Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Kloksacillin, hevelse og etterfølgende plager etter ekstravasal infusjon.



Fråga: I forbindelse med et operativt inngrep og profylaktisk intravenøs antibiotika-behandling fikk pasient kloksacillin (Ekvacillin), som gikk ekstravasalt på høyre håndrygg. Pasienten fikk en svær hevelse og ble i følge pasienten selv et døgn lengre på sykehuset på grunn av denne reaksjonen. Nå, flere måneder senere plages pasienten fremdeles med smerter, prikking i området og i tillegg det som av pasienten oppleves som kraftsvikt. Ved undersøkelsestidspunktet var det ikke hevelse, men pasienten opplever tidvis hevelse i området. Finnes det en forklaring på dette?

Svar: Kloksacillin skal gis intravenøst, men har i dette tilfellet gått ekstravasalt. En av de mulige årsakene til pasientens plager kan være at vevet i området rundt injeksjonsstedet er skadet. Når en infusjon går ekstravasalt anbefales det at man trener armen, eller i dette tilfelle hånden i umiddelbar etterkant. Man må observerer injeksjonsstedet i flere uker etterpå fordi en nekrose kan komme i ettertid. Hvis vevet er skadet og gir plager kan det affiserte vev fjernes operativt (1).

Kloksacillin fordeler seg godt til de fleste vev og kroppsvæsker og har en meget lav toksisitet. Kloksacillin regnes ikke for den av betalaktamene med den verste bivirkningsprofil, men man vet at bivirkninger kan forekomme. En av de vanligste bivirkninger ved intravenøs injeksjon av antibiotika er infusjonstromboflebitt og dette kan være en annen mulig årsak til pasientens plager (2). Man kjenner ikke helt patogenesen til infusjonstromboflebitt, men det ser ut til å bestå av en akutt steril inflammasjon som i noen tilfeller etterfølges av en trombedannelse (3, 4).

De plagene pasienten beskriver kan også tyde på en nerveskade og RELIS oppfordrer derfor til at pasientens henvises til en nevrolog for videre utredning.

Hvis pasienten får varige men av den mottatte behandlingen oppfordrer RELIS til at man skriver en bivirkningsmelding på hendelsen, da varig men anses som en alvorlig bivirkning. Meldeskjema finnes på www.relis.no

Konklusjon
RELIS mener at ekstravasal infusjon av kloksacillin ikke kan utelukkes som mulig årsak til pasientens plager. Selv om kloksacillin anses som lite toksisk, kan det forekomme bivirkninger ved bruk av legemidlet i vanlige konsentrasjoner. RELIS mener derfor at man må utrede pasienten for en eventuell infusjons tromboflebitt.

Den påståtte kraftsvikten, smerter og prikking tyder på en nerveskade. Det tilrådes derfor nevrologisk tilsyn for å få disse plagene objektivert.

Referenser:
  1. Myhr K. Legemidler til intravenøs infusjon og injeksjon 1997; 3.utg.: 8.
  2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Cloksacillin. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 28. september 2006).
  3. Lanbeck P, Odenholt I et al. Antibiotics differ in their tendency to cause infusion phlebitis: A prospective observational study. Scand J Infect Dis 2002; 34 (7): s. 512-9.
  4. Lanbeck P, Odenholt I et al. Dicloxacillin: A higher risk than cloxacillin for infusion phlebitis. Scand J Infect Dis 2002; 35 (6-7): s. 397-400.