Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Ødemer av kalsiumblokkere.



Fråga: Hvilken av kalsiumblokkerne gir minst ødemer?

Svar: RELIS har tidligere sett på påstander om forskjell i ødemutvikling mellom kalsiumantagonister (dihydropyridiner) og oppsummerte den gang følgende (1): "Langtids kliniske studier oppgir at opptil 28% av pasientene utvikler ødem i forbindelse med behandling med et dihydropyridin. Dette ser ut til å være en doserelatert bivirkning som rammer kvinner i større grad enn menn." og "Det foreligger enkelte studier som tyder på at pasienter som bruker lerkanidipin i mindre grad får problemer med ødemutvikling enn pasienter som bruker nifedipin, amlodipin eller lacidipin. Datagrunnlaget er imidlertid begrenset, omfatter ikke alle dihydropyridiner og ikke andre kalsiumantagonister."

En relativt ny oversiktsartikkel (2) har sett på alle typer dermatologiske bivirkninger av kalsiumantagonister, inkludert ødemer/ankelødemer. Av i alt 19 kalsiumantagonister har forfatterne data på ødemer/ankelødemer for 14 av disse. Frekvensene varierer fra 1,2-30%, men de fleste har frekvenser angitt som relativt store intervaller som varierer med alt fra 3% til 20%. Ut fra disse vil man måtte angi at ødemer er en vanlig til svært vanlig bivirkning for alle kalsiumantagonister. Artikkelforfatterne mener å kunne se en trend mot at "nyere" kalsiumantagonister med mer balansert pre- og postkapillær vasodilatasjon har lavere insidens av ødemer, men understreker at det er for lite data til å trekke sikre konklusjoner på dette spørsmålet.

Ødemer er en naturlig konsekvens av kalsiumantagonisters virkningsmekanisme, og flere faktorer kan bidra til dette; stimulering av renin/angiotensin/aldosteron-systemet, væskeretensjon, prekapillær vasodilatasjon og økt filtrasjon fra intravaskulært til ekstravaskulært kompartment (2). Ettersom flere faktorer bidrar til ødemdannelsen er det vanskelig å vurdere kalsiumantagonistene opp mot hverandre uten direkte sammenlignende studier av legemidlene i ekvipotente doser. RELIS har tidligere skrevet en artikkel om kompleksiteten av sammenligning av bivirkninger mellom preparater i en legemiddelgruppe (3).

Konklusjon
Det foreligger indikasjoner, men ikke tilstrekkelig dokumentasjon, på at kalsiumantagonister med balansert pre- og postkapillær vasodilaterende effekt kan gi noe mindre ødemer enn kalsiumantagonister med primært prekapillær vasodilaterende effekt. Forekomsten av ødemer som bivirkning av kalsiumantagonister er allikevel vanlig for kalsiumantagonister og ligger (dog med brede intervaller) på omtrent én per tyve pasienter i publisert litteratur.

Referenser:
  1. RELIS database 2005; spm.nr. 949, RELIS Øst. (www.relis.no)
  2. Ioulios P, Charalampos M et al. The spectrum of cutaneous reactions associated with calcium antagonists: a review of the literature and the possible etiopathogenic mechanisms. Dermatol Online J 2003; 9(5): 6. (http://dermatology.cdlib.org/95/reviews/calcium/ioulios.html)
  3. Roland PDH, Spigset O. Sammenligning av bivirkninger mellom preparater i en legemiddelgruppe. Nor Farmaceut Tidsskr 2004; 112(11): 12-3.