Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Dokumentasjon av ibogain.



Fråga: Har nettopp blitt oppmerksom på legemiddelet "ibugain" eller lignende som anvendes til avrusning ved tyngre misbruk av narkotika. Tror ikke det finnes mange gode rapporter eller god forskning rundt dette legemiddelet ennå, men kan RELIS hjelpe til med å finne noe som beskriver anvendelse, virkning og bivirkninger ved stoffet?

Svar: Ibogain er en substans fra planten Tabernanthe iboga (svart klaseormdrue) som vokser vilt i regnskog, spesielt i Vest-Afrika. Ibogain er et hallusinogent indolalkaloid som først ble isolert i 1901, og brukes blant annet i ritualer i bwiti-religionen (1, 2). Dette er forskjellig fra planten som Statens legemiddelverk advarte mot sommeren 2006; Cimicifuga racemosa rhizoma (klaseormedrue) (3).

Det finnes betydelige mengder informasjon om ibogain og bruken av det på Internett, men svært lite av dette er verifisert med adekvate studier og evaluering av innholdet er komplisert da mye av informasjonen refererer til tilsvarende kilder. En større, vitenskapelig database over naturmedisinske substanser oppgir kort at det foreligger for lite vitenskapelige data til å evaluere effekter eller sikkerhet av ibogain (2, 4).

Ibogain har flere farmakologiske effekter. Blant annet hemmer det enzymet kolinesterase, gir doseavhengig sentralnervøs stimulering (inntil syns- og hørselshallusinasjoner), er serotonerg agonist, har kappa-agonistiske opioideffekter og har NMDA-antagonistiske egenskaper. Man kan teoretisere mulige bivirkninger fra disse effektene, men ibogain inntatt peroralt er kjent å kunne gi bradykardi, hypotensjon, kramper, paralyse og respirasjonsstans. Ved doser store nok til å gi hallusinasjoner er angst og dødsfall også rapportert (2). Minst åtte dødsfall er mistenkt å skyldes ibogain, og det er foreslått at disse skyldes hjertarytmier på grunn av ibogains effekter (5).

Det foreligger noen publiserte studier som beskriver dyre- og cellekulturforsøk og noen få med ibogainbehandling av ulike anhengighetssyndromer, inkludert alkoholavhengighet. Disse gir likevel ikke grunnlag for å å ha noen formening om effekt og bivirkningsprofil (6-10). En av studiene er på litauisk og er derfor ikke lest (11). Ibogain ser ut til å nedbrytes hovedsaklig via CYP2D6, noe som kan ha betydning for eventuelle farmakokinetiske interaksjoner. Dette gir metabolitten noribogain (12-hydroksyibogain) som har lang halveringstid og my-agonistiske opioideffekter (12). Ingen interaksjoner er foreløpig dokumentert for ibogain (2).

De få studieresultater som foreligger for ibogainbehandling ved avhengighet ser lovende ut, men det understrekes at bivirkningsprofilen ikke er kjent. Det spekuleres også i om derivater av ibogain eller metabolitten noribogain kan være bedre alternativer enn modersubstansen (4, 13). Ibogain er ikke nevnt i norske forskrifter, men er i Sverige klassifisert som "Klasse I: Narkotika som normalt ikke har medisinsk anvendelse" (14).

Konklusjon
Ibogain er et hallusinogent indolalkaloid som har egenskaper som av noen hevdes å være gunstige i behandling av avhengighet. De faktiske mekanismene er ikke entydig klarlagt, og verken effekt over tid eller sikkerhet ved bruk er vitenskapelig dokumentert. Dødsfall ved bruk av ibogain er rapportert, men årsakssammenhengen her er ikke sikkert etablert. Ibogain er klassifisert som et narkotikum i Sverige, men er ikke omtalt i norske forskrifter. Ibogain er på det nåværende tidspunkt et spennende stoff for forskning, men ikke et etablert behandlingsalternativ ved avhengighet noen steder.

Referenser:
  1. Sweetman S (Ed), Martindale: The complete drug reference. London: Pharmaceutical Press. Electronic version (2. januar 2007).
  2. Natural Medicines Comprehensive Database. Iboga. http://www.naturaldatabase.com/ (2. januar 2007).
  3. Fagerheim B. Østrogen-alternativ kan føre til leverskade. http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=123456 (Publisert 19. juli 2006).
  4. Vastag B. Addiction treatment strives for legitimacy. JAMA 2002; 288(24): 3096, 3099-101.
  5. Maas U, Strubelt S. Fatalities after taking ibogaine in addiction treatment could be related to sudden cardiac death caused by autonomic dysfunction. Med Hypotheses 2006; 67(4): 960-4.
  6. He DY, Ron D. Autoregulation of glial cell line-derived neurotrophic factor expression: implications for the long-lasting actions of the anti-addiction drug, Ibogaine. FASEB J 2006; 20(13): 2420-2.
  7. Xu BJ, Zheng YN et al. Natural medicines for alcoholism treatment: a review. Drug Alcohol Rev 2005; 24(6): 525-36.
  8. Ron D, Janak PH. GDNF and addiction. Rev Neurosci 2005; 16(4): 277-85.
  9. Hittner JB, Quello SB. Combating substance abuse with ibogaine: pre- and posttreatment recommendations and an example of successive model fitting analyses. J Psychoactive Drugs 2004; 36(2): 191-9.
  10. Bateman C. Ibogaine may help drug addicts live the 'never again'. S Afr Med J 2006; 96(7): 580, 582.
  11. Kazlauskas S, Kontrimaviciute V et al. [Ibogaine - the substance for treatment of toxicomania. Neurochemical and pharmacological action (Lithuanian)] Medicina (Kaunas) 2004; 40(3): 216-9.
  12. Mash DC, Kovera CA et al. Ibogaine: complex pharmacokinetics, concerns for safety, and preliminary efficacy measures - neurobiological mechanisms of drugs of abuse. Ann N Y Acad Sci 2000; 914: 394-401.
  13. Passarella D, Barilli A et al. Nature-inspired indolyl-2-azabicyclo[2.2.2]oct-7-ene derivatives as promising agents for the attenuation of withdrawal symptoms: synthesis of 20-desethyl-20-hydroxymethyl-11-demethoxyibogaine [abstract]. Nat Prod Res 2006; 20(8): 758-65.
  14. Läkemedelsverket (Sverige). Föreskrifter om ändring i Läkemedelsverkets föreskrifter (LVFS 1997:12) om förteckningar över narkotika. (Publisert 20. november 2000).