Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Farmasøytens rolle ved paracetamolforgiftning hos barn.



Fråga: Hva er farmasøytens rolle ved forebygging av paracetamolforgiftning hos barn?

Svar: Giftinformasjonssentralen har følgende kortversjon av forgiftningsinformasjon for paracetamol (1): "Farlig ved overdosering, kan gi kvalme, brekninger, magesmerter, leverskade. Det er viktig med tidlig behandling i sykehus." Dette innebærer at selve behandlingen ikke er en farmasøytoppgave, men farmasøyter kan bidra med forebyggende tiltak. Disse vil omfatte informasjon til pasienten (eventuelt foreldre) om dosering og farer og symptomer ved overdosering. I tillegg bør informasjonen omfatte beskjed om alltid å raskt ta kontakt med Giftinformasjonssentralen (døgnåpen telefon: 22 59 13 00), legevakt eller sykehus ved symptomer på forgiftning. Giftinformasjonssentralen har også utviklet et behandlingsdokument ved paracetamolforgiftninger beregnet på helsepersonell som kan bestilles ved henvendelse til dem (2).

Ved god informasjon om dosering vil vanligvis ikke barn bli overdosert, slik at behovet for antidotbehandling ikke er tilstede. Vanligste antidot ved paracetamolforgiftning er N-acetylscystein som gis parenteralt av helsepersonell. Om dette gis tidlig nok etter intoksikasjon vil man kunne forhindre leverskade ved overdosering av paracetamol. Symptomer på paracetamolforgiftning kan komme etter noen timer til dager etter paracetamolinntak.

Aktivt kull har noe effekt ved paracetamolforgiftning og kan benyttes, men helsepersonell skal allikevel varsles først og barnet (pasienten) bringes inn til undersøkelse og behandling. Det skal ikke gis kull til personer med nedsatt bevissthet, eller til personer som kaster opp. En skal også være forsiktig med å gi kull til barn under 9 måneder. Dessuten skal en ikke gi kull, dersom det senere skal gis brekkmiddel hos lege. Det finnes også et preparat med ipekakuana-alkaloider: "Brekkmiddel til barn NAF", som kan benyttes dersom inntaket er akutt, men i motsetning til det mange tror, skal man generelt ikke forsøke å få barnet til å kaste opp (3). Det er altså uansett alltid nødvendig å kontakte Giftinformasjonssentralen, legevakt eller sykehus ved symptomer på paracetamolforgiftning før man starter behandling på egenhånd.

Øvrig informasjon om dosering, forgiftningsfare og behandling finnes også i Felleskatalogen, både for paracetamolpreparatene og i pakningsvedleggene samt i bokens forgiftningskapittel (4) Bakgrunnsdata om paracetamolforgiftninger i Norge 1990-2001 er publisert i Tidsskrift for den norske lægeforening (5).

Konklusjon
Farmasøyten kan bidra med informasjon til pasienten/foreldrene om potensiell forgiftningsfare, symptomer på paracetamolforgiftning, korrekt dosering og maksimaldoser. I tillegg bør det informeres om absolutt behov for rask kontakt med helsepersonell og telefonnummer til Giftinformasjonssentralen i Norge ved mistanke om paracetamolforgiftning hos barn (og voksne).

Referenser:
  1. Giftinformasjonssentralen. Legemidler. Diverse legemidler. http://www.shdir.no/giftinfo/legemidler/diverse_legemidler_5475 (21. april 2006).
  2. Giftinformasjonssentralen. Anbefalinger. Paracetamol. http://www.shdir.no/publikasjoner/anbefalinger/paracetamol__april_1997__22620 (21. april 2006).
  3. Giftinformasjonssentralen. Faktahefter. Kull og forgiftninger. http://www.shdir.no/publikasjoner/faktahefter/kull_og_forgiftninger_12900 (21. april 2006).
  4. Felleskatalog. http://www.felleskatalogen.no/ (21. april 2006).
  5. Bøe GH, Haga C et al. Paracetamolforgiftninger i Norge 1990 - 2001. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124(12): 1624-8.