Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Anbefalinger ved solforbrenning og soleksem



Fråga: Apotek ønsker anbefalinger om solforbrenning og soleksem og har følgende spørsmål: Kan solforbrenningsskader bli verre ved bruk av hydrokortison eller kan det anbefales? Bør Xylocain (R) frarådes som smertelindring ved solforbrenning? Kan Aderma (R) (med havreekstrakt) kombinert med Triomar (R) ha effekt mot soleksem? Kan Aloe Vera brukes ved solforbrenning? Kan "Burn aid" anbefales ved sterke solforbrenninger eller skal det henvises videre til lege? Er det forskjell på anbefalingene ved solforbrenning i ansiktet og på kroppen? Gjelder samme anbefalinger for soleksem som ved solforbrenning?

Svar: Solforbrenning er den vanligste akutte effekten av UV-stråling på hvit hud. Solforbrenning klassifiseres som en førstegrads forbrenning. Det er en betennelsesaktig reaksjon med blodkarutvidelse i huden, hevelse, kløe og svie, som blir gradvis borte i løpet av noen dager. Ved eksponering for ytterligere sol vil forbrenningen forverres og gi sterk solforbrenning, som klassifiseres som 2. - eller 3. grads forbrenninger. Bruningseffekten forårsakes både av UVA og UVB-stråling. UVB stimulerer produksjonen av fargestoffet melanin i huden, mens UVA-strålingen bruner via allerede eksisterende melanin. Om strålingen gir størst bruningseffekt eller erytem avhenger av hudtype. For den vanlige nordmann med hudtype I og II (hvit/svært følsom og hvit/meget følsom) er det vanskelig å bli brun uten også å bli forbrent. Mens for mennesker med hudtype III og IV (hvit/følsom og lys brun/moderat følsom) er bruningseffekten større enn erytemutviklingen. Noen mennesker får soleksem under soling. Dette menes å være en allergisk reaksjon, men det er uvisst hva som utløser denne effekten (1).

Kan solforbrenning bli verre ved bruk av hydrokortison eller kan det anbefales? I den fullstendige norske preparatomtalen (SPC) for Hydrokortison 0,1% krem ® er indikasjonen blant annet solforbrenning uten sårdannelse (2). Det finnes noen få kliniske studier hvor hydrokortisonbehandling av forbrent hud sammenlignes med ingen behandling. En studie konkluderer med at hydrokortisonbehandling av førstegrads solforbrenning er en sikker og effektiv behandling. Det skal likevel nevnes at tiden for fullstendig leging med behandling var 7-8 dager, mens fullstendig leging uten behandling var 8 dager. Behandlingens effekt vistes etter 3-4 dager men var først statistisk signifikant etter 4-5 dager. Det vil si at det er svært liten forskjell i leging med hydrokortison og ubehandlet leging (3). Andre studier sier, at det ikke var noen klinisk signifikant forskjell mellom behandling med kortikosteroider og placebo (4). Det kan derfor konkluderes med at det ikke skjer noen forverring ved bruk av hydrokortison, men nytteverdien kan være tvilsom. Ved behandling med hydrokortison ved solforbrenning gjelder det samme som ved annen bruk, det skal påføres i tynt lag og i henhold til de anbefalte dosene og kun i en kortere tidsperiode.

Bør lidokain frarådes som smertelindring ved solforbrenning? I Norge er Xylocain liniment 3% ® (100 ml) og Xylocain salve 5 % ® (10g), som begge inneholder lidokain, unntatt fra reseptplikt. Begge har indikasjon smerte- og kløestillende ved for eksempel solforbrenning, manetforbrenning med mer. Det anbefales å følge de angitte doseringer nøye, da store doser eller korte opphold mellom hver dose kan føre til høyt plasmanivå av lidokain og dets metabolitter. Dette skyldes at absorpsjonen fra såroverflater eller alvorlige forbrenninger er relativt høy og det er derfor fare for systemiske bivirkninger (5, 6). Flere studier har rapportert om allergisk kontaktdermatitt etter bruk av reseptfrie lidokainprodukter. Ved test av disse pasientene ble det funnet at de enten var overfølsomme for lidokain eller andre av innholdsstoffene i krem, salve, gel eller liniment. Det antas også at overfølsomheten for produkter med lidokain vil øke i fremtiden på grunn av den økte tilgjengeligheten (7).

