Kreatin - hvor sunt er det?
Fråga: En mann på 18 år har hatt magesmerter, og i den forbindelse ble det tatt en rekke blodprøver hos lege. Serum-kreatinin viste seg å være forhøyet til 175. Det har kommet fram at mannen bruker et kosttilskudd som heter Kreatin, dette kjøpes fra Proteinfabrikken, og brukes som et muskeloppbyggende middel. Han bruker en dose på 300 g fordelt på 9 uker, det vil si en dagsdose på 4,8 g. Mannen har angitt at han vanligvis går opp 2-3 kg mens han bruker kreatin, og at vekten reduseres når han har perioder uten tilskudd. Problemene med magesmerter er redusert etter at han sluttet med sitrusfrukter, noe han er allergisk mot. Legen lurer likevel på effekter og bivirkninger som kan forekomme ved bruk av kreatin-kosttilskudd?
Svar: RELIS har tidligere svart på henvendelser angående bruk av kreatin. Under følger en oppsummering av tidligere utredninger.
Kreatin er et endogent stoff som dannes fra aminosyrene glycin, arginin og metionin. Det produseres i lever, nyrer og pankreas, og spiller en viktig rolle i muskelcellenes energiomsetning. I tillegg til at vi syntetiserer kreatin, får vi også i oss kreatin gjennom kosten, hovedsakelig i kjøtt, kylling og fisk. Vanlig inntak gjennom kosten er omtrent 1 g per dag (1, 2).
Kreatinmonohydrat, den vanligste formen for kreatintilskudd, har i de senere år blitt gjenstand for økende interesse, etter at studier på 1990-tallet viste at stoffet økte utholdenhet i muskel samt regenerering av energi i muskulatur (2).
Sosial- og helsedirektoratet ga i november 2003 ut et hefte om kostholdsanbefalinger for idrettsutøvere, og oppsummerer blant annet den foreliggende dokumentasjonen på bruk av kreatin som kosttilskudd hvor følgende fremgår:
Studier har vist at kreatin gir prestasjonsøkning i øvelser med maksimal intensitet og kort varighet, mens kreatin ikke er vist å gi prestasjonsøkning i utholdenhetsøvelser med varighet over 60 minutter. Ved styrketrening kan kreatin øke maksimal isometrisk styrke, men økningen er størst hos dem som ikke har trent styrke tidligere. Omlag 30% av brukerne får ikke økt kreatinnivå i muskulatur, og heller ikke prestasjonsøkende effekt (3).
Det angis to fremgangsmåter for kreatintilskudd. Den raskeste metoden for kreatinfylling er daglige doser på 20 gram i 5 dager. En mindre dose på 3 gram daglig i 4 uker vil resultere i et like høyt kreatinnivå som den største dosen, men det tar lengre tid før muskelene fylles. Når muskelene er mettet vil et inntak på 2-3 gram daglig være tilstrekkelig for å opprettholde det økte kreatinnivået (3).
Selv om kreatin er et endogent stoff, kan man ikke se bort fra at tilskudd over tid kan ha uheldige effekter. De fleste som tar kreatin opplever vektøkning på minst 1 kg raskt etter oppstart med tilskuddet. De vanligste bivirkningene oppgis å være kvalme, diaré og andre gastrointestinale plager, kramper i muskulaturen og hodepine. Dehydrering er også beskrevet, og det er derfor viktig å sørge for nok væskeinntak. Hvorvidt inntak av kreatin kan påvirke nyrefunksjonen er uklar. Det er rapportert enkelttilfeller av redusert nyrefunksjon, men årsakssammenhengen med kreatin er uklar (1, 4).
I Natural Database diskuteres også kreatins mulige påvirkning av nyrefunksjonen. Det fremkommer at dette skjer sjelden hos pasienter med normal nyrefunksjon. De fleste studier har ikke funnet endringer i nyrefunksjon ved inntak av 5-20 gram kreatin daglig i inntil 5 år (5).
Det vises imidlertid til en kasuistikk hvor en pasient fikk akutt interstitiell nefritt and fokal tubulær skade etter 4 uker med 20 g kreatin daglig. Renal svikt med rabdomyolyse har dessuten blitt rapportert hos pasienter som har tatt kreatin samtidig med andre tilskudd for å øke prestasjon og utholdenhet (5).
