Frågedatum: 2006-03-14

RELIS database 2006; id.nr. 1908, RELIS Midt-Norge

Melatonin som søvnmiddel til barn.

Fråga: RELIS har tidligere publisert en artikkel om bruk av nitrazepam som bruk av søvnmiddel til barn, der dette ble frarådet. Kan melatonin brukes som søvnmiddel til barn?

Svar: RELIS`utredning om bruk av nitrazepam som søvnmiddel hos barn konkluderer med at søvnforstyrrelser hos barn som hovedprinsipp ikke skal behandles farmakologisk. Ved primær insomni dreier behandlingen seg i første rekke om ikke-medikamentelle tiltak som opplæring av foreldre i søvnhygiene, og endring av atferd. Ved sekundær insomni skal behandlingen rettes mot underliggende sykdom (1).

Melatonin er en endogen kroppsubstans involvert i kroppens døgnrytme, søvnmønstre, veksthormonsekresjon, seksuell modning, smertekontroll, balanse og seksuell aktivitet. Melatoninfrigjøringen er høyest hos barn mellom 1-3 år, deretter avtar melatoninnivåene. En kilde angir at melatoninnivåene er inverst relatert til modningen av gonadene, og at eksogent tilført melatonin teoretisk kan påvirke utviklingen av gonadene (2).

RELIS har flere ganger tidligere utredet dokumentasjonen for melatonin. Konklusjonen har vært at melatonin ikke er godt nok dokumentert for noen indikasjon til at det kan anbefales som terapi. Det er heller ikke klarlagt hva som er optimal dosering, og verken langtidseffekter, bivirknings- eller interaksjonsprofil er undersøkt systematisk eller kvantitativt. Det er et stort behov for flere og større studier med henblikk på melatoninets effekter og dosering før midlet eventuelt kan anbefales som terapi for noen av de foreslåtte indikasjoner (3). Vi har etter nye litteratursøk funnet to nye meta-analyser på effekten av melatonin mot henholdsvis primære og sekundære søvnproblemer. Disse gir ikke grunnlag for å endre på denne konklusjonen (4, 5).

RELIS har også flere ganger svart på spørsmål om bruk av melatonin til barn (6-9). Melatonin er ikke godkjent til bruk hos barn, men enkelte publikasjoner omtaler klinisk erfaring ved søvnforstyrrelser hos barn med forskjellig funksjonshemming (9). I en utredning konkluderes det med at lysbehandling på morgenen trolig er minst like effektivt som behandling med melatonin om kvelden også hos barn (7), og i en annen oppgis det at melatonin antakelig ikke har effekt ved andre søvnforstyrrelser enn døgnrytmeforstyrrelser (8). Det er uklart hva som er riktig dosering av melatonin, og dosene til barn har variert mellom 0,3-20 mg (8).

En gjennomgang av nylig publiserte artikler om bruk av melatonin til barn bekrefter at de fleste studiene som er gjort på temaet inkluderer få pasienter og er av dårlig kvalitet. Det er fortsatt uklart hvilke doser som skal brukes hos barn (10-13). Man vet fortsatt lite om langtidseffekter og bivirkninger av melatoninbehandling, og melatonin anbefales ikke som førstelinjebehandling av barn med søvnproblemer (11). Mange av studiene av melatonin er gjort på barn med neurologiske forstyrrelser, og det er publisert en del kasusrapporter der melatonin er brukt med god virkning hos barn med epilepsi, cerebral parese, autisme og spesielle syndromer (10-13). I mange av tilfellene har melatoninbehandlingen foregått i kombinasjon med tiltak blant annet for å forbedre søvnhygiene, og det er uklart hvor mye dette har hatt å si for resultatene. Økt fokus på søvnhygiene kan være utslagsgivende for om man opplever effekt. Behandling med melatonin er heller ikke sammenlignet med lysbehandling i disse studiene.

Konklusjon
Søvnproblemer hos barn skal som hovedprinsipp ikke behandles farmakologisk, og førstelinjebehandling er søvnhygiene og endring av atferd. Melatonins effekter er ikke godt nok dokumentert til at midlet kan anbefales ved noen indikasjon, men de mest lovende resultatene er sett ved døgnrytmeforstyrrelser. Det er uklart hvilken dosering av melatonin som kan brukes hos barn, og bivirkninger og effekter av langtidsbruk er dårlig dokumentert. Vedlagt er to norske artikler om bruk av melatonin hos barn med søvnforstyrrelser (14-15).

1. RELIS database 2006; spm.nr. 1885, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
2. Natural Medicines Comprehensive Database. Melatonin. http://www.naturaldatabase.com/ (15. mars 2006).
3. RELIS database 2005; spm.nr. 1762, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
4. Buscemi N, Vandermeer B et al. The efficacy and safety of exogenous melatonin for primary sleep disorders. J Gen Intern Med 2005; 20:1151-8.
5. Buscemi N, Vandermeer B et al. Efficacy and safety of exogenous melatonin for secondary sleep disorders and sleep disorders accompanying sleep restriction: meta-analysis. BMJ 2006; 332; 385-93.
6. RELIS database 2003; spm.nr. 1126, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
7. RELIS database 2000; spm.nr. 1344, RELIS Vest. (www.relis.no)
8. RELIS database 2000; spm.nr. 1533, RELIS Sør. (www.relis.no)
9. RELIS database 2005; spm.nr. 2527, RELIS Sør. (www.relis.no)
10. Stores G. Medication for sleep-wake disorders. Arch Dis Child 2003; 88: 899-903.
11. Ross C, Davies P et al. Melatonin treatment for sleep disorders in children with neurodevelopmental disorders: an observational study. Dev Med Child Neur 2002; 44: 339-44.
12. Phillips L, Appleton RE. Systematic review of melatonin treatment in children with neurodevelopmental disabilities and sleep impairment. Dev Med Child Neur 2004; 46: 771-5.
13. Jan JE, Freeman RD. Melatonin therapy for circadian rhytm sleep disorders in children with multiple disabilities: what have we learned in the last decade? Dev Med Child Neur 2004; 46: 776-82.
14. Ramstad K, Loge JH. Melatoninbehandling av et blindt barn med store søvnforstyrrelser. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 1005-6.
15. Ramstad K, Loge JH. Melatoninbehandling ved søvnforstyrrelser hos funksjonshemmede barn. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 1009-11.