Frågedatum: 2006-04-25

RELIS database 2006; id.nr. 1948, RELIS Midt-Norge

Vektøkning av pregabalin og gabapentin, effekt av gabapentin på psykiske lidelser.

Fråga: Er det forskjeller mellom pregabalin (Lyrica) og gabapentin (Neurontin) med hensyn til vektøkning som bivirkning? Hva er kjent om effekt av gabapentin på psykiske lidelser?

Svar: Vektøkning av pregabalin og gabapentin
Pregabalin og gabapentin tilhører begge ATC-gruppen diverse antiepileptika. Begge er analoger til gamma-aminosmørsyre (GABA), og bindes til alfa2-delta subenheten på spenningsstyrte kalsiumkanaler i sentralnervesystemet. Dermed blokkerer de innstrømmingen av kalsiumioner (1, 2).

Vi har ikke funnet studier som direkte sammenligner pregabalin og gabapentin, og det kommenteres i flere artikler at det mangler kliniske studier der pregabalin sammenlignes med aktive kontroller (3, 4). Det hevdes i en av disse artiklene at bivirkningsprofilene til de to legemidlene er like (3). I de godkjente preparatomtalene (SPC) for legemidlene er vektøkning angitt som en vanlig (<1/100) bivirkning av begge legemidlene. Perifert ødem er angitt som en mindre vanlig (<1/100, >1/1000) bivirkning av gabapentin (1), mens det er angitt som en vanlig bivirkning av pregabalin (2). I en database anslås insidensen av vektøkning ved bruk av pregabalin til å være mellom 4-12 %, mens den for gabapentin er anslått til inntil 5 % (5). I et oppslagsverk om bivirkninger hevdes det at vektøkning kan forekomme hos så mange som en tredjedel av de som bruker gabapentin, og at bivirkningen kan være doseavhengig (6). Pregabalin var ikke markedsført på tidspunktet denne boka ble gitt ut. I en nyere artikkel hevdes det at også pregabalin-assosiert vektøkning er doserelatert (4).

Bruk av gabapentin mot psykiske lidelser
I Norge er godkjent indikasjon for bruk av gabapentin "tilleggsmedikasjon ved partiell epilepsi og symptomatisk behandling av postherpetisk neuralgi" (1). Legemidlet har vært forsøkt brukt som behandling mot flere psykiske lidelser, deriblant bipolare lidelser, personlighetsforstyrrelser, demens, generalisert angst, mani, obsessiv-kompulsiv lidelse, paniske lidelser og sosial fobi/angst (5). Behandling med legemidler utenfor godkjent indikasjon må gjøres på bakgrunn av tilstrekkelig medisinske kunnskaper, medisinsk skjønn og nøye vurdering av de medisinske fordelene for pasienten i forhold til risikoen for bivirkninger. Det hviler et spesielt stort ansvar på forskrivende lege i slike tilfeller (7).

Sosial fobi/angst
I en placebokontrollert studie av 69 pasienter med sosial fobi fant man ingen forskjell mellom behandlingsgruppene med hensyn på effekt av gabapentin i intention-to-treat-analysen. Det hevdes allikevel i en oversiktsartikkel fra 2004 at resultatene på de sekundære utfallene i studien antyder at gabapentin kan ha moderat effekt på symptomer ved sosial fobi (8). I en studie over 14 dager av pasienter med sosial fobi som fikk 900-3600 mg gabapentin per dag fant man en statistisk signifikant reduksjon i symptomene ved studiens endepunkt (9).

Angst og depresjon som tilleggssymptomer
I en studie fra 2001 undersøkte man om gabapentin kunne bedre symptomer på nedstemthet, depresjon og angst hos pasienter med både migrene og epilepsi. Tjueåtte pasienter med både migrene og epilepsi ble matchet med hensyn på kjønn og alder, og den ene gruppen fikk tilleggsbehandling med gabapentin. Sammenlignet med kontrollgruppen fikk behandlingsgruppen signifikant bedring av sin nedstemthet, depresjon og angst (10). Flere kontrollerte studier er nødvendig for å evaluere effekten av gabapentin på angst og depresjon.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)
Det finnes kasusrapporter på suksessfull behandling av PTSD med gabapentin. En retrospektiv studie av 30 pasienter med PTSD viste at 77 % av de pasientene som hadde brukt gabapentin fikk moderat eller markert bedring i varighet av søvn og nedgang i frekvensen av mareritt. Flere kontrollerte studier er nødvendig for å evaluere effekten av gabapentin på symptomer på PTSD (8).