Ved salg av reseptfrie preparater med lidokain er det derfor viktig å spørre kunden om de har en kjent overfølsomhet overfor lidokain. Samtidig må det presiseres at de anbefalte doser ikke skal overskrides, samt at bruken av lidokain avsluttes umiddelbart ved minste tegn på utslett. Hvis lidokain brukes riktig, er det et sikkert og effektivt produkt for smertelindring og mot kløe.

Kan Aderma (med havreekstrakt) kombinert med Triomar ha effekt mot soleksem? Aderma er basert på Avena Rhealba ® havreekstrakt og produsert av Pierre Fabre. Det finnes svært lite tilgjengelig litteratur om Avena Rhealba ® havreekstrakt. Avena Rhealba ® er en hvit sort av havretypen Avena sativa. I en studie utført av Pierre Fabre sine medarbeidere konkluderes det med at Avena Rhealba ® har en hemmende effekt på fosfolipase-avhengig mobilisering av arakidonsyre, som påvirker inflammasjonsprosessene i huden (8). Havreekstrakter har tradisjonelt vært brukt på hudskader, hudkløe, eksem, kontaktdermatitt og annet (4, 8). Havreekstrakt har imidlertid gitt kontaktdermatitt hos noen individer (9).

Triomar ® er et omega-3 produkt som inneholder høykonsentrert fiskeolje samt vitamin E som antioksidant. Flere korttids studier har vist at omega-3 øker hudens terskel for solforbrenning. Ved UV-stråling av hud akkumuleres det prostaglandin E2 og dette er med på å utvikle solforbrenning og soleksem. Det er vist at omega-3 tilskudd reduserer prostaglandin E2-dannelsen. Dette hevdes å være hovedeffekten for omega-3 i beskyttelse mot solforbrenning og soleksem (4, 10). Det finnes ingen tilgjengelige studier som omhandler både Avena Rhealba ® og omega-3 som forebyggende mot solforbrenning og soleksem.

Omega-3 tilskudd kan være med på å forebygge solforbrenning og soleksem. Det skal ikke brukes som eneste forbyggende middel, men gjerne i kombinasjon med en solkrem med høy solbeskyttelses faktor (SPF) (11). Det finnes ingen dokumentasjon på om kombinasjonen med Aderma ® og Triomar ® har en forebyggende effekt på solforbrenning eller soleksem.

Kan Aloe Vera brukes ved solforbrenning? Aloe Vera (Aloe barbadensis Miller) er en sukkulent og tilhører Liliaceal familien. Den inneholder primært glykoproteiner, antraquiner, sakkarider og lavmolekylære stoffer. Flere av disse stoffene hevdes å ha legende effekt på skadet hud, deriblant på solforbrenning og soleksem, men det er meget varierende resultater i de kliniske studier som er gjort. Noen mener det fremmer legingsprosessen og andre mener det hindrer den. Dette kan skyldes variasjoner i plantens geografiske opprinnelse og variasjoner i aktive stoffer i plantene (4, 12). Aloe vera gel er et godkjent naturlegemiddel i blant annet Danmark, hvor indikasjonen er behandling av lettere forbrenninger, solforbrenning, frostskader og mindre sår (13). Det hevdes å fremme fortykningen av skadet hud og vurderes som sikker i bruk topikalt (14). Effekten kan være et resultat av hemming av bradykinin med en karboksypeptidase fra aloe vera planten. Samtidig hevdes det at aloe vera hindrer dannelsen av tromboksan hvis aktivitet er nødvendig for leging av brannsår (15). På www.monzon.no anbefales aloe vera til behandling av solforbrenning og soleksem (16). Aloe vera brukt topikalt må betraktes som sikkert. Om det har en virkning på solforbrenning eller soleksem er ikke klinisk dokumentert. Det har en umiddelbar kjølende effekt og dette kan være behagelig ved forbrent hud. Det skal bemerkes at det er viktig å skille mellom aloe gel og aloe juice/aloe lateks, da de sistnevnte inneholder toksiske stoffer.

