

Meptozinol bedre enn petidin ved fødselssmerter?
Fråga: Sykepleier ved fødeavdeling har brukt MEPTID-meptazinolhydroklorid til injeksjon ved fødselssmerter i Tyskland. Er dette bedre enn petidin?
Svar: Det er gjort litteratursøk i Drugline, Micromedex og Medline.
Petidin er en sterk opioidagonist som gjennom 50 år har blitt gitt, etter hvert nærmest som standardbehandling ved fødsler. Innledningsvis kan det nevnes at det spesielt de senere år er oppstått betydelig tvil om nytten av å bruke petidin, men til tross for dette tilbys det ved 97 % av alle norske fødeavdelinger.
Meptazinol er et syntetisk hexahydroazepine derivat med partiell agonist effekter på opioidreseptoren. Det har også sentrale cholinerge egenskaper som muligens bidrar til effekten. Meptazinol er en tiendel så potent som morfin ved i.m. injeksjon og har en virketid på ca. 4 timer. Bivirkninger - kvalme, oppkast, svetting, svimmelhet, og psykiske symptomer, har i en del studier vært angitt å være hyppigere enn ved morfin, mens respirasjonsdepresjon og obstipasjon ser ut til å være et mindre problem (6).
I Norge har ikke meptazinol vært i noen utstrakt bruk, men det ble på 1980- tallet utført flere randomiserte studier hvor man sammenlignet effekt og bivirkninger mellom petidin og meptazinol. Bakgrunnen var bla en del dyrestudier som viste mindre respiratorisk depresjon hos den nyfødte ved bruk av meptazinol samt en teoretisk fordel for meptazinol framfor petidin pga forskjeller i metabolismen til de to medikamentene. Meptazinol glukuronideres i lever, mens petidin fremfor alt demetyleres til norpetidin , som også akkumuleres hos barnet. Den nyfødtes halveringstid for petidin er 22,7 timer, sammenlignet med 3 timer hos voksne. For meptazinol er tilsvarende 3,4 timer sammenlignet med 2,2 timer hos voksne.
Nicholas og Robson publiserte i 1982 en randomisert dobbel-blind studie på 358 pasienter (1) hvor man så på smertestillende effekt og bivirkninger ved bruk av petidin eller meptazinol under første del av fødselen. Smertestillende effekt iløpet av den første timen etter injeksjon var signifikant bedre i meptazinolgruppen, sammenlignet med petidingruppen. Etter den tid var det ingen forskjell mellom de to gruppene , og varigheten av virkningen var lik. Vanligste bivirkninger var kvalme og oppkast , og dette fordelte seg likt i de to gruppene. Bivirkninger ble rapportert hos 28% i meptazinolgruppen og hos 35% av de som hadde fått petidin. Signifikant flere av de nyfødte hvis mødre hadde fått meptazinol hadde en Apgar score >8, 1 min etter fødsel, ellers var det ingen forskjell ved observasjon av de nyfødte.
På bakgrunn av disse resultatene samt preliminære resultater fra en studie av Jackson og Robson fra 1983, ( 2) den siste konkluderte med at meptazinol hadde en mulig mindre respirasjonsdempende effekt på den nyfødte enn petidin, utførte Sheikh og Tunstall (3) en dobbel blind studie på 205 kvinner. Studien sammenlignet effekten av petidin og meptazinol med hensyn på smertestillende effekt under fødsel samt så på eventuell forskjell i bivirkninger både hos mor og barn. Protokollen tillot at 100 mg kunne gjentas hver 2. time til maksimalt 3 doser. Det var imidlertid bare 29 av kvinnene som fikk mer enn en dose. Alle kvinnene som fikk en injeksjon med meptazinol klaget over moderate til alvorlige smerter etter 2 timer, mens 97% av kvinnene som fikk petidin klaget over moderat til alvorlig smerte etter 2 timer. Det kunne således ikke påvises noen forskjell i smertestillende effekt, og heller ingen forskjell med hensyn på bivirkninger hos mor og barn.
Osler (7) gjennomførte en studie hvor han sammenlignet 100mg meptazinol og 75 mg petidin brukt under første fase av fødselen hos 199 pasienter. Injeksjonene kunne gjentas etter 2 timer til et maksimum på 3 doser. Det var kun mindre forskjeller mellom medikamentene når det gjaldt smertestillende effekt, og ingen forskjeller i behov for andre smertestillende legemidler eller epidural og pudenal blokade. Heller ingen forskjell i påvirkning av den nyfødte. Det ble konkludert med at meptazinol og petidin må anses å være likeverdige som smertestillende medikamenter under første del av fødselen.
