Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Dokumentasjon på glukosamin og kondroitin.



Fråga: Pasient på 62 år har fått anbefalt glukosamin og et preparat som han mener heter chadroiton for ryggplager. Han er utredet av kiropraktor og har fått påvist slitasjeforandringer i ryggen. Han er ellers svært sprek og veltrent. Legen lurer på følgende: Har glukosamin dokumentasjon i forhold til degenerative rygglidelser? Hva er chadroiton?

Svar: Vi går ut i fra at pasienten har fått opplysninger om preparater som inneholder glukosamin og kondroitin. Glukosamin finnes i legemidler i Norge. Preparater som inneholder kondroitin er ikke registrert i Norge, og det finnes heller ingen kombinasjonspreparater med markedsføringstillatelse her i landet, men de kan skaffes via registreringsfritak (1). Kondroitinsulfat tilhører klassen glukosaminoglykaner, og består av glukuronsyre og galaktosamin. Produktet fremstilles fra brusk fra hai og storfe, og er blitt brukt ved blant annet slitasjegikt (2).

Man bør være obs på at glukosamin og kondroitin i en rekke andre land ikke er klassifisert som legemidler, og at mange av preparatene produseres som kosttilskudd. Dette betyr at de ikke nødvendigvis er produsert under de strenge kvalitetskriterier som kreves ved produksjon av legemidler. Kombinasjonspreparater med glukosamin og kondroitin (Glucosamine Plus, Glucosamine Plus Extra Strength), som har god dokumentasjon for produksjonsmetoder og kvalitet kan skaffes via registreringsfritak. Norsk Medisinaldepot tar inn preparatene (1). Både glukosamin og kondroitin er endogene stoffer og komponenter i leddbrusk.

Glukosamin er godkjent til lindring av symptomer ved mild til moderat artrose (3). I følge Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell har legemidlet dokumentert symptomdempende effekt ved kneartrose (smerte, stivhet og funksjon), men ingen dokumentert effekt på selve sykdomsutviklingen (4).

Nesten samtlige kliniske studier av glukosamin er utført på pasienter med kneartrose. Teoretisk kan man tenke seg at effekten skulle være den samme på alle ledd med degenerative skader. I følge en publikasjon fra Senter for Medisinsk Metodevurdering fra 2003 er glukosamin og kondroitin dokumentert å ha effekt (bedre symptomer og funksjon) ved mild til moderat kneleddsartrose dersom behandlingen foregår over minst 3-4 måneder. Mange av de inkluderte studiene er imidlertid små og av mindre god kvalitet (5).

I en Cochrane oversiktsartikkel fra 2005 konkluderer man med at glukosamin har bedre effekt enn placebo på smerte ved slitasjegikt, men dersom man bare inkluderer studiene med høy kvalitet er effekten på smerte den samme hos dem som får glukosamin som de som får placebo. Artikkelen viser også at skalaen man måler fysisk funksjon med er avgjørende for om man får bedring av funksjon som resultat ved behandling med glukosamin. Forfatterne mener at glukosamins evne til å bedre symptomer og forsinke radiologisk progresjon av slitasjegikt krever mer forskning (6).

En nylig publisert randomisert, klinisk studie som sammenlignet behandling av glukosamin, kondroitinsulfat, glukosamin og kondroitinsulfat, celecoxib og placebo inkluderte omtrent 1600 pasienter med symptomatisk kneartrose. Resultatet av studien var at verken glukosamin, kondroitinsulfat eller de to i kombinasjon ga bedre effekt på knesmerter enn placebo. Subgruppeanalyser antyder at kombinasjonen kan være effektiv i pasienter med moderate til alvorlige symptomer, men dette krever ytterligere studier. En mulig svakhet ved studien er at så mange som 60 % av pasientene i placebogruppen fikk effekt, og pasientenes milde grad av smerter kan ha gjort det vanskelig å detektere eventuelle forskjeller i effekt av de ulike behandlingene (7).

En kasusrapport fra 2003 beskriver bruk av glukosamin og kondroitinsulfat som kosttilskudd for å behandle symptomatisk degenerering av skiver i ryggen. Pasienten, en 56 år gammel mann med ryggsmerter, fikk 1500 mg glukosamin, 1200 mg kondroitin og 198 mg mangan (som er en essensiell kofaktor for enzymer involvert i proteoglykansyntese) daglig de første ni månedene, deretter 1000 mg glukosamin, 800 mg kondroitin og 132 mg mangan i 15 måneder. Pasienten opplevde gradvis forbedring i bevegelighet og funksjon av ryggen, samt mindre smerter, cirka seks måneder etter første inntak av stoffene. Pasientens fysiske form var den samme i hele perioden. MR-undersøkelse viste etter to år bedring i den strukturelle kvaliteten på skivebrusken som tidligere var delvis degenerert, mens den skiva som hadde vist avansert stadium av degenerering ikke hadde endret seg. Det kan imidlertid ikke utelukkes at andre faktorer enn glukosamin og kondroitin har vært avgjørende for pasientens bedring (8).

Det foregår nå en effektevaluering av glukosamin for pasienter med degenerative forandringer i lumbalcolumna i Norge. Studien avsluttes i oktober 2008 (9).

Konklusjon
Det meste av kliniske studier som er gjort på glukosamin er gjort på pasienter med kneartrose, og vi har ikke funnet studier som har undersøkt legemidlets effekt på degenerative rygglidelser. Tidligere metaanalyser har vist at glukosamin har hatt bedre effekt på smerter og funksjon ved kneartrose enn placebo, men det har vært kritisert at studiene som er inkludert ofte har vært små og av dårlig kvalitet. Den nyeste Cochrane oversiktsartikkelen (dersom man bare inkluderer studiene av høy kvalitet), og en stor klinisk studie som nylig er gjort konkluderer med at effekten av glukosamin ikke er bedre enn placebo.

Referenser:
  1. RELIS database 2005; spm.nr. 1126, RELIS Øst. (www.relis.no)
  2. Natural Medicines Comprehensive Database. Chondroitin sulfate. http://www.naturaldatabase.com/ (23. februar 2006).
  3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Glukosamin Chephasaar. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 21. april 2004).
  4. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. http://www.legemiddelhandboka.no/ (23. februar 2006).
  5. Senter for Medisinsk Metodevurdering (SMM). Metodevarsling nr. 2 oktober 2003. Glukosamin og kondroitin ved artrose. http://www.kunnskapssenteret.no/filer/glukosamin_og_kondroitin.rettet.pdf (23. februar 2006).
  6. Towheed TE, Maxwell L et al. Glucosamine therapy for treating osteoarthritis (review). The Cochrane Database of Systematic Reviews 2006, Issue 1. Art.No.: CD002946 (23. februar 2006).
  7. Clegg D, Reda DJ et al. Glucosamine, chondroitin sulfate and the two in combination for painful knee osteoarthritis. New Engl J Med 2006; 354 (8): 795-808.
  8. van Blitterswijk, van de Nes et al. Glucosamine and chondroitin sulfate supplementation to treat symptomatic disc degeneration: Biochemical rationale and case report. BMC Complement Altern Med 2003; 3: pub.nr 2.
  9. Helse og rehabilitering. Prosjektpresentasjon. Glukosaming og artrose i ryggen. http://www.helseogrehab.no/ (27. februar 2006).