Anafylaktiske reaksjoner av injeksjoner og vaksiner.
Fråga: Kan man få anafylaktisk reaksjon av vitamin B12-injeksjon? Finnes det en liste over hvilke injeksjoner/vaksiner som kan gi anafylaktisk reaksjon og hvor det er påkrevd å ha anafylaksiberedskap i allmennpraksis?
Svar: I de godkjente preparatomtalene til Betolvex® [cyanokobalamin] og Vitamin B12® [cyanokobalamin] er det angitt at anafylaktiske reaksjoner er beskrevet for preparatene men at de opptrer sjelden (<1/1000) (1, 2). Allergiske reaksjoner er også angitt som sjeldne bivirkninger av Vitamin B12 Depot® (3).
RELIS har ikke funnet noen liste over hvilke injeksjoner og vaksiner som kan forårsake anafylaktiske reaksjoner. En slik liste ville kreve stor arbeidsmengde og jevnlig oppdatering. Det er ikke mulig for RELIS å lage og vedlikeholde en slik liste. Informasjon om det enkelte legemiddels bivirkningspotensiale, deriblant risiko for anafylaktiske reaksjoner, er blant annet beskrevet i de godkjente preparatomtalene (SPC) som ligger på Statens Legemiddelverks internettsider. Dersom det er spørsmål angående spesifikke legemidler og anafylaktiske reaksjoner kan RELIS være behjelpelig.
Vi kommenterer på generelt grunnlag:
Allergiske reaksjoner av legemidler har ingen sammenheng med kjente farmakologiske egenskaper av legemidlene, og det er ingen lineær sammenheng mellom dose og frekvensen av slike reaksjoner. Faktorer som påvirker insidensen av allergiske reaksjoner er legemidlet, pasienten og bakenforliggende sykdom. Store molekyler (molekylvekt 500-1000 g/mol) virker som komplette antigener og kan alene utløse allergiske reaksjoner. Mindre molekyler kalles haptener og kan danne kovalente bindinger med proteiner in vivo og slik lage komplette antigener. Legemiddelmetabolitter og tilsetningsstoffer i preparatene kan reagere på samme måte, og enkelte tilsetningsstoffer gir lettere slike reaksjoner enn andre. Anafylaktiske reaksjoner er generelt mer dramatiske når legemidlet gis ved injeksjon vs peroralt. Pasienter med historie med atopisk sykdom har høyere risiko for allergiske reaksjoner og disse kan være genetisk disponert. Økende alder, kvinnelig kjønn og muligens dårlig ernæringsstatus er risikofaktorer for allergiske reaksjoner. Det er også vist at pasienter med virale infeksjoner som HIV har lettere for å utvikle allergi mot legemidler (4).
Penicilliner er de legemidlene som har størst sannsynlighet for å forårsake anafylaktiske reaksjoner, og de er skyld i 75 % av anafylaktiske dødsfall, noe som også skyldes deres utstrakte bruk (5). Andre legemidler som kan forårsake anafylaksi er NSAIDs, trimetoprim-sulfa, anestesimidler, enzymer som streptokinase og asparaginase, heparin, dextraner, joderte røntgenkontrastmidler, vaksiner og serologiske produkter (4-6).
Anafylaksi oppstår sjeldent utenfor sykehus. I Norge finnes ingen pålitelig statistikk, men fra Danmark rapporteres det tre tilfeller per 100.000 inbygger per år. Det er betydelige individuelle variasjoner vedrørende begynnelsestidspunkt, manifestasjoner og forløpet av anafylaksi. Skulle en anafylaktisk reaksjon med livstruende symptomer forekomme i allmennpraksis kreves det hyperakutt behandling uten tid til tilleggsundersøkelser. Det gjøres en akutt henvisning til sykehus og legen følger pasienten. Å gi adrenalin tidlig har vist å gi bedre resultat (6).
I Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell er legevesken beskrevet. Legevesken skal dekke de mest nødvendige og presserende behov for medikamenter. Under allergi står det at legevesken skal inneholde antihistamin injeksjonsvæske og tabletter, hydrokortison injeksjonssubstans og adrenalin injeksjonsvæsker 0,1 mg/ml og 1 mg/ml (7). Det anbefales at tilsvarende medikamenter befinner seg i allmennpraksisen til enhver tid.
Konklusjon
Det er rapportert om anafylaktiske reaksjoner etter vitamin B12-injeksjoner, men de opptrer sjelden. Noen fullstendig liste over hvilke injeksjoner og vaksiner som kan føre til anafylaktiske reaksjoner har vi ikke funnet, men en slik liste ville også krevd kontinuerlig vedlikehold. Spørsmålsstiller henvises til de godkjente preparatomtalene til de enkelte legemidlene eller til Norsk elektronisk legehåndbok. RELIS svarer gjerne på spørsmål om spesifikke legemidler og anafylaktiske reaksjoner.
I forhold til anafylaksiberedskap i allmennpraksis anbefales det at man til enhver tid har de medikamenter tilgjengelig som skal være i en legeveske i følge Norsk legemiddelhåndbok.
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Betolvex®. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 26. april 2004).
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Vitamin B12® Nycomed Pharma. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 17. desember 1997).
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Vitamin B12 Depot® Nycomed Pharma. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 18. desember 1997).
- Davies DM et al, editors. Textbook of adverse drug reactions 1998; 5th ed.: 790-6.
- Rang HP, Dale MM et al, editors. Pharmacology 2003; 5th ed.: 735.
- Norsk elektronisk legehåndbok. http://www.legehandboka.no/ (11. november 2005).
- Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2004:1609-10.