke ca. 20 bokser med light brus for å oppnå dette maksimale inntak angitt av FDA (2), se vedlegg 2.

På hjemmesiden til Aspartam Informasjon Senter skrives, at FDA har bekreftet sikkerheten ved bruk av aspartam som søtningsmiddel 26 ganger i løpet av 23 år uten å finne grunn til å endre ved bruksområdet (5). Tilsvarende dokumenter finnes i over 100 land i verden inkl. Europa ved European Commisions Scientific Committee on Food (SCF) (6). Siste oppdatering fra SCF om sikkerhet ved bruk av aspartam er gjort desember 2002 og ingen endringer i anbefalingene om bruk av aspartam ble gjort (1).

Aspartam er et søtningsmiddel, et dipeptid, som består av 2 aminosyrer, fenylalanin og aspartinsyre forbundet av en methylestergruppe (5, 7). Aspartam metaboliseres til fenylalanin, aspartinsyre og metanol (1, 8). Aspartam er unik i gruppen av søtningsmidler i det alle metabolittene fra aspartam forekommer naturlig i næringsmidler (8). Ved oppbevaring i høy temperatur i en lengre periode av næringsmidler med aspartam, nedbrytes aspartam til diketopiperazin (DKP) (8).

Det er metabolittene og nedbrytningskomponentene som har vært mistenkt for å gi bivirkninger som hjernesvulster, epilesi, adferdsforandringer, allergier, hodepine og andre bivirkninger eller sideeffekter (1).

Fenylalanin er en av de essensielle aminosyrene, altså naturlig forekommende og er b.la. viktig for barnets vekst. Fenylalanin har ved høye konsentrasjoner i blodet fremkalt mental retardering hos pasienter med Føllings sykdom (Fenylketonuri) (8, 9). Grunnen til at pasienter med Føllings sykdom ikke kan metabolisere fenylalanin er mangel på enzymet hydroksylase. Fenylalanin vil ikke omdannes til tyrosin og man vil få en opphoping av fenylalanin i kroppen (7, 9, 10). I Norge er det obligatorisk med test for Føllings sykdom ved fødsel, så alle som har sykdommen er gjort oppmerksomme på dette (10). Det nevnes i det svenske SPC for Singulair (R) at kun pasienter med kjent Føllings sykdom skal unngå bruk av 4 og 5 mg tyggetabletter (11).

For friske barn og voksne er aspartam som tilsetningsstoff ikke et problem. Det gir ingen signifikant forhøyet konsentrasjon av fenylalanin i blodet i de konsentrasjoner som er godkjente i næringsmidler (1, 8). En studie viser at det heller ikke er større sannsynlighet for hjernesvulst hos barn som får aspartam gjennom næringsmidler enn hos en kontrollgruppen (1, 12). En annet studie viser at aspartam ikke gir flere tilfeller av hodepine enn placebo (13).

Aspartinsyre er også naturlig forekommende i kroppen og deltar bl.a. i sitronsyresyklusen. Det er ingen fare for opphoping (7). Fra dyreforsøk er det vist at store doser av aspartinsyre kan gi hjerneskader. Men studier på mennesker med aspartam i næringsmidler viser, at det ikke metaboliseres apartinsyre i de konsentrasjoner som kan være skadelig (1, 8).

Det er allmennt kjent at metanol kan gi forgiftninger, men den mengde metanol som dannes ved metabolisering av aspartam fra næringsmidler er så liten at det er helt uten symptomer på helsen (1, 8).

De mengder DKP som dannes ved nedbryting av aspartam ved høye temperaturer er vurdert til ikke å ha en skadelig effekt på barn og voksne (8).

På det norske marked fås tyggetabletter på 4 og 5 mg som inneholder henholdsvis 1,2 og 1,5 mg aspartam (14). Dvs at man ved daglig inntak av Singulair (R) tyggetablett på 4 eller 5 mg vil ligge langt under ADI. Samtidig kan det opplyses at 1,2 mg aspartam omdannes til 0,674 mg fenylalanin og 1,5 mg omdannes til 0,842 mg fenylalanin (11). Det skal derfor ikke utgjøre en risiko å ta Singulair (R) daglig så lenge man ikke har Føllings sykdom.

Et alternativ til Singulair (R) tyggetabletter er Singulair (R) dosegranulat på 4 mg, som er å skaffe på registeringsfritak (15). Det er forhåndsgodkjent og trenger ikke spesialist forskrivning. Hjelpestoffer i granulatet er mannitol, hydroksypropylcellulose og magnesiumstearat (16). Ulempen er at det bare finnes som 4 mg montelukast og dermed kun avhjelper inntil barnet er 5 år. Vanlig dose fra 6-14 år er 5 mg (16).

Konklusionen
Det er ikke skadelig å innta aspartam daglig i den mengden som finnes i Singulair (R). Det europeiske akseptable daglige inntak (ADI) på 40 mg/kg/dag vil ikke overskrides. Det skjer ikke en opphoping av fenylalanin i kroppen sålenge Føllings sykdom ikke er konstatert hos pasienten. De andre metabolitter, aspartinsyre og metanol, dannes i så små mengder ved inntak av aspartam under ADI, at det ikke er skadelig. Nedbrytningsproduktet diketopiperazin dannes likeledes i meget små mengder og vurderes til heller ikke å være skadelig.

1. European Commission. Health & Consumer Protection Directorate-General, Scientific Committee on Food. Opinion of the Scientific Committee on Food: Update on the safety of Aspartame. SCF, 10. desember 2002 (10. mai 2005)
2. Nemours Foundation. KidsHealth [parents] Is Aspartame Safe for My Child?. www.kidshealth.org (mars 2005)(besøkt 13. mai 2005)
3. Aspartame Information Center. www.aspartame.org/aspartame_products.html (besøkt 10. mai. 2005)
4. Lean MEJ and Hankey CR. EDITORIAL: Aspartam and its effects on health, BMJ 2004;329:755-756
5. Aspartame Information Center. www.aspartame.org/aspartame_factsheet.html (besøkt 10. mai. 2005)
6. Aspartame Information Center. www.aspartame.org/aspartame_latest.html (besøkt 10.mai. 2005)
7. Mathews CK an van Holden KE, Biochemistry, 1990 [p.704-706] og [721-722]
8. Fødevarestyrelsen. Teknologi og tilsætningsstoffer [Fakta om aspartam]. www.foedevarestyrelsen.dk (besøkt 13. mai 2005
9. Stegink LD, Filer LJ et al. Repeated ingestin of aspartame-sweetened beverages: Further observations in individuals heterozygous for phenylketonuri. Metabolism: Clinical and experimental, vol. 39 issue 10. Oct 1990
10. Senter for Sjeldne Sykdommer og Syndromer [fenylketonuri]. www.ssss.oslonett.no (besøkt 13. mai 2005)
11. Läkemedelverket. Bipacksedel, [Singulair], www.mpa.se/spc_pil/pdf (Sist endret: 17. des 2004)
12. Aspartame Informations Service. Scientific Library [Aspartame Consumption in Relation to Childhood Brain Tumor Risk: Results from a Case-Controlled Study, 1997] www. aspartame.info (besøkt 13. mai 2005)
13. Schiffman SS, Buckley CE et al. Aspartame and susceptibility to headache. The New England Journal og medicines, vol 317, issue 19. Nov 1987
14. Personlig meddelse, Senior registreringssjef MSD Norge (12. mai 2005)
15. Personlig meddelse, NMD spesialbestillingen, Oslo Norge (10. mai 2005)
16. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) [Singulair 4 mg granulat]. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtalerl (Sist endret: 01. feb 2005).