Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Fysisk trening, sinkmangel og infertilitet



Fråga: Farmasøyt spør om det er dokumentert sammenheng mellom fysisk trening og sinkmangel, og om dette igjen kan gå ut over evnen til å få barn.

Svar: Sink er kofaktor for en rekke enzymer involvert i dannelsen av DNA, RNA og proteinsyntese. Sink spiller en rolle i immunforsvaret, ved sårtilheling, reproduksjon, vekst og utvikling, oppførsel og læring, lukt og smak, blodkoagulering, insulinfunksjon og tyroidhormonfunksjon (1). Anbefalt tilførsel er 7-12 mg/dag (2).

Sinkmangel kan skyldes malabsorpsjon, men det kan også komme av sinkfattig kost, spesielt ved lavt kjøttinntak. Økt sinktap finnes dessuten ved nefrotisk syndrom, diabetes, tarmfistel, postoperativt, ved brannskader, kronisk hemodialyse og langvarig diaré (2). Ved behandling av ulike tilstander varierer doseringsanbefalingene i stor grad (1).

Sink og fysisk aktivitet
Sink har blitt brukt for å forbedre idrettsprestasjoner (1), og er involvert i intermediær metabolisme ved fysisk aktivitet (3). To oversiktsartikler fra 2000 og 2001 har sett på sink og fysisk aktivitet. Begge artiklene konkluderer med at data for tap av sink ved fysisk aktivitet ikke er entydige (3, 4). En rekke studier har målt serum- og plasmakonsentrasjonen av sink hos personer som har drevet fysisk aktivitet, men slike konsentrasjonsmålinger er relativt lite sensitive og uspesifikke indikatorer på sinkinnhold i kroppen. Mild eller moderat sinkmangel er vanskelig å oppdage på denne måten (4).

I følge studier basert på selvrapportert inntak av mat og drikke, spiser personer som trener regelmessig generelt for lite sink i forhold til anbefalt inntak. Idrettsutøvere som bedriver idretter der fysisk utseende er viktig for evalueringen (eksempelvis wrestling og dans) er ofte utsatt for restriksjoner i dietten som kan resultere i at de får for lite sink. Kvinner får i seg en mindre andel av anbefalt dose enn menn, muligens fordi de totalt spiser mindre. Forfatteren av den ene oversiktsstudien mener dietten i større grad enn den fysiske aktiviteten bidrar til den hyposinkemi som sees hos enkelte (4).

Korte, intense aktiviteter ser ut til å øke plasma- og serumnivået av sink rett etter trening (4, 5). Forklaringen på denne økningen kan være bevegelse av sink fra skjelettmuskulatur til ekstracellulærvæska på grunn av muskelnedbrytning (4). Plasmakonsentrasjonen faller relativt raskt etter en slik treningsøkt, og det er antydet at økt sekresjon av sink i urin sammen med redistribusjon av sink fra plasma til lever er årsakene til dette (4, 5). Trening alene eller kombinasjonen av trening og varmt klima kan bidra til økt tap av sink gjennom svette (4, 5).

RELIS har tidligere sett på sink som kosttilskudd. Det påpekes at ved normalt sinkinntak skilles 2-3 mg ut per dag. Størrelsen på det daglige sinktapet er avhenging av blant annet kroppsstørrelsen, inntaket og vevskonsentrasjoner. Den terapeutiske bredden på sink er relativt stor, men sinkinntaket bør ikke overstige 45 mg/dag for voksne (6). Ved høye inntak av sink kan opptaket av andre sporelementer fra tarmen nedsettes.

Totalt sett ser det ut til at sinktapet øker ved fysisk aktivitet, men tapet er forbigående og en del av prosessen for å opprettholde homeostase. Dataene er ikke entydige, men med et kosthold som inneholder de anbefalte mengdene sink er det trolig ingen fare for sinkmangel ved fysisk aktivitet (3-5). RELIS har ikke funnet beskrevet kasuistikker som beskriver hyposinkemi som et resultat av mye fysisk aktivitet, og dette er heller ikke nevnt som en årsak til sinkmangel i større oppslagsverk (1, 2). Dersom man velger å benytte seg av sink i form av kosttilskudd bør den daglige totale dosen inkludert det man får i seg gjennom maten, ikke overstige 45 mg/dag (6).

Sinkmangel og infertilitet
Det er publisert mange artikler om sink og mannlig infertilitet med motstridende resultater. Sinkmangel har vært assosiert med lave spermtall, og mannlig fertilitet kan påvirkes av sink. Infertile menn har i enkelte studier vært vist å ha lavere sinkkonsentrasjoner i sæd, og normale eller noe reduserte konsentrasjoner i blod. Noe klinisk forskning tyder på at kortvarig sinkmangel kan føre til reduserte testosteronkonsentrasjoner i serum og redusert sædvolum. Enkeltstudier har vist at sink bedrer sædcellenes mobilitet hos menn med redusert mobilitet, mens for mye sink har vist seg å redusere sædcellenes mobilitet. Totalt sett konkluderer de i en samledatabase med at det er utilstrekkelig evidens for bruk av sink mot infertilitet (1).

En oversiktsartikkel fra 2002 konkluderer med at sink kan være nyttig for å bedre modning og motiliteten til sædcellene, men at sammenhengen mellom infertilitet og sink er usikker (7). En studie publisert i 2005 viste ingen effekt av sink på sædkvaliteten hos 95 menn i alderen 20 til 80 år (8).

Konklusjon
På bakgrunn av den litteratur som er publisert finner vi ikke at det er noen klinisk relevant sammenheng mellom fysisk aktivitet og sinktap. De studier som er gjort antyder at det er for lavt sinkinntak i forhold til de anbefalte dagsdoser som er utslagsgivende for at enkelte utvikler hyposinkemi.

Data om sammenhengen mellom sink og infertilitet er motstridende, men det er kjent at sink har betydning for reproduksjonen, og sinktilskudd kan muligens bedre modningen og motiliteten til sædcellene. Mange teorier om hvordan sink påvirker fertiliteten hos menn er lansert, men studiene som er gjort på området er ofte små og baserer seg på blant annet serumkonsentrasjonsmålinger som er et dårlig mål på sinkinnoldet i kroppen. Dersom pasienten ønsker å ta et kosttilskudd som inneholder sink, er dette trolig uproblematisk så lenge total daglig dose sink ikke overstiger 45 mg/dag.

Referenser:
  1. Natural Medicines Comprehensive Database. Zink. http://www.naturaldatabase.com/ (2. november 2005).
  2. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2004; 1203-4.
  3. Lukaski HC. Magnesium, zinc, and chromium nutriture and physical activity. Am J Clin Nutr 2000; 72 (suppl): 585S-93S.
  4. Speich M, Pineau A et al. Minerals, trace elements and related biological variables in athletes and during physical activity. Clin Chimica Act 2001; 312: 1-11.
  5. RELIS database 2003; spm.nr. 2281, RELIS Vest. (www.relis.no)
  6. Robson PJ, Blannin AK et al. The effect of intermittent high-intensity exercise on blood zinc status and urinary zinc excretion. J Sport Sci 1998; 16 (1): 59-60.
  7. Haidl G. Management strategies for male factor infertility. Drugs 2002; 62 (12): 1741-53.
  8. Eskenazi B, Kidd SA et al. Antioxidant intake is associated with semen quality in healthy men. Hum Reprod 2005; 20 (4): 1006-12.