Panikklidelse
Det har i kasusrapporter vært rapportert om vellykket bruk av gabapentin mot panikklidelse (8, 9). I en dobbeltblind, randomisert, placebo-kontrollert studie av 103 pasienter i åtte uker fant man ingen signifikant forskjell mellom behandlingsgruppene målt med "Panic and Agoraphobia Scale" (PAS). Man fant signifikant bedring kun i en subgruppe med alvorlig syke (PAS ved behandlingsstart større eller lik 20) (8).

Generalisert angst
Det finnes noen få kasusrapporter om bedring av generalisert angst etter bruk av gabapentin (8). Kontrollerte studier er nødvendig før man kan evaluere effekten av gabapentin også ved denne diagnosen.

Obsessiv-kompulsiv lidelse
Gabapentin brukt sammen med fluoksetin i fem pasienter i seks uker førte til forbedring av angst, obsessiv-kompulsive symptomer, søvn og humør hos alle pasientene. Det ble rapportert om tilbakefall av de psykiatriske symptomene etter at gabapentin ble seponert (8). Det er behov for kontrollerte studier før man kan fastslå effekten av gabapentin mot obsessiv-kompulsiv lidelse.

Bipolare lidelser
Tidlige åpne studier/rapporter om bruk av gabapentin mot bipolare lidelser var oppmuntrende, men senere placebokontrollerte studier har vist dårlig effekt (11). I en placebokontrollert studie av gabapentin som tilleggsmedikasjon til pasienter som brukte litium og/eller valproat men fortsatt hadde symptomer på mani, hypomani eller blandede episoder fant man ingen statistisk signifikant forskjell mellom behandlingsgruppene målt med Young Mania Rating Scale (YMRS) etter ti ukers behandling. I en annen placebokontrollert studie av gabapentin og lamotrigin mot bipolare lidelser fant man at 52 % av pasientene som fikk lamotrigin fikk forbedring av symptomene målt med Clinical Global Impression Scale for Bipolar Illness (CGI-BP), mens 26 % av de som fikk gabapentin og 23 % av de som fikk placebo fikk forbedring i CGI-BP (12). I en seks ukers åpen studie av 15 pasienter med bipolar depresjon som fikk gabapentin som tilleggsbehandling responderte åtte av pasientene (53 %) på behandlingen med god toleranse for legemidlet (13).

Demens
Det er rapportert om flere enkelttilfeller av bedring av atferds- og psykologiske symptomer på demens ved bruk av gabapentin. Det er også gjennomført mindre åpne studier der man har funnet bedring av symptomer på demens hos flere pasienter ved bruk av gabapentin (14). Antall kasuistikker og studier er for lite til å trekke sikre konklusjoner om gabapentins eventuelle effekt på demens.

Misbruksavvenning
Gabapentin er i en serie kasus vist å ha effekt på symptomer ved seponering av alkohol ved alkoholmisbruk. I en tysk åpen studie av fire pasienter på alkoholavvenning fant man at gabapentin 1600 mg/dag reduserte behovet for klometiazol, som ble brukt mot avvenningssyndrom. Ingen av pasientene fikk kramper under avvenningen. I en senere studie av pasienter på alkoholavvenning var gabapentin 1200 mg/dag effektivt for å redusere symptomene. Flere studier trengs for å undersøke effekten av gabapentin hos pasienter som både har psykiske lidelser og misbruker alkohol eller andre stoffer (15).