Kan "Burn aid" anbefales ved sterk solforbrenning eller skal det henvises videre til lege? Burn Aid gel er en kompressor innsatt med vannbasert gel som inneholder 1,5 % tetreolje (Melaleuca alternifolia), den anbefales til mindre forbrenninger, hvor den først og fremst gir en kjølende effekt og sekundært er hevdet å ha en antimikrobiell effekt på noen vanlige sårbakterier, som E. faecalis og P. aeruginosa (17-19). Alle studier som er gjort for å fastsette tetreolje sin effekt på diverse bakteriekulturer er på dyrehud og det er derfor vanskelig å overføre resultatet til menneskehud (17, 18). En studie er gjort for å sammenligne den kjølende og legende effekt av vann og Melaleuca alternifolia hydrogel. Man fant at det ikke var noen signifikant forskjell. Vann er lett tilgjengelig men krever at kompressene skiftes ofte, mens Melaleuca alternifolia hydrogel kun skal skiftes 1 gang i timen. Til gjengjeld er Melaleuca alternifolia hydrogel mer kostbart enn vann (20). Det finnes ingen studier som har undersøkt effekten av Melaleuca alternifolia på solforbrenning. Det konkluderes derfor at Melaleuca alternifolia hydrogel kan ha en kjølende og dermed lindrende effekt på solforbrenning i opp til en time, men det er ikke bedre enn og en mer kostbar behandling enn kompress med kaldt vann. Ved sterk solforbrenning må det henvises videre til lege.

Er det forskjell på anbefalingene ved solforbrenning i ansiktet og på kroppen? I litteraturen som ble funnet ved søk på solforbrenning og behandling av solforbrenning, ble det ikke gitt forskjellig anbefalinger i behandlingen mellom ansikt og kropp. Men for lokalbehandling med hydrokortison gjelder samme anbefaling som ved annen bruk: forsiktighet ved bruk omkring øyet (2). Det anbefales å bruke salve og ikke krem, da salven er mer effektiv i ekvivalente doser enn kremen. Salven er fetere og hvis dette er et problem kan salve brukes om natten og krem om dagen (21).

Gjelder samme anbefalinger for soleksem som ved solforbrenning? 10-20 % av hvithudet befolkning lider av soleksem (polymorf lysdermatose). Som nevnt i innledningen er soleksem en allergisk reaksjon hvor UV-strålene produserer et uidentifisert fotoallergen i huden (11). Behandlingen av soleksem er i dag langt fra optimal. I litteraturen finnes få anbefalinger til medikamentell behandling av soleksem, men hvor soleksem nevnes anbefales det en gradvis tilvenning av huden eller unngå soling om mulig. I litteraturen beskrives mulighet for å gå til sykehus-initiert UV-terapi på våren og hydrokortisonkrem ved alvorlige utbrudd (11, 22), for effekt se avsnitt ovenfor. Noen mener at betakaroten har en effekt, men det finnes ikke noen kontrollerte kliniske studier som bekrefter dette. Andre mener at tilskudd av vitamin A og E kan virke forebyggende, men igjen mangler det klinisk dokumentasjon. Til gjengjeld har omega-3 tilskudd vist en god effekt. En enkelt studie har vist at topikal behandling med alfa-glukosylrutin, en antioksidant, i kombinasjon med SPF 15 reduserte alvorlighetsgraden av soleksem. Ren beskyttelse med SPF har vist ikke å være tilstrekkelig mot soleksem (11).

Oppsummering Medikamentell behandling av solforbrenning og soleksem med hydrokortison har i noen studier vist effekt, mens andre rapporterer om manglende effekt sammenlignet med placebo. Ved bruk av hydrokortison er det viktig å informere pasienten om korrekt bruk; påsmøres i tynt lag, omkring øyet skal det utvises forsiktighet og eventuelt bruke salve isteden for krem, må ikke brukes i en lengre periode. Vær oppmerksom på eventuelle allergiske reaksjoner forårsaket av hydrokortison. Tilsvarende gjelder for lidokain som liniment eller salve.

Omega-3 tilskudd er veldokumentert og det er vist forebyggende effekt for både solforbrenning og soleksem. Men det må alltid kombineres med topikal applikasjon med SPF høyere enn 15.

