Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Leverbivirkning av akamprosat (Campral)



Fråga: En pasient har brukt akamprosat (Campral) i to uker og ble innlagt i sykehus på grunn av patologiske leververdier. Kan akamprosat være levertoksisk?

Svar: Levertoksisitet er ikke nevnt i produktomtalen (SPC) (1) heller ikke i monografien for Campral i den medisinske dokumentasjonsdatabasen Drugdex (2). Søk i WHO´s bivirkningsdatabase* viste at noen har mistenkt leverpåvirkning av akamprosat tidligere (3). Økning i ulike typer leverenzymer og hepatitt er nevnt. RELIS har anbefalt legen å melde tilfellet som en mistenkt bivirkning. Søk i Drugline viser to utredninger som omhandler leverpåvirkning av akamprosat, hvorav den ene omtaler stigning av ALAT og GT en måned etter at akamprosat ble påbegynt men sammenhengen er svært usikker (4). Den andre beskriver hepatisk encefalopati som en toksisk reaksjon som kan ha en viss teoretisk interesse, men sannsynligvis ikke klinisk (5). Søk i PubMed og EMBASE fant fram til en artikkel som beskriver testresultater fra en sammenlikningsstudie ("the COMBINE study") mellom naltrekson og akamprosat. Effekten på alkoholavhengighet av naltrekson alene, akamprosat alene eller i kombinasjon viste ingen forskjell i lever- eller nyretoksistet. Organtoksisitet var innen forventede og akseptable grenser (6).

Konklusjon
Det er en teoretisk mulighet for at leverpåvirkningen hos denne pasienten kan ha sammenheng med akamprosat som var brukt i 14 dager da symptomene oppstod. Det er imidlertid viktig å få flere opplysninger om hendelsesforløpet, andre samtidige sykdommer, resultater av undersøkelser og inntak av andre legemidler som eventuelt også kan påvirke leveren. RELIS oppfordrer til å melde tilfellet.

*) WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at dataene ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet eller dokumenterer en sikker sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Campral. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 09.06.2004).
  2. Klasco RK (Ed): Campral (Drug Evaluation). DRUGDEX® System (electronic version). Thomson MICROMEDEX, Greenwood Village, Colorado, USA. Available at: http://www.thomsonhc.com (27. juni 2007).
  3. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase, søk 27. juni 2007.
  4. Drugline database (Sverige) 1998; spm.nr. 15537.
  5. Drugline database (Sverige) 1999; spm.nr. 16141.
  6. COMBINE Study Research Group. Testing combined pharmacotherapies and behavioral interventions for alcohol dependence (the COMBINE study): a pilot feasibility study. Alcohol Clin Exp Res. 2003;27(7):1123-31