Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Diverse legemidler og blåflekker



Fråga: En apotekfarmsøyt har en kunde, 66 år gammel, som bruker legemidler mot forskjellige lidelser. Pasienten får blåmerker på huden "for ingenting", de blir bare verre og verre med årene. kan noen av legemidlene han bruker gi blåmerker som bivirkning? pasienten bruker: Imovane, Lasix Retard, Seretide, Spiriva, Zyloric, Imdur, Amaryl, Sotalol, Nitromex, Simvastatin, Sinequan, Cetirizin, Renitec, Centyl og Albyl-E. Samt Amoxillin i en kur.

Svar: Blåmerker/ecchymoser/purpura kan ha flere årsaker. Noen personer kan ha skjørere blodkar og kan derfor få blåmerker lettere. Eldre får også gjerne blåmerker lettere enn yngre personer. Legemidler kan gi en økt tendens til blåmerker gjennom flere mekanismer, der endringer i blodets koagulasjonsevne er den vanligste årsaken. Legemidler som påvirker koagulasjonssystemet som warfarin og heparin, men også blodplatehemmere som acetylsalisylsyre (ASA) og klopidogrel kan gi blåmerker gjennom denne mekanismen (1).

Blodplatehemmere:
ASA hemmer irreversibelt blodplatenes evne til å aggregere (2). Dette fører til en ervervet plateabnormalitet som kan gi blåmerker til tross for normale laboratorieverdier (1)

Trombocytopeni:
En redusert mengde blodplater i blodet (trombocytopeni), gir økt blødningstendens, og dette kan gi seg utslag i blåmerker. Omtrent 2.5% av befolkningen vil ha trombocytopeni (1), og den delen av disse med de laveste verdiene vil kunne få spontane hudblødninger. Trombocytopenisk purpura kan forekomme ved bruk av en rekke legemidler, inklusive furosemid, simvastatin, nitroglycerin, doksepin, amoxicillin og ASA (3).
I tillegg har også Amaryl(R) og Zyloric(R) trombocytopeni som henholdsvis sjelden og svært sjelden bivirkning i preparatomtalene (4,5).

Steroider:
Kortikosteroider inhalert mot astma, som flutikason, som finnes i Seretide(R) Diskus(R) kan gi systemiske virkninger (6). En av virkningene av kortikosteroider er at blodkarene blir skjørere (7), og dermed skal det mindre til før pasienten får blåmerker. Dette skjer langt sjeldnere med inhalasjonssteroider enn steroider gitt oralt, og bivirkningen er doseavhengig.

Konklusjon:
Mange legemidler kan i sjeldne tilfeller gi trombocytopeni, og dermed også disponere for blåmerker. Inhalasjonssteroider kan også gi blåmerker ved bruk av høye doser over lang tid. I tillegg vil acetylsalisylsyre gjøre det lettere å få blåmerker da blodplateaggregasjonen blir hemmet. Det er ikke mulig å gi et klart svar på om noen av legemidlene pasienten bruker gir blåmerker. Hyppige og mange blåmerker bør sees på av lege da det også kan være symptom på en underliggende sykdom (1). En trombocytopeni kan enkelt oppdages ved å måle antall trombocytter i blodet.

Referenser:
  1. Norsk elektronisk legehåndbok. http://www.legehandboka.no/ (14.08.2006).
  2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Albyl-e. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 04.03.2006).
  3. Zürcher K, Krebs A. Cutaneous Drug Reactions, An integral synopsis of today's systemic drugs. 2nd ed.1992: 352-3.
  4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Amaryl. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 04.03.2006).
  5. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Zyloric. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 04.03.2006).
  6. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Seretide Diskus. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 04.03.2006).
  7. Dukes MNG, Aronson JK editors. Meyler's side effects of drugs 2000; 14th ed.: 1375.