Yrkeseksponering for anestesigasser og risiko for misdannelser.
Fråga: Har yrkesmessig eksponering for anestesigasser risiko for misdannelser hos fosteret?
Svar: Med anestesigasser forstår vi lystgass, isofluran, halothan, desfluran og sevofluran. Problemstillingen knytter seg altså til hvorvidt lavdoseeksponering over lang tid kan gi opphav til uønskede effekter i svangerskapet. Lystgass brukt i korte perioder, for eksempel i forbindelse med operative inngrep, er ikke belyst her.
Man har gjort søk i tilgjengelig litteratur og databaser inkl. Medline.
Ett sentralt punkt er den tekniske kvaliteten på apparaturen og viktigheten av å holde lekkasjen av anestesigasser på et minimum. Hvor stor eksponeringen av anestesigasser blir for den enkelte vil dermed være høyst variabelt, blant annet vil personell som arbeider med anestesi av barn, få en høyere eksponering av lystgass pga lekkasje rundt maskene og bruk av tuber uten cuff.
Helt tilbake på 1950 tallet ble det uttrykt bekymring for mulige helseskadelige effekter av lystgass. Fra 1970 og utover kom det flere studier som rapporterte en mulig sammenheng mellom eksponering for lystgass og spontanaborter og misdannelser. Imidlertid er det i disse studiene ikke tatt hensyn til mulige "confounding variables", og heller ikke til grad av eksponering. Ofte ble kun yrkestittel, og ikke den reelle eksponering brukt, slik at verdien av konklusjonene her er svært usikker.
Et arbeide som hyppig refereres, er en oversikt som omfatter drøyt 30000 tannleger og like mange assistenter (Cohen et al, 1980 ). I gruppen tannleger var 98 % menn, av assistentene var 99% kvinner. Det rapporteres om en signifikant økt risiko for spontanabort ved eksponering, både til kvinner og menn. Når det gjelder misdannelser, er disse ikke økt hos barn av eksponerte mannlige tannleger. Når det gjelder misdannelser hos barn av kvinnelige eksponerte tannlegeassistenter,er disse statistisk signifikant økt hos de som var såkalte "light users of anestetics" (5,7 % mot 3,6 %, p = 0,02). Derimot var det ikke signifikant økning hos de som var såkalte "heavy users of anaestetics" (5,2 % mot 3,6 %, p = 0,12). Manglende dose-respons forhold medfører at det er usikkert om det virkelig var eksponeringen for lystgass som var årsaken til misdannelsene. Typen misdannelser er ikke spesifisert. En annen studie (Rowland et al, 1992), fant at kvinner som arbeider i miljø med høyt innhold av lystgass, i dette tilfellet tannlegeassistenter, hadde signifikant redusert fertilitet sammenlignet med kvinner uten denne eksposisjonen. Viktigheten av å redusere nivåene i arbeidsmiljøet blir poengtert, men noen grenseverdi er ikke klarlagt. Det skal nevnes at det flere steder er kommentert at problemet med eksponering i arbeidsmiljøet er langt større i tannlegepraksis enn i anestesiavdelinger .
Det foreligger også andre studier på dette området, og det er til dels motstridende konklusjoner. Problemet med varierende eksponering, og mange andre ukontrollerte faktorer i miljøet er stort. Trenden er at det kan se ut som det er en noe økt hyppighet av spontanaborter, mens det ikke finnes noen overbevisende økt risiko for misdannelser etter kronisk yrkesmessig eksponering for lystgass på jobb.
Det finnes ingen studier som kan besvare spørsmålet om andre anestesigasser enn lystgass kan øke risikoen for misdannelser hos fosteret. Uansett synes det rimelig å begrense eksponeringen for disse gassene hos gravide kvinner så langt som det er mulig.
Hvis ønskelig finnes det apparatur tilgjengelig som kan måle konsentrasjonen av anestesigasser i luft.
Referenser:- Cohen et al. Occupational disease in dentistry and chronic exposure to trace anesthetic gases. J Am Dental Ass 1980; 101: 21-31.
- Rowland et al. Nitrous oxide and spontaneous abortion in female dental assistans. Am J Epidemiol 1995; 141 (6): 531-8.