Bruk av Betapred hos barn. Hvor hyppig kan det brukes og hva er risikoene forbundet med bruk?
Fråga: En farmasøyt henvender seg angående et barn født i februar 2003. Barnet har fra 10-måneders alder har vært plaget av astma, og fra 1-års alder med falsk krupp (subglottisk laryngitt). Barnet behandles med flutikason (Flutide), salbutamol (Ventoline) og montelukast (Singulair), og det må ofte brukes "høye" doser av Flutide. Racemisk adrenalin på forstøver har også vært brukt på sykehus. Barnet har vært til utredning hos barnelege, og ble operert for mandler i mars 2006. Når barnet i perioder blir veldig tett så har foreldrene erfart at kun betametason (Betapred) hjelper. Disse periodene varer ofte tre netter på rad. Spørsmålsstiller ønsker en vurdering av hvor ofte Betapred kan brukes, og hvilken risiko som er forbundet med bruken.
Svar: Betapred(R) (betametason) er et uregistrert preparat i Norge, men det finnes i Sverige i form av vannløselige tabletter (1). Betametason er klassifisert som et langtidsvirkende steroid. Plasmahalveringstiden er kort, ca 5 timer, mens den biologiske aktiviteten i vev er mer enn 48 timer. I en tidligere RELIS-utredning (2) opplyses det at basert på data fra voksne må man anta at betametason brukt hos barn også vil ha en langvarig aktivitet.
I en annen RELIS-utredning (3) diskuteres bruk av betametason til behandling av blant annet falsk krupp (subglottisk laryngitt), og det trekkes fram at dette er en mer etablert praksis i Sverige. Bruk av steroider hos barn er mer omdiskutert i Norge. En av grunnene til at Betapred er mye brukt i Sverige forklares her med administrasjonsformen. For en del barn som ikke kan/vil svelge tabletter, kan det være lettere å drikke en slik vannoppløsning (3). I følge den svenske legemiddelkatalogen FASS (1) kan barn med falsk krupp behandles med Betapred ved å gi en engangsdose på 8 tabletter av 0,5 mg for barn under 10 kg og 12 tabletter av 0,5 mg til barn over 10 kg. Det opplyses at ved langtidsterapi bør tilstrebes å gi lavest mulig dose, og om mulig dosere annenhver dag for å unngå binyrebarkinsuffisiens(1). Det er ikke funnet dokumentasjon som sier noe om hvor hyppig betametason kan brukes i høye doser, og dette må derfor vurderes i hvert enkelt tilfelle.
I Norsk legemiddelhåndbok (4) finner en at det både ved subglottisk laryngitt og ved tilstander med alvorlige astma- eller allergiplager, kan være indisert å bruke systemiske glukokortikoider også til barn. I Norsk elektronisk legehåndbok angis det at prednisolon, deksametason eller alternativt betametason kan brukes ved falsk krupp (5). Det angis for betametason samme dosering som beskrevet i FASS, og at denne dosen kan gjentas etter 6 timer (5). Det angis ikke over hvor mange dager dette kan brukes, men for prednisolon og deksametason er det opplyst at dette kan brukes i 2-3 dager.
Effekter og bivirkninger av glukokortikoider er like hos voksne og barn, og det vises til generell litteratur som omhandler bivirkninger av glukokortikoider. En bør derfor tilstrebe gjentatte evalueringer av høyde, vekt, okulært trykk, og blodtrykk hos barn som behandles med denne preparatgruppen. Det bør dessuten gjøres klinisk evaluering med tanke på lokale infeksjoner, superinfeksjoner, slimhinneatrofi, ulcerasjoner, og generell hudatrofi hos disse barna (6). Det bør også gjøres evalueringer med tanke på bivirkninger av mer systemisk karakter som for eksempel psykiske bivirkninger, tromboembolisme, katarakt og osteoporose.
Den aktuelle pasienten bruker allerede et glukokortikoid i form av Flutide. Vekstretardasjon er en bivirkning ved langtidsbruk av glukokortikoider, uansett administrasjonsvei (6), men risikoen er størst ved kontinuerlig systemisk administrasjon. Det påpekes at denne risikoen kan minimiseres ved å tilstrebe lavest mulig dose, og også å dosere annenhver dag.
Risikoen for osteoporose må også tas i betraktning. Osteoporose er en vanlig bivirkning hos barn og unge som får langtidsterapi med glukokortikoider på grunn av et hurtig beinstoffskiftet i denne aldersgruppen (6). Det påpekes at det er viktig å ha et kosthold hos disse barna som sikrer nok kalsium og vitamin D (6).
Konklusjon:
Det er viktig å veie fordeler opp mot ulemper ved behandling med steroider. Disse legemidlene er viktige i mange terapeutiske sammenhenger, og risikoen uten behandling med steroider kan i mange tilfeller være prekær.
Hyppigheten av den systemiske behandlingen må også tas med i betraktningen. Dersom dette er sporadisk bruk, er risikoen for alvorlige bivirkninger lavere enn dersom anfall opptrer mange ganger per måned. Det anbefales at foreldrene fører dagbok over forbruk av alle legemidlene barnet bruker, inklusiv Betapred ihvertfall i en viss periode, for eksempel 3 måneder. Det vil gi nyttig informasjon i forhold til å gjøre både risikovurderinger, men også i forhold til å vurdere effekten av behandlingen. Dette bør gjøres i samarbeid med behandlende lege.
Hyppige kontroller i forhold til både effekt og bivirkninger bør etterstrebes hos denne pasientgruppen.
- FASS Läkemedel i Sverige. http://www.fass.se/ (Sist endret: 29. mai 2006).
- RELIS database 2006; spm.nr. 2923, RELIS Sør. (www.relis.no)
- RELIS database 1996; spm.nr. 305, RELIS Vest. (www.relis.no)
- Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. http://www.legemiddelhandboka.no/ (25. oktober 2006).
- Norsk elektronisk legehåndbok. http://www.legehandboka.no/ (25. oktober 2006).
- McEvoy GK, editor. The AHFS Drug Information 2006. Bethesda, MD: American Society of Health-System Pharmacists; 2006. Electronic version, (20. oktober 2006).