Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Bruk av Ranitidin under svangerskap.



Fråga: Kvinne gravid i uke 34 er plaget med halsbrann. Konservative tiltak inkludert antacida og lignende er utprøvd. Hun bruker ingen andre faste medikamenter. Er det trygt å bruke ranitidin? Er ranitidin dessuten ett medikament som kan brukes tidlig i graviditeten?

Svar: Det er gjort søk i tilgjengelig referanselitteratur, Medline og Drugline.

Felleskatalogen angir at erfaring med ranitidin til gravide er begrenset (1). FASS (2), den svenske felleskatalogen, klassifiserer ranitidin som B1 dvs dyreeksprimentelle data taler ikke for økt risiko for fosterskade. Tilsvarende er angitt i Briggs lærebok (3). Samme bok refererer også til en studie fra Michigan (3) som innvolverte 229101 fullførte svangerskap mellom 1985-1992 hvor 516 nyfødte var blitt eksponert for ranitidin i løpet av første trimester. Totalt 23 (4.5%) misdannelser ble observert mot 22 forventet. Datane ga ingen holdepunkt for en assossiasjon mellom bruk av ranitidin og misdannelser. Flere studier (3, 5 ) har sett på bruk av ranitidin like før fødsel /sectio gitt for å forhindre aspirasjon. Det ble ikke observert noen effekt på fosterets hjertefrekvens eller den nyfødtes Apgar score, og heller ikke rapportert noen annen påvirkning på den nyfødte.

Drugline har utredet spørsmålet vedrørende bruk av ranitidin i svangerskapet ved flere anledninger (4,5). De refererer bla til en kanadisk kohortstudie (6) hvor 178 kvinner som kontaktet en informasjonsservice om teratogene effekter fordi de hadde brukt H2 blokkere under svangerskapet, ble sammenlignet med 178 matchede kontroller. I tre av 142 svangerskap (2.1%) ble det funnet alvorlige misdannelser i gruppen som hadde fått H2 - blokker- behandling i første trimester, mens det tilsvarende tall i kontrollgruppen var 5 av 143 (3.5%). Det ble altså ikke påvist noen forskjell mellom gruppene.

I en svensk kohort - studie (7) så man på en gruppe kvinner som enten hadde brukt protonpumpehemmere (antall: 275 ) eller H2 reseptor antagonister (antall: 255 ) eller begge deler (antall:20 ) i første trimester. Man kunne ikke påvise noen effekt av verken omeprazol eller H2 - reseptor- antagonister på hyppigheten av medfødte misdannelser. Forfatteren konkluderer med at selv om man ikke helt kan utelukke en teratogen effekt av disse medikamentene, synes den individuelle risiko etter eksponering i første trimester å være neglisjerbar.

I en nylig publisert studie (8) så man på prevalensen av nyfødte med medfødte defekter hos mødre som var blitt eksponert for cimetidin, omeprazol eller ranitidin i løpet av første trimester sammenlignet det med mødre som ikke hadde tatt syrehemmende medikamenter. Det ble benyttet 2 forskjellige databaser, og den endelige kohort inkluderte 1179 svangerskap fra England og 1057 fra Italia. Aborter eller ektopiske svangerskap ble ikke inkludert. Det var ialt 20 dødfødte og 2261 levendefødte, og 100 nyfødte med misdannelser ble identifisert. Den totale misdannelsesfrekvensen var 4,4 %. Totalt 322 gravide hadde brukt ranitidin og totalt 3 misdannelser ble påvist i denne gruppen. Den relative risiko for misdannelser assossiert med bruk av ranitidin var 1.4 sammenlignet med de ikke eksponerte. Ingen spesiell fordeling av misdannelsene ble observert. Det ble heller ikke funnet noen sammenheng mellom eksponering for noen av medikamentene og for tidlig fødsel eller veksthemming. Forfatterene konkluderer med at bruk av syrehemmende medikamenter i første trimester ikke er assosiert med noen økt teratogen risiko.

Konklusjon
Det er ingen holdepunkter for at bruk av ranitidin i første trimester gir økt risiko for misdannelser. Man bør imidlertid etter vanlige retningslinjer ha prøvd ut konservative tiltak samt antacida før man starter opp med H2 - blokkere. Den aktuelle pasient var i uke 34. Det har ikke lykkes oss å finne publikasjoner som har sett spesielt på eventuell effekt på fosteret ved bruk av ranitidin i andre og tredje trimester. Erfaringer med bruk av for eksempel ranitidin like før fødsel som aspirasjonsprofylakse har imidlertid ikke kunnet vise noen ugunstige påvirkning på barnet.

Referenser:
  1. Felleskatalogen 1999;1612-13.
  2. FASS Läkemedel i Sverige 1999; 1354-55.
  3. Briggs GG, Freeman RK, Yaffe SJ. Drugs in pregnancy and lactation. 5th edit.939-40.
  4. Drugline 19970307.
  5. Drugline 19940627.
  6. Magee LA, Inocencion G, Kamboj L, et al. Safety of first trimester exosure to histamine H2 blockers. A prospective cohort study. Dig Dis Sci 1996;156:1729-35.
  7. Kallen B. Delivery outcome after the use of acid-suppressing drugs in early pregnancy with special reference to omeprazole. Brit J Obstet Gynecol 1998; 105:877-881.
  8. Ruigomez A, Rodriguez LaG, Cattaruzzi C, et al. Use of cimetidine, omeprazole, and ranitidine in pregnant women and pregnancy outcomes. Am J of Epidemiol 1999; 150:476-81.