Nedtrapping av citalopram, hvordan unngå bivirkninger
Fråga: En pasient er redd for å seponere citalopram (Cipramil) fordi han er redd ubehagelige bivirkninger som han har hørt kan arte seg som "lyn" og er redd for smerten. Er det tilfelle at slike bivirkninger kan oppstå ved seponering, i tilfelle hvordan kan man best unngå dette?
Svar: "Seponeringssyndrom" ved bruk av SSRI-preparater er godt beskrevet i litteraturen. Vanligvis kan det arte seg som nummenhet og følelse av "elektriske støt" i ben og armer, samt nakke- og hoderegionen. Dessuten følelse av hodepine, svimmelhet, uro, kraftløshet, tremor, søvnvansker, kvalme og oppkast. I tillegg er det beskrevet irritabilitet og angst. Det er litt avhengig av hvor lenge pasienten har brukt medikamentet. Syndromet forekommer relativt hyppig hos pasienter som har brukt medikamentene mer enn åtte uker. Plagene er vanligvis milde og kortvarige, men kan gi opphav til bekymring. Ved akutt seponering vil en av tre pasienter oppleve symptomer på seponering. Seponeringssyndrom er beskrevet ved bruk av alle SSRI-preparatene (1-4).
De biologiske mekanismene som gir opphav til syndromet er ikke fullstendig klarlagt. Man tenker at plutselig fall i serotonin-konsentrasjonen i synapsene når det over tid har blitt nedregulering av reseptorer, kan være en mulig årsak (3, 4).
Plagene kan gi opphav til unødig bekymring for somatisk sykdom. Dessuten kan plagene lett forveksles med symptomer på depresjon, spesielt hvis søvnløshet, tiltaksløshet og nedsatt stemningsleie preger sykdommen. Det er imidlertid de fysiske symptomene som preger bildet av seponeringssyndrom (2-4).
Hvilke råd gir man så til pasienten? Plagene er vanligvis milde og forbigående, og god informasjon til pasienten vil ofte være tilstrekkelig. Det kan være vanskelig å skille mellom seponeringssyndrom og symptomer på depresjon. Derfor er det lurt å bruke et MADRS-skjema for å anslå graden av depresjon, både ved beslutning om seponering og ved kontroller de nærmeste ukene etter seponering. Syndromet oppstår vanligvis innen én uke etter seponering og forsvinner som regel spontant i løpet av 1-3 uker. Hvis pasienten er mye plaget, kan plagene raskt lindres ved å gjeninnsette det opprinnelige SSRI-medikamentet. Det er mulig å unngå symptomene ved å gradvis trappe ned citalopram-terapien over minst fire uker. Et råd kan være å trappe ned med 25% hver 2. uke til man har nådd en dose på 10 mg daglig. Det kan i noen tilfeller være hensiktsmessig å gå over til et medikament i miksturformulering for å få tilstrekkelig langsom nedtrapping. En annen mulighet er å sette inn et annet medikament i samme gruppe med lengre halveringstid, for eksempel fluoksetin, og så trappe dette gradvis ned. Bare i sjeldne tilfeller er det nødvendig med symptomatisk behandling i form av smerte- eller kvalmestillende (1-4).
Referenser:- RELIS database 2001; spm.nr. 327, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)
- RELIS database 2001; spm.nr. 1650, RELIS Vest. (www.relis.no)
- Fagan M. Seponeringssyndrom etter bruk av selektive serotoninreopptakshemmere. Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 913-14
- Castberg I. Seponeringssyndrom etter behandling med antidepressiver. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 2493-4