Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Urter/ingredienser i juice og påvirkning av nyrefunksjon.



Fråga: Mann, 40 år med nyreinfarkt. Kan noen av disse urtene/ingrediensene i juice påvirke nyrefunksjonen: aloe vera, kvann, grapekjerneekstrakt, kolanøtt, matrem, russisk rot, glycyrrhiza glabra radix, isop, mate folia, melissa officinalis herba, koreansk ginseng, rød grapejuice, bidronningsgele, schizandra (bær), smilax, taraxacum vulgare, vaccinium oxycoccus, yucca filamentosa, solhatt?

Svar: Smilax kalles også sarsaparilla, og roten av planten brukes blant annet som smakstilsetning i mat og drikke. Typisk normal peroral dosering er 1-4 gram tørket rot eller en kopp te tre ganger i døgnet. Smilax er i en omfattende database for naturmidler angitt å kunne føre til midlertidig reduksjon i nyrefunksjon dersom det inntas i store mengder (1).

Aloe lateks, som tas fra cellene like under overflaten av bladene på planten aloe vera kan ha negative effekter på nyrene. Nefritt og akutt nyresvikt er primært assosiert med vedvarende bruk av doser i størrelsesorden 1 gram/dag eller mer inntatt peroralt (1).

Glycyrrhiza glabra radix er lakris, og lakris i de mengder som vanligvis finnes i mat er ansett som trygt. Lakris har mineralkortikoid effekt, og denne effekten kan i følge databasen redusere nyrefunksjonen (1).

RELIS har tidligere svart på spørsmål om vaccinium oxycoccus, tranebær, kan føre til nyrebivirkninger. Det er rapportert om få bivirkninger ved bruk av tranebær, men det er en teoretisk mulighet for at tranebær kan øke eliminasjonen av legemidler som utskilles renalt og at tranebær bør brukes med forsiktighet hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon (2). Det er også postulert at bruk av tranebærpreparater kan gi økt risiko for nyresteinsdannelse, spesielt ved inntak av mer enn én liter tranebærjuice daglig over lengre tidsperioder (1-3).

Generelt finnes lite dokumentasjon på naturmidlers effekter og bivirkninger/interaksjoner. RELIS har ikke funnet informasjon om de andre nevnte ingrediensene og påvirkning av nyrefunksjon. Dette kan enten skyldes at interaksjonsstudier ikke er gjort, eller at slike interaksjoner ikke forekommer. Det er vist at russisk rot (også kalt sibirsk ginseng), kolanøtt, grapefrukt, matrem , mate folium, koreansk ginseng (panax ginseng), schizandrabær, løvetann (Taraxacum vulgare) og solhatt brytes ned av eller påvirker ett eller flere CYP-enzymer i lever (1). Dette betyr at de kan påvirke metabolismen av hverandre og andre legemidler som er inntatt samtidig. Dette kan igjen føre til økt risiko for bivirkninger, inkludert påvirkning av nyrefunksjonen.

Det er ikke kjent om mannen har utviklet nyreinfarkt etter inntak av de nevnte naturmidlene. Dersom så er tilfelle er det ikke mulig å finne ut hvilke av stoffene som eventuelt kan ha sammenheng med mannens nyreinfarkt. Manglende dokumentasjon på disse naturmidlenes effekter, bivirkninger og interaksjoner gir grunnlag for å fraråde bruk av juicen etter nyreinfarkt.

Konklusjon
Det finnes dokumentasjon på at noen av naturmidlene det er spurt om kan påvirke nyrefunksjonen. På grunn av manglende dokumentasjon kan man ikke se bort i fra at de øvrige naturmidlene også kan påvirke nyrefunksjonen. Dersom det mistenkes at pasienten har utviklet nyreinfarkt som følge av bruk av disse naturmidlene, ber vi om at det meldes av pasientens lege til RELIS på vedlagte bivirkningsskjema. Bruk av juicen med disse naturmidlene frarådes etter gjennomgått nyreinfarkt.

Referenser:
  1. Natural Medicines Comprehensive Database. Sarsaparilla, Aloe, Licorice, Cranberry, Gonseng, siberian, Cola nut, Grapefruit, Feverfew, Mate, Ginseng, panax, Schisandra, Dandelion, Echinacea. http://www.naturaldatabase.com/ (23. januar 2006).
  2. RELIS database 2004; spm.nr. 1358, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
  3. Barnes J, Anderson LA, Phillipson JD, Herbal Medicines. Pharmaceutical Press. Electronic version, 2005 (23. januar 2006).