SSRI ved premenstruelt tensjonssyndrom
Fråga: Til spm nr 1933 i 2002 konkluderes det med at SSRI kan anvendes ved uttalte plager forbundet med premenstruelt tensjonssyndrom (PMS). Er dette en anbefaling som fortsatt står ved lag? Eller er man blitt mer forsiktig med slik syklisk bruk av antidepressiva?
Svar: Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) er blitt utprøvd ved premenstruelt syndrom ved flere kliniske studier. I litteraturen brukes ofte betegnelsen premenstrual dysphoric disorder (PMDD), som er en mer alvorlig form for PMS.
Både symptomene ved PMDD og PMS er kun til stede i lutealfasen i menstruasjonssyklus. Behandlingen kan dermed begrenses til perioden mellom eggløsning og første menstruasjonsdag for å redusere eksponeringen for medikamentet (1). Mye tyder på at det ved PMDD/PMS er ubalanse i den serotonerge aktiviteten, men mekanismen er ikke fullstendig kjent. Uansett synes påvirkningen av det serotonerge system å være forskjellig fra situasjonen ved depressive lidelser (1). For det første kommer effekten av SSRI raskt ved PMDD/PMS, vanligvis etter 1-2 dager, i motsetning til depresjoner hvor det ofte tar flere uker. Videre synes SSRIene bare å ha effekt når de administreres i lutealfasen ved behandling av PMDD/PMS (1).
De fleste SSRI som er markedsført i Norge har vært utprøvd i kontrollerte studier ved PMDD/PMS. Dette gjelder både fluoxetin, sertralin, paroxetin og citalopram. Det finnes også dokumentasjon for å behandle PMDD/PMS med venlafaksin. I USA har legemiddelmyndighetene (FDA) godkjent både sertralin, fluoxetin og paroxetin som behandling for PMDD.
I en oversiktsartikkel fra 2004, siteres en artikkel hvor effekten av sertralin (dosert i lutealfasen) er sammenliknet med placebo (1). Forskjellen mellom gruppene var signifikante, og sertralindosen varierte mellom 50-100 mg/døgn. Det er også gjort en dobbel blind studie hvor en har sammenliknet kontinuerlig dosering av sertralin, mot dosering kun i lutealfasen. Studien viste ingen signifikante forskjeller i effekt mellom behandlingene (1). Bivirkningsfrekvensen var også lik i de to gruppene, og ingen opplevde seponeringsbivirkninger i den medikamentfrie fasen (1). Det er også blitt forelsått at en ved intermitterende behandling med SSRI reduserer risikoen for utvikling av toleranse (2). Imidlertid er det noen kvinner som opplever bivirkninger hver gang de starter opp med ny behandling, og for disse synes et kontinuerlig behandling å være det beste.
I en annen studie fra 2006 ble tre doseringsregimer med sertralin sammenliknet. Gruppen som ble dosert intermitterende i lutealfasen med sertralin (25 eller 50 mg/døgn) fikk en signifikant forbedring av sine symptomer sammenliknet med placebo. Kontinuerlig dosering, og dosering som startet ved symptomstart, gav også symptombedring (3).
Konklusjon Det anbefales intermitterende behandling med SSRI kun i lutealfasen ved behandling av PMDD/PMS. De fleste SSRI'er er utprøvd i studier på indikasjonen PMDD/PMS, men sertralin, fluoxetin og paroxetin synes å ha best dokumentert effekt.
Referenser:- 1. Freeman E.W, Luteal Phase Administration of Agents for the Treatment of Prementrual Dysphoric Disorder. CNS Drugs 2004;18: 453-468
- 2. Eriksson E, Serotonin reuptake inhibitors for the treatment of premenstrual dysphoria. Int Clin Psychopharmacol 1999; 14 Suppl. 2:27-33
- 3. Korstein SG, Low-dose sertralin in the treatment of moderate-to-severe premenstrual syndrome: efficacy of 3 dosing strategies. J Clin Psychiatry. 2006;67:1624-32