Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Betakaroten mot soleksem.



Fråga: Er det noen effekt av betakaroten som tilskudd mot soleksem?

Svar: Betakaroten er en forløper til vitamin A, og benyttes blant annet som vitamin A-tilskudd. Det foreligger ikke litteratur på betakaroten mot "soleksem" som sådan, men det er blitt benyttet i håp om å redusere plagene og graden av solforbrenning/erytem etter soling. Soleksem (polymorf lysdermatose) antas å skyldes en type allergisk reaksjon, hvor UV-strålene produserer et uidentifisert fotoallergen i huden (1).

Ulike studier, både i utvalgsstørrelse, doseringer, metode og endepunkter har sett på betakarotens effekter ved solforbrenning (2-7) og noen har funnet en viss beskyttelseseffekt, mens andre ikke har funnet noen forskjell fra ingen behandling ved inntak av betakaroten/karotenoider. Virkningsmekanismen er (teoretisk) basert på karotenoidenes antioksidative effekter i huden. Der man hevder å ha sett effekt understrekes det at dosen av betakaroten må være minst 12 mg/dag og behandlingstiden minst 7-10 uker (3-4). Lengre tids bruk av høye doser betakaroten gir en økning av konsentrasjonen av karotenoider i huden, men det har trolig liten eller ingen fotoprotektiv effekt. I tillegg kan slikt inntak gi hypervitaminose for vitamin A, og gulning av huden som bivirkninger (2, 7). Det er også sett rapporter på at betakaroten i samspill med andre stoffer kan ha skadelige effekter ved UV-bestråling, og muligens også kan fasilitere kreftutvikling i noen tilfeller (7-9).

Behandlingen av soleksem er i dag langt fra optimal. I litteraturen finnes få anbefalinger til medikamentell behandling av soleksem, men hvor soleksem nevnes anbefales det en gradvis tilvenning av huden eller unngå soling om mulig. I litteraturen beskrives mulighet for å gå til sykehus-initiert UV-terapi på våren og hydrokortisonkrem ved alvorlige utbrudd. Det er hevdet at antioksidanter som betakaroten, vitamin A og E har en effekt, men det finnes ikke kontrollerte kliniske studier som bekrefter dette (1).

Konklusjon
Betakaroten har antioksiderende egenskaper, og konsentrasjonen av karotenoider i huden øker ved peroralt inntak. Inntak av store doser og behandling over lengre tid har bivirkninger som hypervitaminose for vitamin A og gulning av huden. Det er ikke funnet dokumentasjon for at betakaroten har strålingsbeskyttende effekt, og det bør derfor ikke anbefales som beskyttelse mot solforbrenning eller soleksem.

Referenser:
  1. RELIS database 2005; spm.nr. 1528, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
  2. Natural Medicines Comprehensive Database. Beta-carotene. http://www.naturaldatabase.com/ (4. juli 2005).
  3. Biesalski HK, Obermeueller-Jevic UC. UV light, beta-carotene and human skin - beneficial and potentially harmful effects Review. Arch Biochem Biophys 2001; 389(1): 1-6.
  4. Sies H, Stahl W. Nutritional protection against skin damage from sunlight Review. Annu Rev Nutr 2004; 24: 173-200.
  5. Sies H, Stahl W. Carotenoids and UV protection Abstract. Photochem Photobiol Sci 2004; 3(8): 749-52.
  6. Stahl W, Sies H. Bioactivity and protective effects of natural carotenoids. Biochim Biophys Acta 2005; 1740(2): 101-7.
  7. Tebbe B. Relevance of oral supplementation with antioxidants for prevention and treatment of skin disorders Review. Skin Pharmacol Appl Skin Physiol 2001; 14(5): 296-302.
  8. Black HS. Reassessment of a free radical theory of cancer with emphasis on ultraviolet carcinogenesis. Integr Cancer Ther 2004; 3(4): 279-93.
  9. Black HS. Pro-carcinogenic activity of beta-carotene, a putative systemic photoprotectant Abstract. Photochem Photobiol Sci 2004; 3(8): 753-8.