Det finnes flere gode råd om forebygging av solforbrenning og soleksem med naturmidler, men det er ikke funnet noen klinisk dokumentert effekt for aloe vera, tetreolje eller havreekstrakt. Alle kan ha en kjølende effekt på forbrenningen og dermed virke lindrende, men ingen av disse har en legende effekt. Det finnes i dag ingen optimal beskyttelse mot UV-stråler. Men at det er viktig å beskytte seg og forebygge i stedet for å helbrede er sikkert. Forekomsten av hudkreft øker noe man mener har sammenheng med skader etter soling. Kreftforeningens solvettregler (23) kan anbefales:

Ta pause fra solen - spesielt mellom kl. 12-15. Bruk klær, solhatt og solbriller som beskyttelse. Bruk solkrem med faktor 15 på ubeskyttet hud. Bruk av solarium øker risikoen for hudkreft.

Referenser:
  1. Helseeffekter. Hudtyper. Statens Strålevern. www.uv-info.no (07. juli 2005).
  2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Hydrokortison. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 20. november 2001).
  3. Duteil L, Queille-Roussel C et al. A randomized, controlled study of the safety and efficacy of topical corticosteroid treatments of sunburn in healthe volunteers. Clin Exp Dermatol. 2002 Jun;27(4):314-8
  4. Han A, Maibach HI. Management of acute sunburn. Am J Clin Dermatol 2004; 5(1): 39-47
  5. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Xylocain liniment 3%. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 15. februar 2005).
  6. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Xylocain krem 5%. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 15. februar 2005).
  7. Mackley CL, Marks Jr JG. Lidocaine Hydrochloride. American journal of contact dermatitis. 2003, Vol. 14 (4): 221-223.
  8. Aries MF, Vaissiere C et al. Avena Rhelba ® inhibits A23187-stimuleted ararchidon acid mobilization, eicosanoid release, and cPLA2 expression in human keratinocytes: Potential in cutaneous inflammatory disorders. Biol.Pharm.Bull. 2005; 28(4):601-6.
  9. Natural Medicines Comprehensive Database. Oats. http://www.naturaldatabase.com/ (8. juli 2005).
  10. Rhodes LE, Shahbakthti H et al. Effect of eicosapentaenoic acid, an omega-3 polyunsaturated fatty acid, on UVR-related cancer risk in humans. An assessment of early genotoxic markers. Carcinogenesis 2003: vol. 24(5): 919-25.
  11. Rhodes LE, Callaghan TM. Beyond sun protection factor testing. International journal of cosmetic science 2004; vol 26(4): 207-14
  12. Seongwon C, Myung-Hee C. A reiew on the relationship between Aloe vera components and their biological effects. Seminars in Integrative Medicine. 2003; 1(1): 53-62
  13. Lægemiddelstyrelsen. Produktresumé (SPC) Aloe Vera Gel http://www.produktresume.dk/docushare/dscgi/ds.py/View/Collection-257 (Sist endret: 15. januar 2003).
  14. Natural Medicines Comprehensive Database. Aloe gel. http://www.naturaldatabase.com/ (11. juli 2005).
  15. Memorial Sloan Kettering Aloe vera (Aloe barbadensis, Aloe capensis) http://www.msckcc.org/mskcc/html/11570.com (Sist endret: 27. juni 2005)
  16. Rognliens B. Naturens ferieapotek. http://www.monzon.no (Sist endret 15. mai 2002).
  17. Faogali J, George N et al. Does tea tree oil have a place in the topical treatment of burns. Burns 1997, vol 23(4):349-51
  18. Price J. Burnaid. Burns 1998, vol 24 (1):80-2
  19. Berthelemy S. Brûlures: l'été de tous les dangers. Les Actualites pharmaceutiques 2005; 441: 38-40
  20. Jandera V, Hudson DA et al. Cooling the burn wound: evaluation of different modalites. Burns 2000; 26(3):265-70
  21. Crosby J. A penny Pincher's guide to topical corticosteroids. Consultant. 2004; vol. 44(5): 718-9.
  22. Helsenett. Soleksem. www.helsenett.no (07. juli 2005).
  23. Kreftforeningen. Solvettregler. www.kreftforeningen.no/dt_printarticle.asp?=903076. Kreftforeningen 28. januar 2005