Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Dikloracetat ved brystkreft og interaksjon med paklitaksel.



Fråga: Pasient har malign brystkreft og behandles med paklitaksel (Taxol). Pårørende har funnet noe informasjon om dikloracetat og vurderer å forsøke dette. Foreligger det noen vitenskaplig dokumentasjon på dette stoffet ved brystkreft, og er det eventuelt interaksjonsproblematikk med pasientens paklitakselbehandling?

Svar: Informasjonen om dikloracetat (DCA) stammer fra Department of Medicine, University of Alberta (1). Omtalen av dikloracetat fikk mye oppmerksomhet etter en publikasjon i New Scientist (2). Denne artikkelen baserer seg på en studie i kreftcellelinjer og implanterte lungetumorer i rotter publisert i Cancer Cell med forfattere blant annet fra University of Alberta (3).

Den ene publiserte studien angir at DCA stimulerer glukoseoksidasjon i mitokondrier, et prinsipp som har vært benyttet i terapeutisk sammenheng ved melkesyreacidose da det reduserer laktatproduksjon. I følge forfatterne fungerer DCA mot kreft via to mekanismer som begge induserer apoptose (celledød): depolarisering av mitokondrienes membranpotensial som gir økt frisetting av proapoptotiske mediatorer og økt uttrykk av spenningsstyrte kaliumkanaler (Kv-kanaler) i mitokondriene. I studien fant man ingen påvirkning av friske celler (3).

I sin siste oppdatering på University of Albertas hjemmeside for DCA 1. juni 2007 opplyser en av forfatterne at "Det er flere unike forhold ved kreftpasienter (...) som gjør at man ikke kan ekstrapolere fra andre tilstander. Derfor må eksta forsiktighet utvises i forhold til å finne en optimal dose [for DCA]." Han skriver også at "Prosessen med å ta et legemiddel fra dyreforsøk til kliniske forsøk [på mennesker] tar noen år" (1). Han viser også til en artikkel i Science STFK som finner resultatene deres interessante, men også understreker at DCA er vist å ha toksiske effekter på perifere nerver (4), noe som bekreftes av andre (5).

Mekanismen for DCAs perifere nevrotoksisitet er studert i cellelinjer og rotter, og det er vist at DCA gir en doseavhengig demyelinisering av perifere nerver ved konsentrasjoner som tilsvarer plasmakonsentrasjonen hos pasienter som behandles med 50 mg/kg (dosering benyttet ved melkesyreacidose). Demyeliniseringen er trolig reversibel ved seponering av DCA (6).

I to av Natures tidsskrifter er DCA nylig kommentert (7, 8). Det uttrykkes bekymring for pasienter som selvbehandler seg med DCA og konsekvenser dette kan få for pasientene, samt for den videre forskningen (7). Det understrekes at et av problemene med DCA er at stoffet er velkjent og ikke kan patenteres, slik at legemiddelindustrien ikke har vist interesse for å finansiere studier. Det poengteres også at 95% av stoffer som undergår kliniske utprøvninger for kreftbehandling aldri blir godkjent, hovedsaklig på grunn av manglende effekt eller uakseptable bivirkninger. For stoffer som passerer fase 1-utprøvninger for kreftbehandling er det fremdeles omtrent 90% som aldri blir godkjent (9). DCA har ikke gjennomgått kliniske utprøvninger i mennesker foreløpig.

Interaksjonsdatabaser mangler informasjon om DCA (10, 11), og vi har ved litteratursøk (i Medline og EMbase) ikke funnet noen artikler som omtaler en eventuell interaksjon mellom DCA og paklitaksel. Vi kan derfor ikke si noe om hvordan samtidig administrasjon av DCA og paklitaksel vil kunne påvirke pasientens nåværende legemiddelbehandling.

Konklusjon
Dikloracetat er et interessant stoff for forskning, men har ikke gjennomgått kliniske utprøvninger i mennesker. Det er ikke kjent hvilken dose som eventuelt vil være effektiv ved hvilke krefttyper. Det foreligger dokumentasjon på at dikloracetat gir doseavhengig perifer nevrotoksisitet, slik at bruk kan føre til skade. Det foreligger ingen interaksjonsdata for kombinasjon av dikloracetat og paklitaksel og interaksjoner kan ikke utelukkes.

Referenser:
  1. The official University of Alberta website. http://www.depmed.ualberta.ca/dca/ (22. juni 2007)
  2. Coghlan A. Cheap, "safe" drug kills most cancers. New Scientist 2007; 2587: 13.
  3. Bonnet S, Archer SL et al. A mitochondria-K+ channel axis is suppressed in cancer and its normalization promotes apoptosis and inhibits cancer growth. Cancer Cell 2007; 11(1): 37-51.
  4. Pan JG, Mak TW. Metabolic targeting as an anticancer strategy: Dawn of a new era? Sci STKE 2007; 381: pe14.
  5. Sweetman S (Ed), Martindale: The complete drug reference. London: Pharmaceutical Press. Electronic version (22. juni 2006).
  6. Felitsyn N, Stacpoole PW et al. Dichloroacetate causes reversible demyelination in vitro: potential mechanism for its neuropathic effect. J Neurochem 2007; 100(2): 429-36.
  7. Pearson H. Cancer patients opt for unapproved drug. Nature 2007; 446(7135): 474-5.
  8. Anon. Trials and tribulations editorial. Nat Rev Drug Discov 2007; 6(5): 331.
  9. Kola I, Landis J. Can the pharmaceutical industry reduce attrition rates?. Nat Rev Drug Discov 2004; 3(8):711-6.
  10. Spigset O, (red.). Drug Information Database (DRUID) http://www.interaksjoner.no/ (27. juni 2007).
  11. Baxter K, editor. Stockley's Drug Interactions. London: Pharmaceutical Press. Electronic version. (27. juni 2007).