Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Generelt om warfarinbehandling.



Fråga: Hva skjer hvis en pasient bruker for mye warfarin (Marevan) enn det er forskrevet av legen? Hva skjer hvis pasienten tar for lite av det legen har forskrevet? Hvilke medisiner bør en ikke bruke samtidig med warfarin?

Svar: Pasienthåndboka (1) gir en grei beskrivelse av de nevnte momentene ved warfarinbehandling:

Man måler medikamentets virkning (dets blodfortynnende evne) i en vanlig blodprøve. Svaret oppgis som INR (international normalized ratio). INR-verdien forteller hvor mye blodkoaguleringstiden er økt i forhold til det normale. Uten warfarin skal INR være 0,8-1,20. Under behandling tilstreber man verdier på INR i området 4,0-2,1. Jo høyere tall desto mer "tyntflytende" er blodet. Hvilken verdi man prøver å "innstille" pasienten på, varierer med årsaken til behandlingen. Dette vil derfor bli avtalt med legen for den enkelte pasient (1).

Dosering
Det er svært viktig at kontrollene blir fulgt nøye. Blir INR-verdien for lav (mindre enn 2), kan det dannes blodpropper. Blir INR-verdien for høy (over 5), kan det oppstå farlige indre blødninger. Dersom pasienten merker uvanlig tendens til blødning, ved barbering eller tannpuss, ved småskader, menstruasjon, neseblødning, blødning under huden (blåflekker), bør man få undersøkt at INR-verdien ikke er blitt for høy (1).

Interaksjoner
Warfarin skal normalt ikke kombineres med betennelsesdempende medisiner som NSAIDs (eks. Alpoxen, Brufen, Celebra, Confortid, Felden, Ibux, Ibumetin, Indocid, Naprosyn, Pirox m.fl.) eller medisiner som inneholder acetylsalicylsyre (Albyl-E, Dispril, Globoid, Globentyl, Novid etc.). Vanlige hodepinetabletter som inneholder paracetamol (Paracet, Pinex, Pamol, Panodil) kan benyttes, men det anbefales en øvre grense på maksimum 14 tabletter på en uke. Ved større doser kan blødningsfaren øke. Generelt bør en alltid konferere med legen sin før en kombinerer warfarin med andre medisiner (1). Årsaker til at man er spesielt oppmerksom på interaksjonene over er at det er legemidler mange pasienter bruker og man vil ved samtidig bruk av warfarin og NSAIDs eller acetylsalisylsyre kunne få en farmakodynamisk interaksjon med økt blødningstendens som ikke vil oppdages ved INR-målinger.

Når det gjelder interaksjoner er det mange legemidler som kan interagere med warfarin, men i de fleste tilfeller er dette interaksjoner som kan tolereres ved at warfarindoseringen tilpasses med INR-målinger. Det er lite hensiktsmessig å liste opp alle legemidler som potensielt kan interagere med warfarin, men INR-målinger bør alltid utføres i forbindelse med endringer i legemiddelbehandling hos warfarinpasienter (2). Det er også viktig at målingene av en pasient blir gjort med samme metode (3). Legemidler som gir økt blødningsfare bør i det lengste unngås. Høyt inntak av matvarer som inneholder mye vitamin K vil kunne motvirke warfarins effekter, men dersom dette inntaket er konstant vil også dette kunne kompenseres ved endring (økning) av warfarindosen (4). Det er også flere naturmidler som kan inneholde vitamin K eller andre komponenter som kan interagere med warfarin og man bør derfor unngå bruk av slike hos warfarinpasienter.

Det foreligger en terapianbefaling fra Statens legemiddelverk som beskriver antitrombotisk- og fibrinolytiskbehandling i kardiologi (5). Dette svaret er skrevet med utgangspunkt i antikoagulasjonsbehandling, men warfarin brukes også i behandling av atrieflimmer (6). Alle referansene (under) er fritt tilgjengelige på Internett.

Konklusjon
Dosering av warfarin skal styres av INR-målinger for å sikre at pasienten har optimal effekt og ikke risikerer blødninger (for høy dose) eller blodpropp (for lav dose). Det er viktig at pasientens inntak av mat- og drikkevarer som kan interagere med behandlingen er rimelig konstant for å unngå store svingninger i effekt (og dermed INR). Alle endringer i legemiddelbehandling og eventuelt inntak av naturmidler hos warfarinpasienter skal følges opp med INR-målinger og dosering eventuelt justeres.

Referenser:
  1. Pasienthåndboka. Antikoagulasjonsbehandling. http://www.pasienthandboka.no/ (Sist endret: 26. februar 2007).
  2. Bratland B. Warfarinbehandling i allmennpraksis. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126(2): 162-5.
  3. Trydal T, Bjørn Bolann B et al. Analyse av protrombintid i primærhelsetjenesten. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125(15): 2048-9.
  4. Melien Ø, Johansen PW et al. Vitamin K i matvarer og effekt av warfarin. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 1862-3.
  5. Statens legemiddelverk. Terapianbefaling: Antitrombotisk og fibrinolytisk behandling i kardiologi. SLK-publikasjon 2000:04.
  6. Meland E. Warfarinbehandling ved atrieflimmer. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126(18): 2409.