Det finnes en rapport om atrieflimmer hos en 30-åring som tok kreatin som muskelbyggende tilskudd. Pasienten startet med et kreatinpulver i en ladningsdose på 20 gram daglig i 5 dager, deretter 2,5 gram daglig i en måned. Kreatin ble så seponert på grunn av kramper og diaré. En måned senere startet pasienten på nytt med kreatin i form av kapsler fylt med pulver. I perioden med ladningsdose utvilket pasienten dyspné og palpitasjoner, og det ble diagnostisere atrieflimmer i en akuttavdeling. Symptomene forsvant ved behandling. Hvordan kreatin potensielt kan forårsake arrytmi er ukjent. Teoretisk kan endringer i elektrolyttbalanse som følge av kreatin-indusert dehydrering eller diaré føre til ledningsforstyrrelser og arrytmi. I dette tilfellet hadde imidlertid pasienten normale elektrolytter (5).
I en RELIS-utredning fra 2005 om kreatin viser man til en kilde hvor det hevdes at kreatin kan omdannes til N-nitrososarcosine i det sure miljøet i magesekken. N-nitrososarcosine har tidligere vist seg å indusere øsofagal cancer hos rotter og ventrikkelcancer hos mus. Potensialet for å indusere disse tilstandene hos mennesker er ukjent (2).
Det foreligger ingen gode studier på langtidseffekter ved bruk av kreatin, og det kan derfor ikke utelukkes at langtidsbruk medfører helseskadelige effekter (1, 2).
Det skal også nevnes at kreatin og andre stoffer som markedsføres som prestasjonsfremmende er ansett for å være den gruppen av tilskudd med størst risiko for å være forurenset med forbudte stoffer (1).
Sosial- og Helsedirektoratet fraråder på generelt grunnlag bruk av tilskudd med ergogene stoffer, og angir at tilstrekkelig og variert kosthold normalt vil dekke den anbefalte mengden av samtlige næringsstoffer (3).
Den aktuelle pasienten bruker et tilskudd kalt Kreatin kjøpt hos Proteinfabrikken. Det finnes imidlertid mange ulike kreatintilskudd å få kjøpt her, disse varierer i innhold av kreatin, samt formulering (kapsler og pulver) (6). Hvilken variant pasienten bruker er ikke entydig ut fra navnet.
Kreatin metaboliseres til kreatinin, og høyere serumnivåer av kreatinin kan oppstå selv om nyrefunksjonen er normal. Høyt kreatininntak kan teoretisk gi forhøyet serum-kreatinin på grunn av dehydrering, og som tidligere anbefalt er det viktig med god væsketilførsel. Forhøyet serum-kreatinin kan også skyldes stor muskelmasse, men en mulig nedsatt nyrefunksjon kan likevel ikke utelukkes. Dette er spesielt viktig dersom vedkommende i tillegg bruker andre typer kosttilskudd eller anabole steroider som kan gi interstitielle nyreforandringer. Den aktuelle pasienten bruker en dose på 4,8 g kreatin daglig, og dette er en dose som er høyere enn anbefalt vedlikeholdsdose i kostholdsanbefalinger fra Sosial-og helsedirektoratet (3).
Konklusjon Kreatin er angitt å kunne øke utholdenhet og regenerering av energi i muskulatur, samt å være forbundet med relativt få og milde bivirkninger i anbefalte doser. Magesmerter, som den aktuelle pasienten opplevde, er bivirkninger som er rapportert ved kreatininntak. Langtidsbivirkninger ved preparatet er imidlertid ikke kjent. Renalt synes preparatet å være trygt når det brukes av friske voksne i anbefalte doser.
Referenser:- RELIS database 2006; spm.nr. 1373, RELIS Øst.
- RELIS database 2005; spm.nr. 3120, RELIS Vest.
- Sosial- og helsedirektoratet. Mat og prestasjon. Kostholdsanbefalinger for idrettsutøvere (utgitt november 2003, nr. IS-1132).
- RELIS database 2006; spm.nr. 1610, RELIS Øst.
- Natural Medicines Comprehensive Database. Creatine. http://www.naturaldatabase.com/ (5. mars 2007).
- Proteinfabrikken. http://www.proteinfabrikken.no/ (5. mars 2007)