Psykiske bivirkninger av gabapentin
I den godkjente preparatomtalen til gabapentin angis det at bivirkninger, spesielt nedsatt våkenhet og konsentrasjonsevne samt ataksi er vanlig ved behandling med antiepileptika. I kombinasjon med andre epileptika har bivirkninger blitt rapportert hos omtrent 50 % av pasientene. Bivirkningene avtar vanligvis etter to uker. Vanlige bivirkninger av gabapentin er blant annet somnolens, døsighet, tretthet, insomni, svimmelhet, hukommelsessvikt og nervøsitet, mens depresjon er mindre vanlig (1).

Konklusjon
Vi har ikke funnet kliniske studier som har sammenlignet pregabalin og gabapentin, og bivirkningsfrekvensen kan derfor ikke sammenlignes direkte for de to legemidlene. Vektøkning er imidlertid angitt som en vanlig bivirkning av både pregabalin og gabapentin, og vi har ikke funnet holdepunkter for at det er forskjeller i forekomsten av vektøkning som bivirkning, eller andre bivirkninger, mellom de to legemidlene. Vi kan ikke utelukke at enkelte pasienter kan ha høyere risiko for legemiddelassosiert vektøkning enn andre.

Dokumentasjonen på bruk av gabapentin mot psykiske lidelser består stort sett av kasusrapporter og åpne studier. Nyere, placebokontrollerte studier har ikke vist effekt av gabapentin på bipolare lidelser. For andre psykiske lidelser er dokumentasjonen svært sparsom. Flere randomiserte, placebokontrollerte studier trengs før behandling med gabapentin på disse indikasjonene kan anbefales, med mindre det foreligger spesielle grunner til det (terapiresistent sykdom, komorbiditet). Bruk av legemiddel utenfor godkjent indikasjon medfører spesielt stort ansvar for behandlende lege.

1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Neurontin. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (27. april 2006).
2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Lyrica. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 17. november 2005).
3. Anon. Pregabalin- very similar to gabapentin. Prescrire Int 2005; 14 (80): 203-6.
4. Guay DRP. Pregabalin in neuropathic pain: A more "pharmaceutically elegant" gabapentin? Am J Geriatr Pharmacother 2005; 3 (4): 274-87.
5. Klasco RK (Ed): Gabapentin, Pregabalin (Drug Evaluation). DRUGDEX® System (electronic version). Thomson MICROMEDEX, Greenwood Village, Colorado, USA. Available at: http://www.thomsonhc.com (27. april 2006).
6. Dukes MNG, Aronson JK editors. Meyler's side effects of drugs 2000; 14th ed.: 188.
7. Rygnestad T. Bruk av legemidler utenfor godkjent indikasjon. Tidsskr Nor Lægeforen 1998; 118: 932-3.
8. Van Ameringen M, Mancini C et al. Antiepileptic drugs in the treatment of anxiety disorders. Drugs 2004; 64 (19): 2199-220.
9. Keck PE, Strawn JR et al. Pharmacologic treatment considerations in co-occurring bipolar and anxiety disorders. J Clin Psychiatr 2006; 67 (Suppl. 1): 8-15.
10. Martinovic Z, Ristanovic D. Gabapentin in the treatment of migraine and epilepsy comorbid with mood and anxiety disorders. J Headache Pain 2001; 2: 83-7.
11. Ketter TA, Wang PW et al. New medication treatment options for bipolar disorders. Acta Psychiatr Scand 2004; 110 (Suppl. 422): 18-33.
12. Muzina DJ, El-Sayegh S et al. Antiepileptic drugs in psychiatry- focus on randomized controlled trial. Epilepsy Research 2002; 50: 195-202.
13. Muzina DJ, Elhaj O et al. Lamotrigine and antiepileptic drugs as mood stabilizers in bipolar disorder. Acta psychiatr Scand 2005; 111 (Suppl. 426):21-28.
14. Miller LJ. Gabapentin for treatment of behavioral and psychological symptoms of dementia. Ann Pharmacother 2001; 35: 427-31.
15. Gentry JR, Hill C et al. New anticonvulsants: a review of applications for the management of substance abuse disorders. Ann Clin Psychiatr 2002; 14 (4): 233-45.