I en stor prospektiv randomisert studie (4) på 1100 pasienter så Morrison og medarbeidere på effektene av petidin og meptazinol hos fødende og nyfødte. Studien inkluderte kvinner som ellers ville fått intramuskulært petidin som standard. Smertevurdering ble gjort med 30 min intervall uavhengig av pasienten selv og av jordmor. Bivirkninger hos mor og den nyfødte ble registrert. Den nyfødtes behov av rescusitering samt vektforandringer de første 5 dagene ble studert.
71 mødre (13,6 %) i petidingruppen hadde behov for andre injeksjon med smertestillende,mot 55 (10,9%) av de som fikk meptazinol. Denne forskjellen var ikke statistisk signifikant. Behovet for epidural i de to gruppene var også lik og lå på 30 %. Når det gjaldt smerteintensitet var det heller ingen statistisk signifikant forskjell mellom petidingruppen og meptazinolgruppen. Jordmors score fulgte samme mønster som pasientenes egen score, men lå generelt noe lavere. Den smertestillende effekten var størst 30 og 60 minutter etter injeksjon hos begge gruppene, men falt ikke hos noen til et akseptabelt nivå. Dette er altså forskjellig fra det Nicholas og Robson (1) fant. Når det gjaldt bivirkninger fant man i Morrisons store studie (4) heller ingen forskjeller med unntak av sedasjon og svimmelhet (signifikant flere kvinner som fikk petidin sammenlignet med meptazinol, 202 mot 147, p<0.001, anga sedasjon, mens henholdsvis 95 og 125 rapporterte svimmelhet, p<0.01).
Det var ingen forskjell mellom gruppene når det gjaldt hvordan det gikk med de nyfødte. Noen flere av de nyfødte av mødre som fikk petidin ble gitt naloxone, men forskjellen var ikke statistisk signifikant.
Konklusjonen på denne studien er at meptazinol ikke ser ut til å ha noen kliniske fordeler framfor petidin som smertestillende i forbindelse med fødsler. Det virker ikke raskere, virker ikke bedre og har ikke mindre bivirkninger. Teoretisk skulle den nyfødte profitere på den korte halveringstiden til meptazinol sammenlignet med petidin, men i denne studien med 1100 fødsler, kunne dette ikke påvises verken ut i fra behov for rescucitering, Apgar score, vektforhold de første 5 dager (reflekterer den nyfødtes sugeevne), eller hyppighet av neonatal ikterus.
I tillegg konkluderer forfatterne med at studien også viser at man kommer til kort når det gjelder å gi de fødende god analgesi med petidin i.m., noe som altså er rutine de fleste steder. Det finnes også andre data som viser at petidin har langt flere ugunstige effekter på det nyfødte barnet enn det morfin har (8).
Konklusjonen på de kliniske kontrollerte studier som er gjort på dette området må bli at det ikke finnes holdepunkter for at meptazinol er bedre enn petidin ved bruk som smertestillende ved fødsler.
Som antydet innledningsvis er vel heller problemstillingen nå om denne "måten" å angripe fødselssmerter på, er den riktige, og om man skal fortsette å gi petidin til fødende. Det er gode holdepunkter for at det er først og fremst en sedativ effekt petidin har på fødende, og at den forventede smertestillende effekt mangler. Vi viser ellers til Matheson og Nylanders artikkel fra Tidsskr Nor Lægeforen 1999 (5).
Referenser:- Nicholas ADG, Robson PJ. Double-blind comparison of meptazinol and pethidine in labour. Brit J Obst Gyn 1982; 89; 318-22.
- Jackson MBA, Robson PJ. Preliminary clinical and pharmacokinetic experiences in the newborn when meptazinol is compared with pethidine as an obstetric analgesic. Postgraduate Medical Journal 1983; 59; 47-51.
- Sheikh A, Tunstall ME. Comparative study of meptazinol and pethidine for the relief of pain in labour. Brit J Obst Gyn 1986; 93; 264-9.
- Morrison CE, Dutton D, Howie H, Gilmour H. Pethidine compared with meptazinol during labour. Anaesthesia 1987; 42; 7-14.
- Matheson I, Nylander G. Skal vi fortsatt gi petidin til fødende? Tidsskr Nor Lægeforen 1999; 119: 234-6.
- Hoskin PJ, Hanks GW. Opioid agonist-antagonist drugs in acute and chronic pain states. Drugs 1991; 41; 326-44.
- Osler M.A double-blind study comparing meptazinol and pethidine for pain relief in labour. Eur J Obstet Gyn Reprod Biol 1987; 26; 15-8.
- Wittels B, Glosten B, Faure EAM, et al.Postcesarean analgesi with both epidural morphine and intravenous patient-controlled analgesia: neurobehavioral outcomes among nursing neonates. Anesth Analg 1997; 85: 600-6.
