Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Lanzoprazol og svak lever.



Fråga: En stort sett frisk pasient på 55 år fikk målt for høyt kolesterol og begynte behandling med Lipitor ® [atorvastatin] for 5 år siden. Hun ble samtidig behandlet med Livial ® [tibolon]. Plutselige forekommer en øking i leververdier 270-80 U/L og pasient ble innstilt til leverbiopsi, men etter seponering av atorvastatin sank verdiene langsomt og biopsien ble kansellert. Pasienten har nå fått magesår og legen ønsker å starte behandling med lansoprazol. Vil det kunne gi en øking i leververdier og hva er eventuelt alternativet?

Svar: Forhøyede transaminasenivåer ved behandling med atorvastatin er som regel milde og forbigående, men hvis verdiene stiger til over 3 ganger referansenivået bør preparatet seponeres. Det forhøyede nivå er reversibelt som det også ble sett hos pasienten (1).

I følge den fullstendige norske preparatomtalen (SPC) for lansoprazol opptrer endringer av leverfunksjonen som en mindre vanlig bivirkning (>1/1000 og <1/100), mens gulsott og hepatitt opptrer som sjeldne bivirkninger (<1/1000). Det anbefales at pasienter med nedsatt leverfunksjon ikke får mer enn maksimalt 30 mg lansoprazol daglig (2). Ved søk i litteraturen gjenfinnes noen kasusrapporter om endringer i leverfunksjonsverdier, men dette er svært få i forhold til den utbredte bruken av preparatet. Disse reaksjoner på lansoprazol ser ut til å være idiosynkratiske reaksjoner som ikke er doseavhengige (3).

De dosene som oftest brukes av lanzoprazol er mellom 15-60 mg/dag. Ved Zollinger-Ellisons syndrom brukes imidlertid døgndose på inntil 180 mg/dag, helst fordelt på to doser. I følge preparatomtalen til legemidlet foreligger det ikke rapporter om overdosering hos mennesker, og doser på inntil 180 mg/dag tolereres vanligvis godt. En studie som fulgte opp pasienter med Zollinger-Ellisons syndrom og andre med hypersekresjon fant at lanzoprazol ble godt tolerert hos 63 pasienter som ble fulgt opp i inntil 10 år. Dosene varierte fra 15 mg annenhver dag til 360 mg daglig og ingen av pasientene rapporterte om bivirkninger. Omtrent 50 % av pasientene utviklet imidlertid toleranse for effekten og måtte få doblet lanzoprazoldosen over tid (3).

Alternativer til lansoprazol som er en protonpumpehemmer kunne være andre protonpumpehemmere som omeprazol, esomeprazol eller pantoprazol. Både omeprazol og esomeprazol har øking i leverenzymene nevnt som mindre vanlige bivirkninger ( >1/1000 og <1/100) i SPC'ene i tillegg nevnes andre leverbivirkninger (4, 5). I bivirkningsprofilen til pantoprazol står alvorlige hepatocellulære skader som kan føre til gulsott med eller uten leversvikt nevnt som en svært sjelden bivirkning (<1/10000) (6).

Histamin H 2 reseptor antagonistene cimetidin, ranitidin og famotidin er også alternativer, men også her er leverbivirkninger nevnt. For Cimetidin er transaminasestigning og hepatitt nevnt som sjeldne bivirkninger (<1/1000) (7). Risikoen for leverbivirkninger anses å være mindre for ranitidin (8), hvor forbigående og reversible forandringer i leverfunksjonstester opptrer som sjeldne bivirkninger (< 1/1000), mens hepatitt, med eller uten ikterus (vanligvis reversibel) opptrer som svært sjelden bivirkning (<1/10000) i SPCen (9). Noen individer ser ut til å ha en metabolsk idiosynkratisk reaksjon som gjør at de utvikler alvorlige leverbivirkninger ved bruk av ranitidin, men i de rapporter som finnes har leverbivirkningene vært reversible (8). Ved bruk av famotidin opptrer kolestatisk ikterus som en sjelden bivirkning (<1/1000) (10).

Sukralfat er et annet alternativ. Det er et polysakkarid som virker ved å hemme nedbrytningen av mucus og dermed hemmes hydrolysen av de mucosale proteiner av peptin. Dette legemidlet brukes ikke så ofte lenger, men det kan ha noen fordeler i forhold til protonpumpehemmere og histamin H 2 reseptorantagonister hos noen pasientgrupper. I SPCen er det ikke nevnt leverbivirkninger og i litteraturen er det ikke funnet leverbivirkninger nevnt (8, 11, 12). Det er viktig å være oppmerksom på interaksjonspotensialet for sukralfat med andre legemidler. Et siste alternativ er misoprostol, som er et prostaglandin som hemmer syresekresjonen i magen og har slimhinnebeskyttende egenskaper. Det brukes oftest til å forbygge magesår ved samtidig behandling med ikke-steroide anti-inflammatoriske midler hos pasienter med legemiddelrelaterte sår (8, 13) . I SPCen er det ikke nevnt leverbivirkninger og det finnes ingen kjente interaksjoner for dette preparat (13).

Konklusjon
Det finnes rapporter på endringer i leverfunksjonsverdier etter bruk av lanzoprazol, men dette opptrer sjeldent. Det ser ikke ut til at disse endringene er relatert til dosene som brukes. Doser større enn 120 mg er rapportert brukt, spesielt ved Zollinger-Ellisons syndrom, og disse synes å være godt tolerert. Hos pasienter med nedsatt leverfunksjonanbefales en maks dose på 30 mg lansoprazol daglig.

Alternativer til lansoprazol hvor det på nåværende tidspunkt ikke er opplyst om leverbivirkninger er sukralfat. Selvom det ikke er nevnt leverbivirkninger i preparatomtalene kan man ikke utelukke at leverbivirkninger vil oppstå, men det betyr at det hittil ikke er rapportert slike bivirkninger. Andre alternativer hvor leverbivirkninger opptrer sjeldent er histamin H 2 reseptorantagonister.

Referenser:
  1. Felleskatalog 2005: 972.
  2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC). Lanzo. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 14. november 2005).
  3. RELIS database 2005; spm.nr. 1739, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
  4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC). Losec. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 13. juli 2000).
  5. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC). Nexium. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 28 juli 2005).
  6. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC). Somac. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 16. november 2005).
  7. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC). Cimal. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 20. januar 2004).
  8. Dukes MNG, Aronson JK editors. Meyler's side effects of drugs 2000; 14th ed.: 1225-33.
  9. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC). Zantac. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 17. januar 2005).
  10. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC). Pepcid. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 20. januar 2004).
  11. Brunton LL et al, editors. Goodman & Gilman's The pharmacological basis of therapeutics 2005; 11th ed.: 967-76.
  12. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC). Antepsin. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 29. januar 2003).
  13. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC). Cytotec. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 5. januar 2004).