Langtidsbivirkninger av SSRI-preparater
Fråga: Mann på ca 50 år har brukt sertralin i 2 år hovedsakelig grunnet panikkangst, og har tålt medisinen bra. Seponeringsforsøk har vært forbundet med residiv. Pasienten er bekymret for eventuelle langtidsbivirkninger av SSRI-preparater.
Svar: Langtidsbivirkninger kan defineres på to måter: Bivirkninger som vedvarer eller dukker opp sent i forløpet av en medisineringsperiode men går over ved dosereduksjon eller seponering av legemiddelet, eller bivirkninger som oppstår etter langvarig eksponering for medikamentet, og er helt eller delvis irreversible.
De fleste bivirkninger ved SSRI-behandling oppstår og går over i løpet av de første ukene av behandlingen. Et typisk eksempel på det er kvalme, som forekommer hyppig de første 1-2 ukene etter oppstart eller doseøkning. En studie basert på rapporter til en svensk bivirkningsdatabase har likevel vist at mange mistenkte bivirkninger kan oppstå mange måneder (>6) etter oppstart med SSRI. Disse inkluderte ekstrapyramidale symptomer, myoklonier, migrene, angst, forvirring, hallusinasjoner, depersonalisering, hypomani/mani, amnesi, mareritt, redusert konsentrasjon, agitasjon, eufori, patologisk rus, kvalme, diare, stigning i leverenzymer, utslett, kløe og fotosensibilisering (1).
Vanlige bivirkninger av SSRI-preparater som i stor grad persisterer under behandlingen, er seksuell dysfunksjon og vektøkning (2, 3). Seksuell dysfunksjon er en vanlig bivirkning ved SSRI-behandling, og har vært rapportert hos opptil 70% av pasientene (3). Det finnes ikke data som viser forskjell i forekomst av seksuell dysfunksjon blant forskjellige SSRI-preparater. Betydelig vektøkning (>7%) ble rapportert hos 10% av pasientene etter 2,5 år med SSRI-behandling i en prospektiv studie (4). Sertralin og fluoksetin hadde mindre tendens til å gi vektøkning enn fluvoksamin, paroksetin og citalopram, men forskjellen var ikke statistisk signifikant.
SSRI-preparater øker blødningsfaren ved å svekke blodplatefunksjonen. Denne risikoen vil vedvare så lengen pasienten bruker preparatet. Det er vist at pasienter som bruker SSRI-preparater har større risiko for GI-blødninger, spesielt i kombinasjon med NSAIDs (5).
Seponeringssyndrom etter behandling med antidepressiver er vanlig, har vært kjent lenge og gjelder ikke bare for SSRI-preparater men også for trisykliske antidepressiver. Tilstanden er ufarlig og selvlimiterende, men kan være ubehagelig. Det er viktig å kjenne igjen seponeringssyndromet for å unngå feildiagnostisering som residiv av grunnsykdommen. Syndromet består av en rekke symptomer, hvorav de mest vanlige er kvalme, svimmelhet og sensoriske forstyrrelser (i noen tilfeller "strømstøt"-fornemmelser). Behandlingstid > 5 uker, bruk av et legemiddel med kort halveringstid og akutt seponering øker faren for at syndromet oppstår. Symptomene oppstår omkring 2 døgn etter seponering og vedvarer svært sjelden ut over 3 uker, selv om enkelttilfeller av lengrevarende reaksjoner er beskrevet (6). RELIS har tidligere mottatt en henvendelse om seponeringssymptomer som har vedvart flere måneder etter seponering (7).
Det er publisert kasuistikker som beskriver akatisi-lignende symptomer i form av uro, rastløshet, agitasjon, økt respons på eksterne stimuli, konsentrasjonsproblemer og søvnproblemer som oppsto hos to pasienter etter kontinuerlig behandling med fluoksetin 20 mg/døgn i 6 og 10 år. Symptomene gikk tilbake ved nedtrapping og seponering av fluoksetin (8). Det er også publisert en serie på 6 kasuistikker som beskriver en kronisk irritabel og dysforisk tilstand hos pasienter med bipolar lidelse. Dette utviklet seg etter 2-6 års behandling med forskjellige antidepressiva (ikke bare SSRI-preparater). Tilstanden vedvarte hos alle pasientene i 2-10 måneder etter seponering av det antidepressive legemiddelet (9). Forfatterne av begge publikasjonene spekulerer i om langtidseksponering for preparater som øker serotoninkonsentrasjonen kan gi sent innsettende bivirkninger på grunn av adaptive mekanismer.
Konklusjon
De fleste bivirkninger av SSRI-preparater er forbundet med oppstart eller doseøkninger, og går over i løpet av 1-2 uker. Seksuell dysfunksjon og vektøkning er viktige unntak. Seponeringssyndrom forekommer hyppig, spesielt ved bråseponering av SSRI-preparater med kort halveringstid, men tilstanden er ufarlig og vedvarer sjelden ut over 3 uker. Kasuistikker som omhandler akatisi-lignende og psykiatriske langtidsvirkninger er publisert, men ingen tilfeller av irreversible langtidsvirkninger av SSRI-preparater er kjent.
Referenser:- Spigset O.Adverse reactions of selective serotonin reuptake inhibitors. Reports from a spontaneous reporting system. Drug Saf 1999; 20: 277-87.
- Masand PS, Gupta S. Long-term side effects of newer-generation antidepressants: SSRIs, venlafaxine, nefazodone, bupropion and mirtazapine. Annals of clinical psychiatry 2002; 14: 175-81.
- Hirschfeld, MA. Long-term side effects of SSRIs: Sexual dysfunction and weight gain. J Clin Psychiatry 2003; 64 (suppl 18): 20-4.
- Maina G et al: Weight gain during long-term treatment of obsessive-compulsive disorder: A prospective comparison between serotonin reuptake inhibitors. J Clin Psychiatry 2004; 65: 1365-71.
- RELIS database 2003; spm.nr. 1025, RELIS Midt-Norge
- Castberg I. Seponeringssyndrom etter behandling med antidepressiver. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 2493-4.
- RELIS database 2001; spm.nr. 1724, RELIS Vest. (www.relis.no)
- Buchman N et al: Side effects of long-term treatment with fluoxetine. Clinical Neuropharmacology 2002; 25: 55-7.
- El-Mallakh RS, Karippot A. Antidepressant-associated irritable dysphoria in bipolar disorder: a case series. Journ Aff Dis 2005; 84: 267-72.