

Antihistaminer lokalt til små barn og valg av antihistamin ved amming.
Fråga: Mor med barn på seks måneder har selv kraftig pollenallergi. Barnet nå mer irritabelt og har tegn til kløe, spesielt i nesen. Har fått røde prikker rundt øynene. Mor lurer på pollenallergi. Kan så små barn bruke antihistamin til lokalt bruk? Andre midler? Mor har også fått vite av egen lege at hun ikke bør bruke antihistamin når hun ammer. Etter det jeg kan finne ut er det lite overgang til brystmelk og de vanligste bivirkningene er døsighet. Mor har tatt en kortisonsprøyte nå i vår. Har tidligere brukt ebastin (Kestine) og antazolin + tetryzolin (Spersallerg) i tillegg. Hvilket antihistamin er å foretrekke ved amming?
Svar: RELIS har nylig utredet bruk av antihistaminer til barn under to år (1) og oppsummerer at: Farmakokinetikkstudier av cetirizin hos barn ned til seks måneders alder indikerer at barn oppnår relativt høyere konsentrasjoner av samme dose enn voksne og skiller det ut raskere, noe som innebærer at barn bør ha lavere og hyppigere dosering. Det er antydet at 2,5 mg cetirizin to ganger daglig hos seks måneder gamle barn vil gi tilsvarende steady state-konsentrasjon som dosering av 10 mg en gang daglig hos 12 år gamle barn. Det foreligger i Norge ikke godkjenning for noen antihistaminer til behandling av barn under to år. Plutselig spedbarnsdød er blitt rapportert i forbindelse med bruk av førstegenerasjons antihistaminer, og disse bør ikke benyttes til unge barn. Dette er også en av hovedårsakene til at ingen antihistaminer brukes til så små barn, og egenbehandling (også til lokal bruk) uten ansvarlig lege involvert kan ikke anbefales (2). Det juridiske ansvaret i tilfelle noe skulle gå galt ved bruk av legemidler utenfor godkjent indikasjon påhviler i betydelig grad behandlende lege, mens produsentens ansvar er tilsvarende begrenset (3). Det er ikke gjort studier på antihistaminer til lokal bruk hos barn under to år.
Når det gjelder antihistaminer og amming har RELIS tidligere publisert en artikkel som omtaler problemstillingen (4). Der er det oppsummert at annengenerasjons antihistaminer er førstevalg ved amming, spesielt loratadin, desloratadin og feksofenadin. Døsighet (særlig fra førstegenerasjons antihistaminer) og irritabilitet (særlig fra annengenerasjons antihistaminer) hos det diende barnet er de vanligste bivirkningene som er rapportert ved bruk av antihistaminer hos ammende mødre. Man regner med at alle antihistaminer passerer over i morsmelken på grunn av den lave molekylvekten, men det er få publiserte humandata. Det kan følgelig ikke utelukkes at barnets irritabilitet skyldes antihistamin i mors brystmelk.
Kortison er den inaktive forløperen til hydrokortison. Potensiell risiko for det diende barnet av hydrokortison er muligheten for immunsuppresjon med økt infeksjonstendens og eventuelt binyrebarksuppresjon. Spørsmålet er om de mengdene som barnet får i seg er store nok og om behandlingstiden er lang nok til å utløse dette. Hydrokortison går trolig over i morsmelk i små mengder, men det mangler informasjon om farmakokinetikk og eventuelle negative effekter på det diende barnet. Det finnes mer data for prednisolon, et mer potent kortikosteroid, og dette er angitt å være forenlig med amming (5, 6). Det medfører trolig liten risiko for det diende barnet at mor har fått kortisoninjeksjon.
Det er liten eller ingen registrert erfaring ved bruk under graviditet og amming for antazolin + tetryzolin øyedråper. Den systemiske konsentrasjonen og potensiell overgang til morsmelk er heller ikke kjent for disse stoffene, men det er trolig liten risiko forbundet med mors bruk av slike øyedråper. Barnet kan følges opp i forhold til bivirkninger som hodepine, tretthet, slapphet og hjertebank som det i enkelte tilfeller har vært rapportert om spesielt ved bruk hos små barn (7).
Konklusjon
Det foreligger i Norge ikke godkjenning for noen antihistaminer til behandling av barn under to år, og egenbehandling (også til lokal bruk) uten ansvarlig lege involvert kan ikke anbefales. Dersom barnet har faktisk allergi bør dette verifiseres og eksponering for aktuelle allergener minimaliseres. Annengenerasjons antihistaminer er førstevalg ved amming, spesielt loratadin, desloratadin og feksofenadin. Irritabilitet hos barnet er den vanligst rapporterte bivirkningen av annengenerasjon antihistaminer tilført via brystmelk. Det er medfører trolig liten risiko for bivirkninger hos det diende barnet at mor har fått kortisoninjeksjon og at hun bruker antazolin + tetryzolin øyedråper.
- RELIS database 2006; spm.nr. 1934, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
- Ross T, Ross G et al. Eczema - practical management issues (review). Aust Fam Physician 2005; 34(5): 319-24.
- Rygnestad T. Bruk av legemidler utenfor godkjent indikasjon. Tidsskr Nor Lægeforen 1998; 118(6): 932-3.
- Solhaug V, Roland PDH. Bruk av antihistaminer under graviditet og amming. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124(10): 1390-1.
- RELIS database 2005; spm.nr. 2630, RELIS Sør. (www.relis.no)
- Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation. A reference guide to fetal and neonatal risk 2005; 7th ed.: 783-4.
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Spersallerg. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 13. desember 2000).