Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Fytoøstrogener - effekt og risiko for brystkreft



Fråga: Spørsmålet gjelder behandling av hetetokter der vanlig "skolemedisinsk" behandling med østrogener ikke er ønsket. Finnes det dokumentasjon på klinisk effekt av planteøstrogener med basis i soyaolje? Og i så fall er sannsynligheten for økt frekvens av brystkreft mindre?

Svar: Det er tre hovedklasser fytoøstrogener; isoflavoner, lignaner og coumestaner. I soyaprodukter finnes hovedsaklig isoflavoner som genistein, daidzein og glycietin. Laboratoriestudier har vist at disse har østrogeneffekter, men er langt mindre potente enn humant østrogen (1).

Dokumentasjon på effekt
RELIS har tidligere utredet dokumentasjon på effekt av fytoøstrogener. Konklusjonen var da at enkelte studier har antydet at fytoøstrogener kan ha en gunstig effekt hos kvinner med klimakteriske plager, men at systematiske gjennomganger av flere randomiserte kliniske studier viser at fytoøstrogener ikke bedrer hetetokter eller andre symptomer hos kvinner i overgangsalderen. Det er ingen konsensus om hva som er beste type eller dose fytoøstrogener, og eventuelle bivirkninger og interaksjoner er dårlig dokumentert (1).

Vi har gjort nye litteratursøk og gjennomgått artikler publisert det siste året (2006-2007). I en metaanalyse av 17 randomiserte kontrollerte kliniske studier var endringer i antall hetetokter ved bruk av isoflavoner sammenlignet med placebo det primære endepunktet. Man fant en signifikant reduksjon i antall hetetokter (-0,49 (95% KI: -0,81-(-0,17), p=0,001). Prosentandelen reduksjon i antall hetetokter var relatert til antall hetetokter/dag ved baseline og dosen isoflavoner. Man fant at placeboeffekten var stor, og større enn den effekten som kunne tilskrives effekten av isoflavoner alene. Studier med små placeboeffekter hadde større sannsynlighet for å vise positive resultater av behandling med isoflavoner (2).

I en annen systematisk oversiktsartikkel konkluderes det med at bare en liten andel av de kliniske studiene som er gjort på fytoøstrogener og som er av middels/god kvalitet har vist positive effekter av isoflavonene på symptomer relatert til menopause. Det kommenteres også her at placeboeffekten er stor, at studiene er vanskelig å sammenligne på grunn av bruk av forskjellige endepunkter og at de inkluderte kvinnene ofte er rekruttert via gynekologiske klinikker slik at resultatene er lite generaliserbare (3).


Soyaprodukter og brystkreft
RELIS har også tidligere utredet spørsmål om soyaprodukter og brystkreft. Konklusjonen var at tilgjengelige data indikerer at disse preparatene ikke utøver østrogenaktivitet i brystvev, og overvåking med hensyn til brystkreft synes unødvendig (4).

I tre oversiktsartikler vi har gjennomgått som er publisert det siste året konkluderes det med at det enda er usikkert om fytoøstrogener har innvirkning på utviklingen av brystkreft (5-7). I en annen oversiktsartikkel konkluderes det med at epidemiologisk evidens antyder at inntak av fytoøstrogen kan redusere risiko for både endometriekreft, brystkreft og prostatakreft. Forfatterne gjennomgikk 37 epidemiologiske studier på fytoøstrogener og brystkreft. For lignaner er resultatene motstridende, men den beskyttende effekten kan være begrenset til premenopausale kvinner. Den beskyttende effekten av isoflavoner på cancer mammae angis muligens å være ulik for pasienter som er henholdsvis østrogenreseptor positive og negative. Det henvises også til studier som har vist mulig sammenheng mellom diett-gener og hormonrelatert kreft (8).

En større kasus-kontroll studie som inkluderte 3024 kvinner med brystkreft og 3420 kontroller, der man undersøkte inntak av fytoøstrogener (både isoflavoner og lignaner) mens de var voksne, viste at inntak av isoflavoner var assosiert med redusert risiko for brystkreft. Dette var konsistent for både lignaner, isoflavoner og det totale fytoøstrogeninntaket. Man fant også at et høyere isoflavoninntak var assosiert med en større reduksjon i brystkreftrisiko (9).

Konklusjon
De fleste systematiske oversiktsstudier og metaanalyser har konkludert med at fytoøstrogener ikke har effekt ved klimakteriske plager. Det mangler store randomiserte, placebokontrollerte kliniske studier.

Når det gjelder bruk av fytoøstrogener og risiko for brystkreft er data motstridende, og det er i studier funnet både økt og redusert risiko for brystkreft ved bruk av fytoøstrogener. På bakgrunn av dette, og manglende dokumentasjon på effekt, er det etter vår vurdering grunn til å fraråde bruk av fytoøstrogener, utover det som tilkommer naturlig i kosten, til pasienter med spesielt høy risiko for brystkreft.

Referenser:
  1. RELIS database 2006; spm.nr. 1598, RELIS Øst. (www.relis.no)
  2. Howes LG, Howes JB et al. Isoflavone therapy for menopausal flushes: A systematic review and meta-analysis. Maturitas 2006; 55: 203-11.
  3. Nedrow A, Miller J et al. Complementary and alternative therapies for the management of menopause-related symptoms. Arch Intern med 2006; 166: 1453-65.
  4. RELIS database 2006; spm.nr. 3827, RELIS Vest. (www.relis.no)
  5. Darbre PD. Environmental oestrogens, cosmetics and breast cancer. Best Pract Res Clin Endocrin Metabol 2006; 20 (1): 121-143.
  6. Messina M, McCaskill-Stevens W et al. Addressing the soy and breast cancer relationship: review, commentary and workshop proceedings. J Nat Cancer Inst 2006; 98 (18): 1275-84.
  7. Safe S, Papineni S. The role of xenoestrogenic compounds in the development of breast cancer. Trends Pharmacol Sci 2006; 27 (8): 447-54.
  8. Lof M, Weiderpass E. Epidemiologic evidence suggests that dietary phytoestrogen intake is associated with reduced risk of breast, endometrial, and prostate cancers. Nutr Res 2006; 26: 609-19.
  9. Thanos J, Cotterchio M et al. Adolescent dietary phytoestrogen intake and breast cancer risk (Canada). Canc Caus Contr 2006; 17: 1253-61.